Søk

De 8 kvigene fra Bygdø Kongsgård som har beitet på jordstykket Vassenga er nå flyttet til Kvernjordet, jordet mellom Østensjøveien og Eterveien. Dette er et større jorde med bedre beiteforhold. Kuene har lett adgang til Bølerbekken som går gjennom løvskog med svalende skygge. Kuene er lett å se fra både Østensjøveien og Eterveien. Da bildet ble tatt hadde fem av kuene søkt skygge i løvskogen ved Bølerbekken.

8 kviger fra Bygdø Kongsgård beiter nå på jordstykket Vassenga nord for Bølerbekken. Kvigene ble sluppet tirsdag 1. juli. Som varslet i vår melding 20. juni skal beitet alternere mellom tre jordstykker der det er satt opp gjerder. Det er beiteforholdene som bestemmer når dyrene flyttes. På gjerdet ved Vassenga er det en plakat om dyr på beite med kontakttelefoner til Bygdø Kongsgård. Den øverste hvite ledningen er strømførende. Kvigene beiter gjerne helt inntil turveien.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen ved Østensjøvannet naturreservat. Leder i Østensjøvannets Venner, Amund Kveim til venstre. Østensjøvannets Venner hadde søndag 29. juni besøk av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Han og representanter for det lokale partilaget ble guidet rundt vannet av leder og nestleder i Østensjøvannets Venner, Amund Kveim og Finn A. Gulbrandsen. Temaer som ble fremhevet var bl.a.: artsrikdom og variasjon i naturtyper samt vern av rødlistearter. Omfattende skjøtsel drives av foreningens dugnadsgruppe som et supplement til det stat- og kommune utfører. Kampen mot fremmede arter, der russekål ble spesielt omtalt, har gjennom flere år vært drevet intensivt. Mikroplast og salt fra veier, særlig via tilførselsbekkene, ble nevnt som et forurensningsproblem. Utbyggingspresset i området er stort, særlig fremhevet av Amund Kveim. Turen ble avsluttet ved Besøkssenter våtmark Oslo på Bakkehavn gård, der dyreeier Lise Hartviksen fikk vist frem beitedyrene til statsråden. Statsråden takket for turen og all informasjon han fikk om reservatet og miljøparken. Han la vekt på at det er viktig å kjenne til områdets kvaliteter når saker melder seg på statlig plan, eller i kontakt med Oslo kommune. Dyreeier Lise Hartviksen har lokket beitedyrene på Bakkehavn inntil gjerdet der klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen får orientering om driften. Statsråden og representanter for det lokale partilaget ved beiteområdet på Bakkehavn.

Med ATV kjørte Jon Stabekk langs gjerdestolpene og rullet ut HT gjerdenetting på Kvernjordet. Hans to medhjelpere festet nettingen til gjerdestolpene. Statsforvalter har tatt initiativ til å sette ut beitedyr, 8 kviger fra Kongsgården på Bygdøy, på tre felt i sør ved Østensjøvannet. Før dyrene slippes på beite settes det nå opp gjerder ved de tre feltene. Det ene feltet er fra lekeplassen til Bølerbekken, kalt Bakkejordet. Her kan det alternativt bli sau. Det andre feltet fra Bølerbekken og nordover til turveien, kalt Vassenga. Tredje felt er på østsiden av Østensjøveien, det som kalles Kvernjordet. Dyrene vil veksle mellom feltene, alt etter beiteforholdene. Hensikten med beitedyrene er å holde vegetasjonen nede samtidig som det er et innslag av landbruk, slik beitedyr var en del av driften på Østensjø går. Det er Bymiljøetaten som har ansvar for de økologiske forhold. Vi må ta forbehold om mulige endringer idet alle detaljer er ennå ikke er avklart. I tillegg settes det ut sau på et inngjerdet felt på Bogerudmyra Syd mot Rustadfeltet. Disse dyrene kommer fra samme gård i Sørkedalen som sauene på Bekkasinmyra. Alternativt kan det bli kviger. På Bakkehavn er det, som for tidligere år, tre beitedyr fra Nittedal. Stolpebankemaskinen med Jon Stabekk som banker ned gjerdestolper ved Østensjøvannet.

