1/1 Forening | Sothøna Medlemsbladet Sothøna Østensjøvannets Venner har gitt ut medlemsbladet Sothøna to ganger i året siden 1990. Her finner du svært mye spennende informasjon om natur, historie og aktuelle hendelser i Østensjøområdet. Leter du etter artikler om spesielle tema? Søkefunksjonen vår inkluderer innholdsfortegnelser og stikkord fra alle numrene av Sothøna. Du kan søke her. Her kan du lese tidligere utgaver av Sothøna: Nummer 70 Desember 2025 Les mer Nummer 66 Desember 2023 Les mer Nummer 62 Desember 2021 Les mer Nummer 58 Desember 2019 Les mer Nummer 54 Desember 2017 Les mer Nummer 50 Desember 2015 Les mer Nummer 46 November 2013 Les mer Nummer 42 November 2010 Les mer Nummer 38 Desember 2009 Les mer Nummer 34 November 2007 Les mer Nummer 30 November 2005 Les mer Nummer 26 Desember 2003 Les mer Nummer 22 Våren 2002 Les mer Nummer 18 August 1999 Les mer Nummer 14 Juni 1997 Les mer Nummer 10 Mai 1995 Les mer Nummer 6 Mars/april 1993 Les mer Nummer 2 Januar 1991 Les mer Nummer 69 Juni 2025 Les mer Nummer 65 Juni 2023 Les mer Nummer 61 Juni 2021 Les mer Nummer 57 Juni 2019 Les mer Nummer 53 Juni 2017 Les mer Nummer 49 Juni 2015 Les mer Nummer 45 Juni 2013 Les mer Nummer 41 Juni 2011 Les mer Nummer 37 Juni 2009 Les mer Nummer 33 Mai 2007 Les mer Nummer 29 Juni 2005 Les mer Nummer 25 Mars 2003 Les mer Nummer 21 Vår/sommer 2001 Les mer Nummer 17 Desember 1998 Les mer Nummer 13 Desember 1996 Les mer Nummer 9 Desember 1994 Les mer Nummer 5 November 1992 Les mer Nummer 1 Juni 1990 Les mer Nummer 68 Desember 2024 Les mer Nummer 64 Desember 2022 Les mer Nummer 60 Desember 2020 Les mer Nummer 56 Desember 2018 Les mer Nummer 52 Desember 2016 Les mer Nummer 48 November 2014 Les mer Nummer 44 Desember 2012 Les mer Nummer 40 Desember 2010 Les mer Nummer 36 Desember 2008 Les mer Nummer 32 November 2006 Les mer Nummer 28 November 2004 Les mer Nummer 24 Desember 2002 Les mer Nummer 20 Høsten 2000 Les mer Nummer 16 Juni 1998 Les mer Nummer 12 Juni 1996 Les mer Nummer 8 Mai 1994 Les mer Nummer 4 Mars 1992 Les mer Nummer 67 Juni 2024 Les mer Nummer 63 Juni 2022 Les mer Nummer 59 Juni 2020 Les mer Nummer 55 Juni 2018 Les mer Nummer 51 Juni 2016 Les mer Nummer 47 Juni 2014 Les mer Nummer 43 Juni 2012 Les mer Nummer 39 Mai 2010 Les mer Nummer 35 Juni 2008 Les mer Nummer 31 April 2006 Les mer Nummer 27 Juni 2004 Les mer Nummer 23 Høsten 2002 Les mer Nummer 19 Våren 2000 Les mer Nummer 15 Desember 1997 Les mer Nummer 11 Desember 1995 Les mer Nummer 7 November 1993 Les mer Nummer 3 September 1991 Les mer

< Tilbake til oversikt Nummer 20 Høsten 2000 Les utgaven i PDF Utvidet innholdsfortegnelse med stikkord Leder Side 3 Østensjøområdet miljøpark lagt ut på høring, utbygging, flom, Bølerbekken, Bølerfossen, kvern, erosjon Østensjø-låvene Side 4 Av antikvar Marte Boro Lokalhistorie, gårdshistorie, Østensjø gård Østensjø skole – verneverdig og vital! Side 8 Av Tiril Andersen Mitt Østensjøvann – Jan og Berit Christensen Side 9 Av Finn Gulbrandsen m.fl. Sponsorstøtte til Sothøna Akerdrakten Side 10-11 Av Amund Kveim Folkedrakt, Aker Sogneselskap, John Collet, Ulsrud gård, lokalhistorie Sverdlilje Side 