Jevnstor rygg og gattfinne langt bak på kroppen, bred lang snute Gjedda kan i ekstreme tilfeller bli nesten 2m lang og veie 20 kg. Utbredt over hele Europa, og trivs i grunne vegetasjonsrike vann og elver. Kjent som en glupsk predator som spiser mange andre fiskearter. Individer som er blitt 30 år er kjent. Gjedda er utmerket matfisk, men ikke i Norge mest utnyttet til sportsfiske.
Høy og sammentrykt kropp, piggstråler i fremre del av ryggfinnen, rødoransje buk- og gattfinne. Kan bli 50 cm. Hannen sjelden mer enn 0.5 kg. Finnes i mesteparten av Europa og østover til Sibir. Stimfisk. Tilpasningsdyktig, finnes i både sure og næringsrike vann. Som liten spises mest plankton, og går seinere over til krepsdyr og noen ganger ørretyngel. Velsmakende matfisk og viktig sportsfisk på landsbasis. Populær hos isfiskere.
Slank høyrygget. Rød iris på øyet, butt snute med tykke lepper. Sølvgrå kropp med rødlige finner. Opptil 40 cm, og 1 kg, men vanligvis 10-20 cm) Utbredelse i det nordlige Europa og øst til det Kaspiske hav. I Norge; vanlig på østlandet nord til Tynset, vest til Drammenselva. Kan gå i brakkvann. Stimfisk som lever av insektlarver, krepsdyr, snegler og planter. Ikke viktig matfisk, men viktig som føde for gjedde.
Høy og sammentrykt, typisk karpefisk. Opptil 45 cm, 3,5 kg, men i Norge sjelden over 15 cm. Finnes i mesteparten av Europa og østover til Kina. Mange bøker nevner at forekomster i Norge er utsatt. Det foreligger derimot klare indiser på at også denne arten, som så mange andre fiskearter vi finner i Norge idag, invandret fra øst dengang Østersjøen strakk seg langt inn i dent som nå er Sverige. Arten foretrekker stille vann med rik vegetasjon. Arten tåler lavt oksygeninnhold og kan redusere aktiviteten til et minimum om vinteren, uten at den går helt over i dvale. For Østensjøvannets del, hvor det er nok oksygen, er karussen aktiv hele året. Føden består av smådyr, insekter, insektlarver og planter. Kan bli gammel (opptil 40 år). Ingen betydning som matfisk, men brukes noe til agnfisk.