Bildeutstillingen er nå satt opp ved Sagene kirke. Fem mann fra Dugnadsgjengen til Østensjøvannets Venner flyttet de 8 treriggene med 32 bilder fra Åmodtbrua 23. juni. Foto: Øyvind Bondkall. Oslo Elveforum markerer 25 år med en utstilling av bilder fra 10 vassdrag med elvegrupper/venneforeninger i Oslo pluss Østensjøvannet. Det er Jørn Areklett Omre som deltar med tre bilder fra Østensjøvannets Venner, alle fra Østensjøboka. Åpningen fant sted 4. juni på en slette rett i forkant av Åmodtbrua over Akerselva. Det er 32 bilder montert på 8 trerigger, hver med fire bilder. Utstillingen skal ambulere. Siste sted blir i høst på vestsiden av Rådhuset. For bilder fra Østensjøvannet, kjøp Østensjøboka her. 8 trerigger, hver med fire bilder fra vassdrag, utstilt ved turveien langs Akerselva. Dronebilde av Østensjøvannet med byen i bakgrunnen tatt av Jørn Areklett Omre.

Byråd for miljø- og samferdsel Marit Vea besøkte Bakkehavn 12. juni. Sentralt var de tre beitedyrene som ikke er produksjonsdyr, men som også i sommer gjør en viktig jobb med å holde vegetasjonen nede, en del av urbant landbruk. Dyreeier Lise Hartviksen kalte dyrene raskt nærmere gjerdet slik at de fremmøtte fikk god kontakt. Landbrukssjef Knut Samseth fra Regionkontor Landbruk for Lørenskog, Oslo og Rælingen, er kommunenes lokale landbrukskontor og kompetansesenter for bl.a. urbant jordbruk. Leder i Aker og Oslo bondelag Nils Jørgen Brodin var også møtt opp for å anskueliggjøre at landbruk fremdeles er en næring i Oslo. Leder i Østensjøvannets Venner, Amund Kveim, orienterte om foreningens aktivitet med beitedyr, et prosjekt som startet med sauer i 2007. Uten beitedyr kan området raskt gro igjen med busker og trær, noe som kan føre til tap av åpne landskap og beiteområder. Det sparer mye arbeidstid samtidig som beiting hindrer at enkelte plantearter dominerer landskapet, noe som gir rom for et større mangfold av arter. I tillegg får unge og eldre fra byen oppleve nærkontakt med beitedyr. Amund Kveim orienterte om foreningens beiteprosjekter. Byråd Marit Vea oppnådde god kontakt med beitedyrene.

Østensjøveien starter på Helsfyr og ender i Abildsøkrysset. Deler av Østensjøveien har hatt 50 km/t, mens andre 40-grense. Nå er det blitt maksgrense på 40 km/t på hele strekket. Ved skoler skal det være 30 km/t. Det betyr at fra rundkjøringen ved Haakon Tveters vei og nordover er det nå 30 km/t langs skolegrensen. Det første strekket fra Helsfyr til Bryn fikk nedjustert fartsgrense fra 50- til 40 km/t i mars. Det andre strekket er mellom rundkjøringen ved Østensjø skole, og frem til parkeringsplassen i sørenden av Østensjøvannet. Her er det også ny fartsgrense på 40 km/t., altså strekket som går langs Østensjøvannet. Skiltoppsettingen ble ferdig i uke 24. Montering av nytt skilt nær krysset ved Eterveien. Første skilt etter rundkjøringen ved skolen er satt opp .

Det grønne gresset fikk fart på Buster, Blondi og Tjorven da de ankom Bakkehavn 27. mai. Dyrene stormet ned broen fra kvegbilen mot gresset og inn på kjente traker. Regnværet så ikke ut til å dempe verken temperament eller appetitt. Snart var dyrene samlet under trærne øverst på beiteområdet. Lise, dyreeier, var glad for at gjengen nå var på plass. Hjemme på gården var de urolige og lengtet til grønne gressganger på Bakkehavn. Ned broen gikk det i en fei. Dyreeier Lise anviste vei med Buster foran. Kvegbilen rygger inn mot grinda på Bakkehavn.