12 Av Astrid Skrindo Artspresentasjon In Memoriam – Arne Nettum Side 13 Skribent i Sothøna, gjedden på 27 kg Østensjødagen Side 14 Østensjø gård Karnappmannen og andre viderverdigheter fra vår nære historie Side 16 Av Erik Henning Edvardsen En elementær doktrine om kulturvern, Almedalen Østensjøområdet blir miljøpark Side 19 Av Alf Skjeseth En milepæl, kart Østensjøområdet miljøpark Syv sildrende Side 23 Av Paul Fekjær Oslos elver, Oslo Elveforum, fisketrapp i Ljanselven Fra det gamle album Side 24 Østensjøveien med flom, Svenskerud, Tallberget Fuglelivet ved Østensjøvannet 1999 Side 26 Av Svein Dale og Audun Brekke Fugletelling, 116 arter observert i 1999, 207 arter er observert til nå, isfugl Den store ryddedagen Side 30 Søppelrydding ved vannet, ring fra plastkanne rundt nebb Fredning av Østensjøgårdene Side 33 Av antikvar Marte Boro Lokalhistorie, fredningsprosessen Østensjøområdet 2010 Side 34 Av Finn. A. Gulbrandsen En fremtidsvisjon Praktbok om Østensjøvannet Side 37 Jørn Areklett Omre og Finn A. Gulbrandsen Lokalhistoriebok om Bøler Side 39 Av Amund Kveim, Kai Ekanger, Gunnar Selgård Vårbrev fra Simonsens Side 39 Av Kjellaug og Steinar Simonsen Forrige Innholdsfortegnelse Leder 3 Østensjø-låvene 4 Østensjø skole - verneverdig og vital! 8 Mitt Østensjøvann: Jan og Berit Christensen 9 Akerdrakten 11 Sverdlilje (Iris pseudacorus) 12 In memoriam - Arne Nettum 13 Karnappmannen: En elementær doktrine om kulturvern 16 Østensjødagen 18 Østensjøområdet blir miljøpark 19 Syv sildrende (Oslo Elveforum) 23 Feltbeskrivelse - Østensjøområdet Miljøpark 24 Fra det gamle album 24 Fuglelivet ved Østensjøvannet 1999 26 Den store ryddedagen 30 Fredning av Østensjøgårdene 33 Østensjøområdet år 2010 34 Praktbok om Østensjøvannet! 37 Almanakk som julegave! 38 Lokalhistoriebok om Bøler Bydel 39 Vårbrev fra Simonsens 39 Neste

1/1 Natur | Amfibier Amfibier ved Østensjøvannet I Norge har vi 5 arter amfibier, og hele 4 av dem er rapportert ved vannet gjennom tidene. Alle 5 kan teoretisk forekomme ved vannet. Men kombinasjonen av at artene sjelden blir innrapportert og det faktum at alle artene har gått kraftig tilbake, er det få observasjoner av amfibier. Det snakkes om at en sjette art i Norge, damfrosken Det kan hende den er i,stand til å etablere seg i den sørøstre delen av Norge. Amfibiene er spesialtilpasset livet i vann. De kan puste direkte gjennom huden og overvintrer i dvale på bunnen av innsjøer. Norges fem arter i klassen amfibier: Orden halepadder (Caudata) liten salamander stor salamander Orden haleløse padder (Anura) vanlig frosk spissnutet frosk padde Orden ormepadder (Gymniphiona). Tropiske arter, ikke i Norge Ambibieobservasjoner Vi tar gjerne imot rapporter om amfibier som blir sett ved Østensjøvannet. Husk å legge ved beskrivelse av funnet. Send informasjonen til post@ostensjovannet.no . Her ser vi spissnutet frosk som parrer 1. mai 2003. Spissnutefrosk mellom Eterfabrikken og Bølerbekken Spissnutefrosk, foto Audun Brekke Skrindo, 6.9.2014 Heldigvis har vi naturinteresserte beboere rundt Østensjøvannet. De skjønner alle at det er lett å oppleve fine naturopplevelser i hele