Renere Østensjøvann: Renseparker og andre tiltak

Overingeniør Terje Wold, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten

Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune har på oppfordring fra Byrådsavdeling for miljø- og samferdsel (MOS) laget en tiltaksplan for forbedring av vannkvaliteten i Østensjøvann. Resultatet er beskrevet i rapporten "Restaurering av Østensjøvann" og er et resultat av omfattende undersøkelse- og utredningsarbeid. Rapporten kan fås ved henvendelse til etaten.

Rapporten beskriver både forholdene i innsjøen og hvilke kilder som er viktigst for tilførsler av forurensninger (næringsstoff) og tiltak for å bedre vannkvaliteten. Nedenfor er resultatene av undersøkelsene og de foreslått tiltak beskrevet.

Forhold i innsjøen og nedbørfelt.

Østensjøvannet er av natur næringsrikt, men tilførsler fra menneskelige aktiviteter har gjort vannkvaliteten i innsjøen svært dårlig. Innsjøen mottar i dag mindre forurensning enn før (figur 1) men den er fremdeles en av Norges mest næringsrike innsjøer. Skal vannkvaliteten bli bedre må den ytre fosforbelastningen på Østensjøvannet reduseres betydelig. Reduksjonen av tilførsler som er oppnådd hittil, er ikke tilstrekkelig.

Figur 1. Transport av fosfor og nitrogen i tilløpsbekkene til Østensjøvann

Undersøkelser av bekkene og avløpsnettet viser at det er mange lekkasjer og feil på kloakknettet og at en stor andel av de ytre tilførslene av næringsstoffene kommer derfra. Men ikke en helt ubetydelig andel kommer via avrenning fra gater. Det er også kjent at gjødsling av parker og hager kan gi store tilførsler av næringsstoff.

Figur 2. Kartet viser nedbørsfeltet til Østensjøvann med blå bekker og svarte overvannsledninger ("bekker i rør").

Også nærområdet forurenser Østensjøvann. Vann som renner på overflaten fører fuglemøkk, matrester og jord ut i innsjøen som er god næring for plantene.

Figur 3. Fosforkonsentrasjoner i prøver tatt i august-september

I innsjøen og langs kantene er vegetasjonen kartlagt og den viser at flytebladvegetasjonen er redusert betraktelig de siste 40 årene, mens algemengden har økt.

I grunne innsjøer som Østensjøvannet konkurrerer undervannsvegetasjonen med planteplanktonet. Et av stadiene vil dominere og det skal det mye til før det skifter over til det andre stadiet. I perioden 2000-2001 fikk vi et slikt skifte i Østensjøvann til total dominans av vasspest. Så store mengder vasspest ser ikke innbydende ut, men det tyder på at vannkvaliteten er blitt noe bedre som et resultat av de tiltak som er gjort for å begrense tilførslene.

Den dårlige vannkvaliteten påvirker også fiskesamfunnet som består av abbor, gjedde, mort og karuss. Fisketettheten er lav og er begrenset av andre faktor enn næring, som oksygensvinn og giftproduserende blågrønnalger. Oksygensvinnet sammen med høy pH fører til store interne tilførslene av næringsstoff .

Kanalene i Bogerudmyra og Klopptjern fungerer som et viktig fristed for flere arter som har blitt borte i selve Østensjøvannet. Disse kan vandre ut i Østensjøvann igjen når forholdene blir bra nok. Det er også registrert flere rødlistearter i Bogerudmyra.

De resultatene som har fremkommet i prosjektet viser at forholdene i Østensjøvannet er ustabile, også på lang sikt. De ytre fosfortilførslene er fortsatt for høye, og må trolig reduseres med ca 70 % før en varig forbedring av vannkvaliteten i innsjøen kan forventes. Det er lagret mye fosfor i sedimentet, og potensialet for fosforfrigjøring er stort. En rask forbedring av tilstanden i Østensjøvannet kan ikke forventes, men det er viktig at de tiltakene som settes inn snur utviklingen i en positiv retning.

Foreslåtte tiltak

Med bakgrunn i de aktivitetene som er gjennomført i prosjektet har VAV utarbeidet et forslag til videre arbeid.

• Stoppe tilførsler av kloakk. VAV har allerede startet med å spore opp feil og lekkasjer samt å få disse rettet. Vi vil også undersøke ledningsnettet ytterligere for å finne de ledningene som lekker og rehabilitere disse.
• Våtmarker. Det vurderes å anlegge våtmarker/renseparker i utløpet av bekkene. Disse kan ha god renseeffekt både på overflateavrenning til bekkene og kloakktilførsler. De mest aktuelle stedene er Smedbergbekken og Bølerbekken.
• Figur 4. Prinsippskisse av en våtmark/rensepark.
• Gjenåpne bekker. Vurdere å gjenåpne bekker og hindre at bekker legges i rør for å øke selvrensingen.
• Tilplanting Overflateavrenning fra områdene rundt Østensjøvann, spesielt fra fugl, er et problem. Det er foreslått å reetablere kantvegetasjon, endre turveisystemet, samt redusere andelen nærliggende plenarealer. Det vil også bli oppfordret til å begrense mating av fuglene. Friluftsetaten er i gang med flere av disse tiltakene.
• Infiltrasjon o.a.. Gjennom mange år er har avrenningsforholdene for regnvann rundt innsjøen forverret seg ved at vannet nå i stor grad kommer i store mengder på kort tid. Ved å øke den lokale overvannsdisponeringen (infiltrasjon o.a.) vil vannmengden kommer jevnere og forurensningen blir mindre.
• Økt vanngjennomstrømning. Oppsalbekken skal tilbakeføre til Østensjøvann når vannkvaliteten er god nok. Det er søkt konsesjon for å fortsette med å overføre vann fra Nøklevann til Østensjøvann.
• Sedimentet. Vurdere å stabilisere sedimentet kjemisk for å hindre utlekking av næringsstoffer til vannet.

Til slutt er det viktig å øke kunnskapen om Østensjøvann hos forvaltere og publikum slik at alle tiltak blir mest mulig effektive og at man unngår skader på grunn av mangel på kunnskap og informasjon.

Hvordan skal dette gjennomføres?

En del av tiltakene som anbefales er det naturlig at VAV tar initiativ til å gjennomføre og vi har startet med en del av dem. Andre tiltak ligger utenfor VAVs ansvarsområde, og Friluftsetaten har tatt tak i de forslag som hører inn under deres arbeidsområde.

Vann- og avløpsetaten og resten av kommunen vil gjøre det vi kan for å få gode forhold i Østensjøvann, men det vil ta tid. Både for de planlegging og gjennomføring tar tid, men ikke minst fordi Østensjøvann er et tregt system som bruker lang tid på gi respons.