Søk

< Tilbake til oversikt Nummer 51 Juni 2016 Les utgaven i PDF Innholdsfortegnelse Leder 3 Utbyggingsplanene på Oppsal gård S 4 Ny turvei på vestsiden S 5 Virveldyr observert ved Østensjøvannet i 2015 S 6 Ny natursti i miljøparken S 8 Svartehavsmåke – ny art for Østensjøvannet S 9 Damluken i Østensjøvannet – regulering av vannstanden S 10 Paring – to karakterfugler ved vannet S 11 Østensjø Skoles Musikkorps 90 år S 11 Knoppsvane – omtale og beskrivelse av den folkekjære fuglen S 13 Mitt Østensjøvann – Geir Søli ved Naturhistorisk museum S 22 Cathrine Senje 1927-2015 S 23 Langerudbekken rensepark rehabilitert S 24 Omkjøring: Bryntunnelens ombygging S 25 Utbyggingsplanene tar overhånd – naturen blir skadelidende: S 26 Luftskipet «Norge» - et 90 års minne S 31 Østmarkas Venner 50 år 1966-2016 S 32 Billeingeniører bygger biehotell S 33 Våtmarkssenteret – en suksess S 34 Løvtrefluenes hemmelige liv S 35 Dugnadsgjengen – vinterens skjøtselsoppgaver S 38 Utsikt før og etter rydding av vegetasjon S 39 Fuglene i Østensjøområdet miljøpark gjennom 2015 S 40 Østensjøbanen rehabilitert - hvor ble det av overvannet? S 41 Rognerudskogen – natur og kulturkvaliteter S 43 Tanker ved vannet S 45 Ruskenaksjonen og Østensjø skole S 46 «Karl 12s hule» ved Østensjøvannet S 47 Forrige Neste

< Tilbake til oversikt Nummer 27 Juni 2004 Les utgaven i PDF Innholdsfortegnelse Leder - Østensjøvannet 3 Minna Wetlesendagen 3 Om 10 år stenger kranene 4 Åpning av "Østensjø lokalhistoriske bilder" 5 Ny fugleart:Grønlandsmåke 6 Styret i Østensjøvannets Venner 2004/05 7 "Kan De si meg veien til Østensjøvannet?" 8 Cathrines hjørne:Vognmann Anton Olsen 14 Karnappmannen, del 7 16 Artspresentasjon: Hvitkinngås 19 Østensjødagen 29.august 2004 23 Spissnutefrosk i Vadedammen 23 Minna Wetlesens "Husholdningsbog" 24 Da Østensjøvannet ble til 25 Gyldendals store fugleguide 26 Hvor stammer gjessene fra? 27 Ny idrettshall ved Manglerud 28 Grågås ved Østensjøvannet 29 Lurengrim eller kaffeposen som ble borte 31 Østensjørusken 2003 31 Utvalgte bilder fra Østensjøvannet 32/33 Undervisningsopplegg på nettet 34 Huset på parkeringsplassen 34 Stokkmaur 35 Byduer og NOF 35 Totalrapport fugler 2002 36 Gammel kulturmark 40 Mitt Østensjøvann 44 Eggpunktering ved Østensjøvannet 46 Nye rør i Smedbergveien 48 Fra Østmarkseteren til Bølergård 48 "Elvelangs" nybok 49 Fra Bryn til Kværner 50 Påskeøya 51 Forebygging av erosjon 51 Islandshester ved Østensjøvannet 52 Smånytt 53 FNs biomangfolddag 18.mai 2004 54 Rydding på Abildsø gård 54 Oljesøl ved Bogerudmyra 55 Oslo bys kultur-og kunstnerpris 55 Anni og Lukas 55 Horndykker på bestilling 56 Avslutning av FNs ferskvannsår 56 Flere dyr på Abildsøgård 57 Duetårnet veltet 57 Byggevirksomhet 57 Totalrapport fugler 2003 58 Enda en øy 59 Pattedyr ved Østensjøvannet i 2002/03 60 "Vedrørende gjødsel og urin fra grisehold" 62 Nytt gjerde ved Abildsøgård 62 Portretter av Emil Ferdinand von Trepka og hans kone Gurine Marie Storm 64 Forrige Neste