miljøparken. Mange er nysgjerrige på hvilke arter de møter på sine turer eller i sin egen hage. Beboere på disponentboligen ved Eterfabrikken har i sommer opplevd en omfattende forekomst av frosk og lurte på hvilken art det var. Norges to froskearter kan være vanskelig å skille fra hverandre. Derfor tok de kontakt med Østensjøvannets Venner. Biolog Audun Brekke Skrindo rykket ut og fikk sett på froskene. Det viste seg at det var den rødlistede arten spissnutefrosk. Foreningen ser med interesse på funnet og vil arbeide for å sikre at arten kan eksistere videre i området. Amfibiefunn i nyere tid viser oss at Østensjøvannet har flere viktige trekkveier enn vi har vært klar over. Spissnutefrosken forekommer i den sørlige og østre delen av landet vårt. Arten er kategorisert som «sjelden» og herpetologene antar at den kan flyttes til den mer kritiske kategorien «sårbar» ved den neste oppdateringen av IUCN s liste over truede arter. Dette skyldes antagelig at leveområdene til arten er gått tapt. Vil du lære mer? På nettsidene til Norsk zoologisk forening kan du lære mer om herptiler (amfibier og reptiler).

1/1 Historie | Østensjø gård Østensjø gård Østensjø gård har en lang og spennende historie. Nedenfor kan du lese mer om den. Er du interessert i å lære mer om Drengestua på Søndre Østensjø? Les denne artikkelen av Siri Hoem fra Søthøna nr. 21, 2001. Bildet er fra mai 2025. De første spor Området omkring Østensjøvannet er rikt på steinalderfunn. Hele ti steinalderøkser er funnet i nærheten. Fire av disse er funnet på Østensjø gårds jorder. To av dem er fra eldre steinalder og kan være fra perioden 5000 - 3000 f. Kr. De knyttes til jeger- og fangstkulturer. En tykknakket flintøks antas å være fra «stridsøks-kulturen», en jordbrukskultur fra omkring 2.500 år f. Kr. Disse funnene kan tyde på at har vært drevet jordbruk allerede fra yngre steinalder. Selve gården Østensjø ble antagelig bebygget i eldre jernalder, kanskje rundt år 500 e. Kr. Navnet Østensjø kommer av det gammelnorske «Austansjor».Navneforskerne mener at gården først fikk navnet sitt etter beliggenheten, øst for sjøen. Deretter har vannet fått navnet etter gården - Østensjøvannet. I Håkon Håkonssons saga beskrives et slag i 1222 ved Ekornholmen i Mjøsa. Birkebeinerne og ribbungene tørnet sammen. Ribbungenes Audun Austansjor falt i slaget. Audun var med stor sikkerhet fra Østensjø gård. Ribbungene var en opprørsflokk med støtte blant mektige menn spesielt i Oslo-området. Opprørsflokken hadde også sterk tilslutning fra bøndene. Man regner med at ribbungehøvdingene opptrådte som småkonger når Kong Håkon Håkonsson ikke var på disse kanter av landet. Ribbungehøvdingen Audun Austansjor var en av disse mektige. Det er derfor rimelig å anta at Østensjø gård var en storgård med innflytelse på denne tiden. Gården fortsetter nok å ha en sterk posisjon. Svartedauen i 1349-50 la nesten hele Aker øde, men gårdene rundt Østensjøvannet slapp noe lettere unna. Østensjø gård hadde fast bosetning gjennom disse vanskelige årene. I løpet av 1300-tallet kom Østensjø inn under kirkens eiendomsemperie. Akkurat når vet man ikke. Historikerne er også uenige