Vadedammen i nord | Huldreberget | Østensjø gård: Smia | Østensjø gård: Låven på Søndre gård | Østensjø gård: Drengestua | Bølerbekken | Tallberget | Husmannsplassen Bakken | Oldtidsveien | Langerudbekken |
Sted: ved nordvestre hjørnet av låven på søndre Østensjø gård
I Håkon Håkonssons saga beskrives et slag i 1222 mellom birkebeinerne og ribbungene. Ribbunghøvdingen Audun Austansjor falt i slaget. Det er derfor rimelig å anta at Østensjø gård var en storgård med innflytelse på denne tiden.
Østensjø gård hadde fast bosetting gjennom svartedauen. I løpet av 1300-tallet kom Østensjø gård inn under kirken.
Fra reformasjonen i 1536 til 1660 var Østensjø i kongens eie. I 1656 ble Østensjø delt i to selvstendige gårder, og bygslet bort hver for seg.
Gården var i Arnebergslektens eie i over 70 år fra kongen solgte den i 1658. Kjent eiernavn fra denne perioden er Anna Colbjørnsdatter som gjorde seg bemerket i krigen mot Karl 12. i mars 1716. I 1868 ble gården solgt på tvangsauksjon til Thomas J. Heftye. Han skilte ut skogen og solgte resten videre til Halvor Tveter, eieren av Søndre Østensjø.
Søndre Østensjø kom også i Arnebergslektens eie fra 1666 etter salg fra kronen. Gården var på slektens hender i over 50 år inntil brukeren Haagen Jenssøn i 1719 kjøpte gården. Flere kjente osloborgere eide gården frem til Halvor Haagenssøn Tveter kjøpte den i 1838. Det ble odelsgutten Haakon som kom til å føre farens jordbrukstradisjoner videre. I 1875 kjøpte han begge Østensjøgården av sine foreldre.
Haakon Tveter var sterkt engasjert i kommunalpolitisk tjeneste. Han var medlem av Aker kommunestyre i en 30-årsperiode, fra 1881-1889 som ordfører. Haakon Tveter representerte Akershus fylke på Stortinget fra 1889-1891. Haakon Tveter døde i 1930, 86 år gammel, men gården ble fortsatt værende i slekten. Etter 160 år i familiens eie, solgte Halvor Tveters etterkommere gården til familien Solbakken i 1997.