< Tilbake til oversikt Nummer 38 Desember 2009 Les utgaven i PDF Innholdsfortegnelse Leder; Manglende tiltak ved vannet, s. 3 Samarbeid gir resultater, s. 3 Norges største -fjernvarmeprosjekt ferdig, s. 4 Pælet bordgang - et miljøtiltak fra Hafslund, s. 6 Sensasjonelt funn av åkerrikse, s. 7 Storsatsing på nytt fotomagasin, s. 7 Kunst til folket - malerisamlingen til Harry Fett på Christinedal, s. 8 Trefelling langs Østensjøveien, s. 11 Landemerket som falt - trevelt ved Bølerbekken, s. 11 Broen i Valborgs vei - holder i 100 nye år, s. 12 Stillits - fargeprakt i vintermørket, s. 13 Alna i fakkellys, s. 14 Grasrotandelen, s. 14 Høyspentkabler fra Østensjøveien til Manglerud, s. 15 Odd Frode Ulbrandt - nekrolog, s. 15 Kunstgressbane på Abildsøfeltet, s. 16 Elveadopsjon på Abildsø skole, s. 17 Østensjø kunstkart, s. 18 Emir og Ponni - hester på Bakkehavn, s. 19 Karnappmannen del 14 (komplett versjon, inkl. fotnoter), s. 20 Ny grøntplan for Oslo, s. 26 Eventyret om Hovinbekken, s. 28 Alna miljøpark - en sak for Østensjøvassdraget, s. 30 Nytt fra Oslo Elveforum, s. 33 Cathrines hjørne: Om veinavn, s. 34 Klopper lagt ut, s. 37 Østensjødagen 2009, s. 38 Farvel til «gamle-kirken» på Bøler, s. 40 Bydelsdager med mange aktiviteter, s. 42 Deichmanske bibliotek på Oppsal 30 år, s. 43 "Vassvesenet" på Sarabråtan, s. 43 Fest og bokslipp - Trolltun 50 år, s. 44 Dumping av hageavfall er ulovlig - Almedalen, s. 46 Bølerbekken med forsterket utløp, s. 48 Asfaltering av Østensjøveien, s. 48 Motorikkbane for de yngste, s. 49 Bikkje på svømmetur, s. 51 Forrige Neste

< Tilbake til oversikt Nummer 29 Juni 2005 Les utgaven i PDF Innholdsfortegnelse • Leder - Østensjøområdet miljøpark 3 • Naturmangfoldloven 3 • Østensjøområdet miljøpark 4 • Cathrines hjørne 8 • Vannstanden varierer 11 • Dette får du ut av medlemsskapet 11 • To nye temaskilt 12 • Pensjonistgruppa 13 • "Vogne og Kjærrer" 14 • Gjeddefiske på isen 17 • Karnappmannen (del 9) 18 • Tilbud på produkter fra foreningen 25 • Mitt Østensjøvann 26 • Kommende foreningsaktiviteter 27 • Miljøparkens blomsterhave 28-29 • Årsrapport for fugl 2004 30 • Artspresentasjon: Jordløper 34 • Oppsal Vel 100 år 34 • Artspresentasjon: Bokfink 35 • Vandrepris for miljøarbeid 35 • Minna Wetlesen: "Husholdningsbog" 36 • Sporingstur nesten uten snø 37 • Kulturlandskapet truet 37 • DDV på Deichmanske bibliotek, Oppsal 38 • Historiske bilder på Bøler 38 • Elektroniske kart 39 • Boligene på Smiejordet 39 • Kinoteket på Deichmanske bibliotek, Oppsal 40 • Hageavfall 40 • Reparasjon av "Påskeøya " 41 • "RA"-øya reddet 42 • Årets fugl: Sanglerke 44 • Naturdagbok på nettet 44 • Tjuvfiskere anmeldt 44 • Ruskenaksjonen 2005 44 • Langerudbekken 44 • Meld fra om amfibier 45 • Tilførselsbroen som måtte fjernes 45 • For høy hastighet på Østensjøveien 46 • Forvaltningsplan 46 • Løa på Sjøli 47 • Trådløst nettverk 47 • Julemarked på Abildsø gård 47 • Thomas Georg Münster 48 • Barnehageutvidelse på Bakkehavn gård 49 • God tur rundt Østensjøvannet 49 • Ekskursjon til Østensjøvannet 50 • Hester på turveien 51 • Vandring ved Christinedal 52 • "TIKI" - nytt øynavn 52 • Abildsø kapell 52 • Kulturdagene 2005 52 • NRK på fugletur 53 • Lappfiskand på besøk 53 • Ny planteart 53 • Nysådde jorder 53 • Pressemelding etter årsmøtet i ØVV 54 • Solveig Olafsens minne 54 • Østensjøbekken og Christinedal 56 Forrige Neste

< Tilbake til oversikt Nummer 54 Desember 2017 Les utgaven i PDF Innholdsfortegnelse Leder 3 Besøkssenteret - ny utstilling åpnet 4 Eterfabrikken – hva vil politikerne med Østensjøområdet? 6 Kulturlandskapsprisen tildelt ØVV 7 Østensjøvannet naturreservat 25 år 9 Føll født på Abildsø gård 9 Undervisningen på Bakkehavn 2017 10 Østensjøbekken i fakkellys 11 «Baller og Maskerader» på Abildsø gård – Tordenskiold på frierføtter 12 Oppgradering av Artskart 17 Oslo Elveforum: Byggefritt belte og høyhus langs byens vassdrag 18 Sopp ved Østensjøvannet 19 Sukker på vandring – om maurenes sukkertransport 20 Fuglenes dag 22 Ruskenaksjonen 2017 22 Kampen mot fremmede arter 23 Mikroplast – det «nyoppdagete» miljøproblemet 24 Natursti i Bogerudskogen 26 Brenneri-ruinen ryddet av Rotary 27 Beiteseongen for storfe og sauer 28 Slepebåt observert på vannet – forsøk på å flytte en øy 29 Natur- og kulturkvaliteter i Østensjøområdet miljøpark: Østensjøvannet 30 Hva er en «art»? 