om hvordan dette har foregått. Med kirkens inntreden som jordeier, ble det også oversikt over eiendomsforholdene i Aker. Biskop Eystein Aslaksson i Oslo Bispedømme, fra 1386 - 1407, fikk laget «Røde bok» i1396- en oversikt over samtlige av bispesetets jordeiendommer. Østensjø var ført opp som bispegods. I 1876 kom det for dagen et pergamentbrev som viste at biskop Jon (1373 - 1385) i 1382 hadde makeskiftet et halvt merkebol i jord i Runå (Nes på Romerike) mot tilsvarende på Østensjø. I 1396 eide bispestolen langt mer enn dette. Rundt år 1400 regner man med at kirken eide 82% av all jord i Aker, mens 3% var eid av Kronen. Resten var i privat eie. Situasjonen var omtrent slik frem mot reformasjonen i 1536. Østensjø var bispegods. Gårdene på Etterstad, Vålerengen, Bryn, Skøyen, Oppsal, Østensjø, Rustad, Manglerud, Ryen og Ekeberg lå alle under Oslo bispestol frem til reformasjonen. Bispesetet dominerte med andre ord i dette området på 1400-tallet. Eiendomsforhold i Aker fra 1536 I 1536 ble reformasjonen innført ved påbud fra Kongen. Eiendommene som lå under den katolske kirke ble nesten alle overtatt av Kongen. Han var dermed den største godseier i Aker. Rundt århundreskiftet eide kronen godt over halvparten av all jorda. Ti prosent var privat og resten kontrollerte kirken. På grunn av pengemangel hadde ikke kronen annet valg enn å selge eller bygsle bort eiendommene. I 1660 ble eneveldet innført og salg av kronens gods skjøt stor fart. Eiendommer som tidligere var pantsatt, ble nå solgt til dem som hadde panterettigheter. Eiendomsforholdene i Oslo-området gjennomgikk derved endringer. Omkring 1700 eide kronen kun 1% av jordegodset i Aker. Rundt 85% av eiendommene var på private hender. Resten tilhørte kirken. Det var likevel ikke den alminnelige Aker-bonde som eide gårdene. Det var først og fremst velstående byborgere som hadde råd til å sikre seg krongodset. Kortfattet kan vi si at før 1650 var embedsmenn den ledende eiendomsgruppen. Deretter overtok de store skogeierne og den nye plankeadelen det meste av godset. Fram mot 1800-tallet overtok de rike handelsmennene i Christiania Akersgårdene. Jordeiendommene var samlet på relativt få hender. Det meste av kunnskapen om gårdene er naturlig nok om godseierne. Brukerne vet vi dessverre alt for lite om. Men utviklingen gikk som seg hør og bør i retning av at brukerne overtok gårdene. Omkring år 1800 eide bøndene ca. 40% av Aker-gårdene. Som vi skal se, gjelder denne utviklingen også Østensjø gård. Nordre Østensjø 1658-1730 Vi skal nå følge Nordre Østensjø gårds skjebne fram til 1730. Paul Torstensoon Arneberg fikk bygsle gården av Kronen allerede i 1658. I avtalen lå også leie av Ellingsrud gård nord i Østmarka. Den 16. April 1663 fikk han kjøpt Nordre Østensjø. Paul Torstensson og broren Oluf, som vi skal høre om senere, var fra den kjente Arnebergslekten. Arneberg gård i Hof i Solør var familiens hovedsete. De var blant denne rike jord- og skogbruksbygdas desidert største gårdeiere der de styrte over 21 større bruk. Trelasthandel var en av grunnpilarene i Arnebergfamiliens dominerende posisjon på 1600-tallet. Inngifte styrket deres