Bekjempelse av russekål

Russekål (Bunias orientalis) er en flerårig plante i korsblomstfamilien. Den kan bli opptil en meter høy og har en kraftig pælerot som kan gå 1,5 meter ned i jorden. Østensjøvannets Venner har som mål å bekjempe russekål i miljøparken med tilstøtende arealer. Russekål må ikke kastes i komposten, men leveres til forbrenning.

Planten kommer opprinnelig fra Sørøst-Europa og Vest-Asia, som omfatter Russland, derav

navnet. Til Norge kom planten sannsynligvis via kornimport fra Svartehavsområdet. Russekål har et stort invasjonspotensial og er oppført på Fremmedartslista med status svært høy risiko, da den kan fortrenge stedegne arter.

Arten har meget stor frøproduksjon, og sprer seg i tillegg med jordstengler. Etablerer seg raskt på tidligere jordbruksmark, langs vei, jernbane (T-bane) og ulike typer skrotemark. Frøene spres lett over store avstander ved at de fester seg til kjøretøy. Til tross for alt det negative, er russekål spiselig. Unge blader har en mild kålsmak og kan brukes i salater, mens blomsterknoppene kan tilberedes som brokkoli.

Tidligere var russekål utbredt langs Østensjøveien.

Russekål, fjernet av Dugnadsgjengen til Østensjøvannets Venner, er forseglet i plastsekker. Etter avtale med kommunen hentes sekkene til forbrenning.