36 Østensjødagen 2017 38 Besøk av de aller yngste på utstillingen 41 Byutvikling og fortetning - Kommuneplanen 2015-2030 42 Oppblomstring av blågrønnbakterier 44 Flaggermusnatt og flaggermuskassesnekring 45 Dugnadsoppgavene høsten 2017 46 Oppsal gård – historien vi ikke må glemme 48 Miljøprisen 2017 til Bøler skole 49 Russekål som nyttevekst – svartelistet og spiselig 50 Sauesanking med gjeterhunder 51 Forrige Neste

< Tilbake til oversikt Nummer 53 Juni 2017 Les utgaven i PDF Innholdsfortegnelse Leder 3 Eterfabrikken – hva skjer? S 4 Svartehavsmåke: En eventyrlig langfart S 5 Feilvinkla – om mating av vannfugl S 7 Markeringsgjerdet ved vannet S 9 Mandarinand – en fargerik gjest S 10 Barnehage i randsonen S 11 Hva er et navn? Om navn på insekter S 12 Bråtebrenning – bedre beite S 15 Dugnadsgjengen vinteren 2017 S 16 3 på seljekvist - om humler S 18 Ringgås – en sjelden gjest S 20 Isens tykkelse vinteren 2017 S 20 Barndomsminner – livet rundt Østensjøvannet for 100 år siden S 21 Tilpasningsdyktige bevere i Nøklevann S 28 Årsmøtet 2017 Hva skal vi med naturen? S 30 Fugler ved Østensjøvannet gjennom 2016 S 31 Hva er rødliste? Hva er svarteliste? S 32 Natur- og kulturkvaliteter i Østensjøområdet miljøpark:Østensjøvannet S 33 Gjedderekord i 2017? S 38 Hvor dypt er Østensjøvannet? Ekkoloddmålinger vinteren 2017 S 40 Nytt fra Oslo Elveforum S 42 Besøkssenteret på Bakkehavn S 43 Fuglenes værtegn: «Sothøna varsler uvær med sitt skrik» S 44 For 25 år siden ble Østensjødagen arrangert for første gang S 46 Høsting ved styving og foring med lauv Om styvingstrær S 47 Kvernjordet – hva forteller navnet? Bekkekvern i Bølerbekken? S 50 Forrige Neste

< Tilbake til oversikt Nummer 62 Desember 2021 Les utgaven i PDF Innholdsfortegnelse Leder 3 Renovering av turveiene 4 Stolpejakten aktiviserer alle 5 Vadedammen restaureres 6 Skoleutvidelser i grøntområder 7 Lysvandring langs Alna 8 Bedre utsyn fra fugleskjulet 9 Miljøprisen tildelt Manglerud skole 10 Villblomstenes dag 11 Minna startet kvinnekampen 12 Diktet Stifinneren 15 Elvesvinger i våtmarksområder 16 Tøff svane 17 Beitene sommeren 2021 18 Registrering av fremmede arter 19 Den gang ålen svømte i Østensjøvannet 20 Zombisneglene rundt Østensjøvannet 21 Grønn strategi - Oppsal områderegulering 24 Fotografen Svein Walther Hiis – presentasjon 26 Vårt kjelerovdyr katten 28 Forberedt på klimaendringer 30 Manglerudbekken – fra liten til flomstor 33 Nye arter i 2021 34 Kunstig nattbelysning i miljøparken 38 Mitt Østensjøvann – Ragnhild Magnussen 42 Honningbier ved Østensjøvannet 44 Østensjødagen 45 Dugnadene høsten 2021 46 Ny teknologi uten graving – renovering av avløpskummer 48 Hassel – tre med stor utbredelse 50 Forrige Neste