plass blant gårdeierne i Solør ytterligere. Colbjørnssonslekten er en velkjent gren av Arnebergfamilien. Paul Torstensson ble født på Arneberg. Han reiste tidlig til Christiania og startet med handel. Han eide en del småbruk i forskjellige bygder. Jordegodset hans var neppe særlig verdifullt. Paul eide også Reppeshuus Jernverk i Vinger, og han ble omtalt som "Velfornem Handelsmann og Borger" i Christiania. I 1692 overtok sønnen Oluf Paulsson etter at Paul døde. Oluf hadde neppe farens evne til å styre økonomien og kom i pengemangel. Han måtte pantsette Tøyensaga ved Akerselva med sikkerhet i Nordre Østensjø. Obligasjonen ble senere overdratt til Cornelius Griflow mot 900 riksdaler da Oluf Paulsson ikke greide å løse ut gården igjen. Bytinget fastslo at da ingen betaling kunne mottas i minnelighet, tilfalt gården Griflow. Allerede 16. august 1712, snaut et år etter, ble obligasjonen overført til Magister Jonas Ramus, sogneprest i Norderhov på Ringerike. Ramus var i 1680-årene kapellan i Sørum kirke i Akershus. Her var Colbjørn Torstensson sogneprest. Jonas Ramus ble meget forelsket i sogneprestens datter, Anna Colbjørnsdatter. Da hun var 15 år (!), giftet de seg og allerede 5 år senere hadde paret fått 5 barn. Anna er bl.a. kjent for sin innsats i slaget ved Norderhov på Ringerike. Ved list lurte hun svenske tropper i bakhold. Jonas Ramus var en dyktig historiker og skrev ”Norges Kongers historie". Samtidig passet han godt på arbeidet som prest. Boka ble menigmannens vanligste Norgeshistorie på den tiden. Jonas Ramus døde i 1718 og enken Anna solgte Nordre Østensjø til sin bror Jacob. Salgsavtalen mellom søsknene er et artig dokument å lese: "Kjender jeg gjør at jeg af fri Vilje og veberaad Hu og Sinde haver solgt, skjødt og afhændet, saasom jeg hermed aldeles sælder, skjøder og afhænder fra mig, mine Børn og Arvinger til min kjære Broder Jacob Colbjørssøn og hans Arvinger min halvpart udi den Gaard Østensiø, beliggende udi Agers Herred, som Haagen Jenssøn paabor, og skylder et halvt Skippund og halvtredie Lispund Tunge med Böxel og Herlighet, hvilke foreskrevne 12 1/2 Lispund Tunge udi nevnte Gaard Østensiø med Böxel, Landskyld og Herlighet udi Ager, Eng, Skoug og Mark, inden- og udengjerds, til Fields og Fiære, med alt hvis som nu tilliger og af Arilds Tid tilligget haver, intet medtagen i nogen Maade, herefter maa og skal følge min for ommeldte Broder Jacob Colbjørnssøn og hans Arvinger (som tilfera udi den anden Halvdel udi Gaarden Østensiø er den rette Odelsmand) til fast og fuld Odel og Eiendom, saasom min Broder haver efter vores Forening betalt mig fornøielig hvorfor jeg og mine arvinger kjender ingen Ret eller del af have til udi beskrevne 12 1/2 Lispund Tunge efter denne Dag, mens hermed jeg fra mig og mine Arvinger tilstaaer nevnte min Broder Jaco Colbrjønsson og hans Arvinger dette Kiøb under alle de Vilkaar, som lougens tilforplikter den Sælgende at kiende skadesløs for hver Mands tiltale i alle Maader. Til Bekreftelse under min egen Haand, saa og ombedes min Velærverdige Hr. Daniel Ramus samt min Broder Kield Colbjørnssøn tre yderligere Stadfestelse tillige med mig at