Heggspinnmøllens larver er mest aktive om våren og tidlig sommer, vanligvis fra mai til juni. I denne perioden klekkes eggene, og larvene begynner å spise heggetrærnes blader mens de spinner beskyttende nett rundt seg. Dette kan føre til at trærne ser helt innhyllet i hvitt spinn. Etter noen uker med intenst næringsinntak forpupper larvene seg og utvikler seg til voksne sommerfugler på sensommeren. Larvene er gulaktige med svarte prikker. Larvene lever i store kolonier inne i spinnet.

Slora, jordstykket nord for Vadedammen, ble av kommunens entreprenør Agaia slått 21. mai. En traktor med klippemaskin kjørte over området på kort tid. Kantklipping ble utført der det var nødvendig. Slora har i flere år vært slått av Dugnadsgjengen til Østensjøvannets Venner, men nå har altså kommunen overtatt. Det er særlig mjødurt som har dominert, en plante det var ønskelig å redusere. Ved regelmessig slått av Dugnadsgjengen, et tidkrevende arbeid med bl.a. ryddesager, har planten gått kraftig tilbake. Området ble slått helt frem til bebyggelsen i nord. Samme dag ble gresset på vollene rundt Vadedammen slått av Agaia med fjernstyrt klipper. Traktorfører og kantklipper fra Agaia slo jordstykket Slora på kort tid. Fjernstyrt klipper ble kjørt på vollene ved Vadedammen.

Parkeringsbestemmelsene er endret på p-plassen ved Østensjøvannet. Bymiljøetaten har endret parkeringsbestemmelsene på parkeringsplassen ved Østensjøvannet. Makstid på parkering på p-plassen vis-à-vis lekeplassen nær sydenden av vannet er nå 8 timer. Nye skilt er kommet på plass. Bestemmelsene om 4 timer ble påklaget til Bymiljøetaen. Det er tatt til følge og Bymiljøetaten besluttet å endre tiden til 8 timer. Det er smart å skaffe seg en parkeringsskive der man kan markere starttid på parkeringen. Skiven legges godt synlig i bilvinduet. Har du ikke p-skive, legger du en lapp i vinduet om når parkering startet. Det er også etablert ordninger som gjør at starttid også kan registreres på flere apper som f.eks. Bil i Oslo-appen.

Russekål ( Bunias orientalis ) er en flerårig plante i korsblomstfamilien. Den kan bli opptil en meter høy og har en kraftig pælerot som kan gå 1,5 meter ned i jorden. Østensjøvannets Venner har som mål å bekjempe russekål i miljøparken med tilstøtende arealer. Russekål må ikke kastes i komposten, men leveres til forbrenning. Planten kommer opprinnelig fra Sørøst-Europa og Vest-Asia, som omfatter Russland, derav navnet. Til Norge kom planten sannsynligvis via kornimport fra Svartehavsområdet. Russekål har et stort invasjonspotensial og er oppført på Fremmedartslista med status svært høy risiko, da den kan fortrenge stedegne arter. Arten har meget stor frøproduksjon, og sprer seg i tillegg med jordstengler. Etablerer seg raskt på tidligere jordbruksmark, langs vei, jernbane (T-bane) og ulike typer skrotemark. Frøene spres lett over store avstander ved at de fester seg til kjøretøy. Til tross for alt det negative, er russekål spiselig. Unge blader har en mild kålsmak og kan brukes i salater, mens blomsterknoppene kan tilberedes som brokkoli. Tidligere var russekål utbredt langs Østensjøveien. Russekål, fjernet av Dugnadsgjengen til Østensjøvannets Venner, er forseglet i plastsekker. Etter avtale med kommunen hentes sekkene til forbrenning.