1/1 Historie Østensjøvannområdet har hatt mange gårder som har vært betydelige i sitt område. Noen av dem eksisterer den dag i dag, og her presenterer vi gårdenes histore. Kartet viser lokale navn og betegnelser på de forskjellige delene av miljøparken. Dette er navn som er skapt på «folkemunne» og ble brukt av de som hadde behov for nøyaktige stedangivelser i sitt daglige arbeide i området. Sitter du på informasjon som vi kan supplere med på disse sidene, tar vi mer enn gjerne imot stoff fra deg. Østensjøvannets Venner er også interessert i å komme i kontakt med folk som kjenner til flere navn og betegnelser. Send oss dine kommentarer og tips til oss: post@ostensjovannet.no Les mer om livet ved Østensjøvannet i perioden 1900-1925 i denne monografien av Haakon Tveter. Finn bilder fra Østensjøområdet i Østensjø lokalhistorisk bildedatabase. Se kart og informasjon om områdets kulturminner i Østensjø kulturkart. Her kan du lese mer om historien ved Østensjøvannet: Østensjø gård Abildsø gård Oppsal gård Bakkehavn gård Bøler gård Gravskikker Kulturlandskap

1/1 Historie Bildebasen er for tiden ikke tilgjengelig Bildebasen Østensjø lokalhistoriske bilder er for tiden ikke tilgjengelig. Det arbeides med saken. Vi beklager. I mellomtiden kan du gjerne lese mer om historien i Østensjøområdet på våre historiesider.

1/1 Natur | Naturvernhefter ELDRE BESKRIVELSER AV ØSTENSJØVANNET Østlandske naturvernforening (nå Naturvernforbundet Oslo og Akershus) ga i 1965 og 1979 ut to interessante hefter om Østensjøvannet og det biologiske mangfoldet. Mye er endret og mye er oppdaget senere, men heftene gir et godt innblikk i datidens kunnskap og forståelse. Mye er også like relevant nå som da. Heftene er tilgjengelig via Nasjonalbiblioteket for brukere med norske IP-adresser. Naturvernforbundet har i 2025 godkjent at vi gjør heftene tilgjengelige på denne måten. Les dem her:

< Tilbake til oversikt Nummer 56 Desember 2018 Les utgaven i PDF Innholdsfortegnelse Leder 3 Eterfabrikken 4 Flytting av turvei 5 Manglerud bad og bilvei i miljøparken 6 Stor aktivitet på Abildsø gård 7 Redningsaksjoner – sothøne og storskarv 9 70 år siden Oslo og Aker ble slått sammen 10 Tørkesommeren 2018 11 Asfaltering av parkeringsplassen 12 Turgiude – Ljanselva 12 «Guanotrær» og storskarv 13 Spor av de første menneskene ved Østensjøvannet 14 Flaggermusnatt 19 Nytt gatelys 19 Vepsen og vi 20 Engler i snøen – dikt 21 Takrør – mer enn til taktekking 22 Abildsø kunstgressbane 26 Oslo – Europas miljøhovedstad 2019 27 Alna i fakkellys 27 Mitt Østensjøvann – to generasjoner ornitologer 28 Manglende rydding i kraftgata 30 Plast og annet skrot 31 Dugnadsgjengen – kanalcruise ved Bogerudmyra 32 Sjeldne plantearter i fremgang på Bogerudmyra 34 Algeoppblomstring i Østensjøvannet 35 Beitesesongen 2018 36 Ny forvaltningsplan under arbeid 37 Natur- og kulturkvaliteter - Nordre Abildsø gård 38 Bli kjent-dag på Østensjø skole 42 Miljøpris til Abildsø skole 43 Østensjødagen 2018 44 Fremmedartslista 46 Oldtidsvei – nytt skilt 47 Plenen- vår grønne ørken 48 Liv og røre i juletreet 50 Forrige Neste

1/1 Historie | Østensjø gård Drengestua på Søndre Østensjø av antikvar Siri Hoem Når du følger middelalderveien Valborgs vei mellom de to Østensjøgårdene, går du like forbi drengestua på Søndre. Bygningen avgrenser tunet mot vest og ligger med utsikt utover vannet. Tunet er et sjeldent fint eksempel på gårdsbebyggelse i empirestil, der våningshuset, låven og drengestua utgjør en arkitektonisk helhet. Bygningene er organisert i et firkanttun, som var typisk for distriktet. Drengestua sies å være den eldste bygningen på gården. En vanlig oppfatning er at den er fra omkring år 1800, og at den tidligere var gårdens våningshus. På arkitekt Eyvind Moestues oppmålingstegninger fra 1940 står det ”Drengestue, oprindelig Hovedbygn”. Hvordan så dette våningshuset ut, og når oppsto drengestua