underskrive og forsegle. Datum Nordrehous Prestegaard den 3 Augusty 1718 " Jacob Colbjørnssøn burde jo ut fra denne omstendelige og meget spesifiserte kontrakt beholdt Nordre Østensjø i årtier. Men den gang ei… Allerede 16. august 1720 solgte han gården til Jonas Ramus og Anna Colbjørnsdatters sønn Daniel (!) etter avtalt pris, forteller kontrakten. Daniel Ramus hadde overtatt som sogneprest i Norderhov etter sin far. Daniel døde ugift i 17, og Nordre Østensjø ble nok en gang ført over til moren Anna Colbjørnsdatter. Tre år senere blir Nordre igjen solgt. Haagen Jenssøn, brukeren på Nordre og eieren av Søndre Østensjø, kjøpte Nordre gård av den mektige Anna Colbjørnsdatter. Arnebergfamiliens nesten 70-årige eie av Nordre Østensjø var dermed avsluttet. Søndre Østensjø gård fra 1656 til 1730 Den 6. april 1662 ble det nedsatt en komité som tydeligvis skulle få fortgang i salg av Kongens Akersgårder. Komitéen sørget for at Oluf Torstensson fikk kjøpt Søndre Østensjø i 1666. Oluf var en eldre bror av Paul Torstenssøn, og Arnebergslekten eide derved begge Østensjøgårdene. Oluf var også en dyktig handelsmann, men neppe fullt så velstående som sin yngre bror. Torstenssønbrødrene drev ikke sine gårder selv, men forpaktet dem bort til ulike personer. En mann ved navn Peder Iversen forpaktet begge gårdene i lang tid. I 1697 døde Oluf Torstenssøn. Han hadde eid Søndre Østensjø i 31 år. Enken Christense solgte gården til Olufs nevø, pastor Jacob Colbjørnsson, bror til Anna Colbjørnsdatter. Altså var begge Østensjøgårdene fortsatt i Arnebergslektens eie. Frem til 1719 gikk alt vanlig for seg - Jacob Colbjørnssøn leide ut gården fra 1710 til 1719 til Haagen Jensson. Da skjedde det svært uvanlige at brukeren kjøpte gården av Jacob. Mye tyder på at Haagen Jenssøn feilberegnet sine økonomiske forpliktelser. Han måtte faktisk selge gården tilbake til Jacob Colbjørnssøn allerede året etter. Pastoren hadde jo omtrent samtidig solgt Nordre Østensjø til sin nevø Daniel Ramus. Jenssøn kom imidlertid meget sterkt tilbake, to år senere kjøpte han Søndre Østensjø, denne gang for godt. På den tiden var det sjelden at eieren av en gård drev den selv. Jenssøn sørget for at Søndre ble hans. Han og etterkommerne drev gården i ca. 60 år. Etter kjøpet av Nordre Østensjø i 1730 eide Haagen Jenssøn nå hele Østensjø gård. Han beholdt den fram til sin død åtte år senere. Vi minnes Anna Colbjørnsdatters beskrivelse av Østenjø i salgsdokumentet av 1718. La oss se nærmere på hva slags "herligheder" som fantes på Østensjø. En "Examinationsprotokoll" fra 1723 for Aker gir oss noe av svaret: Gårdsnummer 27, Østensjø 1 Husmandsplass Skoug til fornøden Gjerdsel og Brændsel. God Jord og Extraordinaire til Kor Sæd: 1 172 Tønde Blandkorn 12 Tønder Havre 50 Læs (lass) Hø 4 Hester 15 Creature 8 Sauer og 6 Gjæder Hvor denne husmannsplassen lå, vet vi ikke. Det lå en del skog under gården. Det var imidlertid ikke nok til å benytte tømmeret til salg. Fortegnelsen over viser at jorda var god og at Haagen Jenssøn må ha vært en dyktig jordbruker. Antall dyr på gården var stabilt i lengre tid. I 1657-58 var det flere hester på gården enn det