slik vi kjenner den i dag? Jeg har ingen fasit på disse spørsmålene, men det finnes opplysninger som tyder på at drengestua er fra 1840-åra, mens tre rom i første etasje stammer fra et våningshus fra slutten av 1700-tallet. De første hundre årene hadde drengestua tilnærmet samme utseende, men i 1940-åra ble den bygget om og modernisert innvendig. Bygningen var i bruk som bolig fram til slutten av 1990-åra. I dag står den tom og er i til dels dårlig forfatning, men den har potensiale til å bli en perle med historisk sus. Huset skjuler, bokstavelig talt, en spennende historie. Bak panelet ligger det gamle tømmeret, som kan gi svar på en del ubesvarte spørsmål. Høsten 2000 gjennomførte jeg et etterutdanningskurs i teknisk bygningsvern hos Byantikvaren i Oslo. Drengestua på Søndre Østensjø var studieobjekt for bygningsarkeologiske og tekniske undersøkelser. I tillegg til disse feltstudiene har jeg funnet opplysninger i Byantikvarens arkiv og i tidsskrifter. Ut over dette har jeg ikke gjort kildeundersøkelser. Når ble drengestua oppført? Apoteker Ditlev Wilhelm Falkenberg kjøpte Søndre Østensjø i 1785. Det er muligens i hans tid at den eldste delen av drengestua ble oppført, da som våningshus. I 1838 overtok Halvor Tveter, som snart oppførte eksisterende énetasjes våningshus i empirestil. Ting tyder på at han også oppførte drengestua i den formen vi kjenner den i dag. Arno Berg omtaler Søndre Østensjø i en artikkel i St. Hallvard 1933. Han har lest gamle branntakster og funnet flere interessante opplysninger. I 1755 brant alle husene på gården. Etter dette er ikke bebyggelsen kjent før i 1814, da Jørgen Young var eier. I branntaksten beskrives da et sekslaftet våningshus i to etasjer med svalgang. Sekslaftet betyr at huset har seks tømmerlengder utvendig, noe som gir to hovedrom. Dette huset nevnes også i 1838, da Halvor Tveter kjøpte gården. Våningshuset hadde seksten sprossevinduer, hvorav stua og salen hadde fire hver. Bygningen må ha vært i dårlig forfatning, siden verdien ble satt til kun 150 spesiedaler. I takst fra 1838 og 1843 nevnes ingen drengestue eller bryggerhus, men i sistnevnte takst står den gamle hovedbygningen fortsatt. Arno Bergs teori er at andre etasje i dette våningshuset ble tatt ned og restene brukt i drengestua. Den sekslaftete førsteetasjen ble bygget på til dagens åttelaftete bygning og fikk et innebygget skur i nordenden. Det er uvisst om våningshuset ble flyttet i forbindelse med ombyggingen, eller om det beholdt sitt opprinnelige sted i tunet. Det er sannsynlig at den kvadratiske laftekjernen som utgjøres av rom 2 og 3, har tilhørt det gamle våningshuset. Disse rommene har like takhøyder og samme type profilerte takbjelker. Skilleveggen mellom rommene ble sannsynligvis oppført sent på 1800-tallet, muligens i bindingsverk. Rom 2 har to typer staffpanel, som tyder på sent 1800-tall, og døra mellom rommene er i typisk sveitserstil. Rom 3 har kun etterkrigspanel som er slått rett på tømmerveggen. I begge disse rommene finnes det gammelt treverk med en brunsort overflate som antas å være nedvasket sot, trolig etter røyk fra grua. Grua, som er registret i 1940, kan ha stått på samme sted i våningshuset. Disse registreringene tyder på at rom 2/3 har vært ett åpent rom med synlige tømmervegger og bryggerhusfunksjon. Hvis hele første etasje i det gamle våningshuset ble innlemmet i drengestua, skal den gjenbrukte delen ha to hovedrom. Det innebærer at rom 1 eller rom 4 også tilhørte våningshuset. Dette er litt mindre opplagt, siden begge disse rommene har større takhøyder enn midtdelen. De ulike romhøydene i første etasje danner sprang i loftsgulvet på inntil 60 cm. Flere registreringer tyder allikevel på at rom 4 var del av det opprinnelige våningshuset. Inne i skjulet er tømmerveggen mot nord synlig, og stokkene er like i hele høyden. Gamle råteskader og slitasje tyder på at veggen har stått lenge ute. Denne ytterveggen stammer sannsynligvis fra et toetasjes hus. I første etasje er det spor etter et vindu, som er lavere enn de andre. Åpningen kan ha hatt et tofags smårutete 1700-talls vindu. Vindusåpningene ble sannsynligvis utvidet, eller fikk ny plassering, da våningshuset ble bygget om til drengestue. Hvis grua er eldre enn den nåværende drengestua, er det sannsynlig at den har stått innebygget også i bakkant. Varmen ville dermed spres inn mot bakrommet. Det er derfor sannsynlig at rom 2/3 og 4 har tilhørt det eldre våningshuset. Rom 4 har takbord med karnissprofil, og panelet er alderdommelig. Det kan være sent 1700- eller tidlig 1800-tall. Rom 1 har også takbord og panel med karnissprofiler, men her er trebordene tynnere. Jeg antar dette er elementer fra da drengestua fikk sin nåværende form. Ifølge takst skal dette ha skjedd etter 1843. På grunn av stilen i eksteriøret antar jeg bygningen stammer fra 1840-åra, da empirestilen fortsatt var vanlig på Akershusgårdene. Under rom 1 er det en kjeller med tykke murvegger av naturstein. Inne kan vi se spor etter en vindusåpning mot vest, men det er usikkert hva rommet har vært brukt til. Alle rommene og skjulet ble utvendig kledd med stående vekselpanel og samlet under en felles halvvalmet takform. På vestfasaden ble det påmalt to blindvinduer mot rom 4 og skjulet for å skape illusjonen av en enhetlig bygning. Dette var en utbredt skikk på 17-1800-tallet. Årsaken til at man malte slike vinduer var i hovedsak estetisk; man ønsket en enhetlig og symmetrisk fasade. Det bevarte blindvinduet på skjulet er malt med hvite rammer og sorte ”glass”. For å gjøre illusjonen perfekt, har det fått ordentlige vannbord som stikker ut fra veggen. Mot tunet er det to dører, som begge har fire liggende fyllinger. Døra til bryggerhusdelen har enkle fyllinger og to flotte bukkehornhengsler. Kanskje denne døra stammer fra det opprinnelige våningshuset? Døra til rom 1 er trolig fra 1840-åra, den har rikt dekorerte profiler og innstikkhengsler. Drengestuas opprinnelige bruk Tegningene fra 1940 viser tilnærmet opprinnelig planløsning. Drengestua var i bruk som bolig og bryggerhus. I bryggerhuset sto den store grua hvor man kokte mat og vasket klær. Denne delen av huset hadde sannsynligvis steinheller på gulvet, som vi ser antydet på tegningen fra 1940. Dette var trygt i forhold til bruk av åpen ild, og sikkert praktisk med tanke på vann- og matsøl. I rom 1 sto det opprinnelig en skillevegg som avdelte et forrom ved ytterdøra. Veggen er nylig revet, men i gulvet, veggene og taket vises umalte spor. Dette tyder på at skilleveggen ble oppført tidlig. Lignende spor sees i rom 2, hvor det har vært avdelt et kammers. Fra bryggerhuset gikk det ei bratt loftstrapp, som fortsatt eksisterer. På tegningen fra 1940 er det inntegnet et empirevindu med to fag à tre store ruter i loftsrommetet mot sør. Dette rommet var sannsynligvis innredet på 1800-tallet, noe de gamle sveitserstilsgeriktene rundt døra tyder på. Det kan ha vært i bruk som boligrom. Over skjulet er det også avdelt et rom, men dette har tynne, trekkfulle vegger av bindingsverk og panel og kun ei enkel labankdør. Resten av loftet er åpent og kaldt, og var sannsynligvis i bruk som lager og tørkeloft. Endringer etter 1940 I 1940-åra ble det foretatt omfattende ombyggingsarbeider. Det er sannsynlig at Moestue målte opp huset nettopp fordi det skulle bygges om. Det ble etablert nye lettvegger og installert våtrom, gulvene ble foret opp, det ble slått ny panel på flere vegger, grua ble fjernet og nye loddpiper ble murt opp. Heldigvis er de nye elementene stort sett lagt utenpå de gamle. I alle hovedrommene er det funnet gammelt panel, takbord og takbjelker, og sannsynligvis ligger de opprinnelige bordgulvene under de nye. I eksteriøret ble det skiftet ut en del materialer i 1940-åra. Alle vinduene ble skiftet til nye koblete typer. Unntatt fra dette er loftsvinduet mot nord, som muligens er et 1700-talls vindu som er brukt på nytt her. I rom 4 ble blindvinduet erstattet med et ordentlig vindu. Grunnmuren ble pusset, mens den tidligere bare var kalket. Gavlfasaden mot sør har fått nytt panel utenpå det gamle, sannsynligvis på 1980-tallet. Råteskader og tanker om istandsettingen Det er umulig å gi et fullstendig bilde av skadene på bygningen, for store deler av konstruksjonen er skjult. Dette gjelder særlig tømmerveggene og gulvene. Ved å titte og stikke inn i små gliper mellom panelbord og rundt ventiler er det allikevel mulig å få et inntrykk. Nedre del av tømmerveggene har flere råteskader. Det er også sannsynlig at de gamle gulvene er skadet, siden disse ligger nær terrenget. Selve takkonstruksjonen er i god stand, men bordtaket har flere råteskader. Det er spor etter gamle taklekkasjer langs mønet, men disse er senere tettet med takpapp under teglpannene. Utvendig panel er også råteskadet, særlig i nedre del. I den regntunge høsten 2000 var panelet svært fuktig og mykt. Sannsynligvis hadde det skader også da Moestue gjorde sine registreringer i 1940, for relativt få år etter ble det satt sokkelbord på nedre del av panelet. Dette ble nok gjort for å skjule råteskadene. De største skadene er i den søndre delen ved kjellernedgangen. Her har konstruksjonen sviktet helt, og deler av kjellermuren er fjernet. Dette har ført til store setninger. I tillegg er de kraftige tømmerstokkene som ligger i etasjeskillet mot rom 1, pill råtne i endene. Her er mange flyvehull etter borebiller, som har gnaget ganger inne i stokkene og spist treverk, slik at veden er blitt myk som smør. Som vi ofte sier om gamle hus: Det står på viljen! Tross disse skadene er det mulig å reparere bygningen uten at det historiske preget går tapt. Store deler av utvendig panel må fornyes, men innvendig er det mulig å avdekke opprinnelige overflater i alle rommene. Selve bryggerhusdelen kan kanskje få tilbake steingulvet og de sotete tømmerveggene, slik at den opprinnelige bruken blir lesbar igjen? I forbindelse med istandsettingen vil deler av tømmerkjernen bli blottlagt, og da kan spor etter vinduer, skjøter og slitasje gi viktig informasjon om husets historie. Hva vet leserne? De teoriene som er framsatt om drengestuas alder og bruk, kan være feil. Jeg regner med at Sothøna har mange lesere som har slitt sine barnesko ved Østensjøvannet, eller som er opptatt av lokalhistorie. Det hadde vært morsomt om dere kunne bidra med kunnskap om bryggerhuset. Jeg oppfordrer derfor leserne til å komme med sine historier. Send inn kommentarer og annet til post@ostensjovannet.no