vi ser over. Ved Haagen Jenssøns død i 1738 var det tyve kyr, fire hester, åtte voksne geiter, seksten sauer, fem voksne griser, fire grisunger og to gjess. Størst var fremgangen på såkornet seksten tønner havre. Det er tydelig at overtakelsen av hele Østensjø gård ga Haagen betydelig fremgang. Nordre og Søndre Østensjø gård ble styrt av Haagen Jenssøn og Berte Baatelsdatter fra 1730 til 1748. Haagen Jenssøn hadde med kjøpet av Nordre Østensjø, kontrollen over begge Østensjøgårdene. For kuriositetens skyld kan nevnes at det i 1738 fantes to bøker på gården - Dr. Casper Brochmans Huspostil og en bibel. Haagen døde i 1738. Berte Baatelsdatter, enken etter Jenssøn, satt selv med gården en tid etter mannens død. Den eldste sønnen, Jens på 22 år, stod antakelig for driften. Haagen Jenssøn og Berte hadde ytterligere seks barn - Lars, Anne, Maren, Jacob, Inger og Berta. Skifteretten påla Berte og farbroren å sørge for at barna fikk opplæring. "Forøvrig tilholdes Enken Berte Baatelsdatter at hun sine smaa og umyndige Børn udi Gruds frykt alle Christelige Dyder saaledes oplærer og opelsker, som hun for Gud i Himmelen og Øvrigheden paa Jorden vil være bekjendt og ansvarlig ". Søndre Østensjø fra 1748 til 1838 I en alder av 32 år kjøpte Jens Haagensøn Søndre Østensjø gård av sin mor. Overdragelsen fant sted den 17. mars 1748. Skjøtet forteller at sønnen skulle få "søndre Eng, item af Agre østre Jordet, Stuve og Kox-jordene". Selv behold Berte "nordre Engen og af Agre Mellem-Jordet, Baas og Løe-Jordene". Gården hadde fremdeles bare en husmannsplass. Den skulle de ha til felles nytte og bruk. Etter å ha vært eier og bruker av Søndre Østensjø i 34 år, solgte Jens Haagensøn gården til Karen Abrahamsdatter. Hun satt med gården fra 12. februar 1782 til 30. mars 1785. Da kjøpte Ditlev Wilhelm Falkenberg Søndre Østensjø. Han var apoteker i Kristiania, ugift og bodde på bruket. Akers folketelling fra 1801 forteller oss at Ditlev var gårdbruker på full tid. Jorbruksdriften kunne ikke ha gått så dårlig, for han hadde tre tjenere og en husholderske i sin tjeneste. Den tidligere apoteker var over 70 år da det nye århundrede tok til. Derfor er det sannsynlig at tjenerskapet også var aktive i gårdsdriften. Rundt 1800 fikk Falkenberg reist nåværende drengestue. Dette er den eldste bygningen som står på gården. Jørgen Young Ungkaren Ditlev Wilhelm døde i 1807, og søstersønnen Frantz Peckel arvet Søndre. Allerede 13. august 1811 kjøpte den meget kjente og omtalte Christianiaborger Jørgen Young gården. Kjøpmann Young var født i Vinger i 1784. Han var en meget dyktig forretningsmann og arbeidet seg fram til å bli en av byens fremste menn. Ifølge ligningen var han Christianias rikeste mann i årene 1833-34. Han ble valgt inn på Stortinget i 1821 sammen med Marcus Pløen og Even Stenersen. De tre nevnte var kjøpmenn, og med seg hadde de høyesterettsassessor Andreas Arntzen. Kremmerne var fra den såkalte "Christiania-opposisjonen" - en motpol til den kongetro kretsen rundt Paléet. Her bodde den svenske stattholderen. På denne tiden ble byen styrt av kongelige embetsmenn og en forsamling borgere på tolv Young satt fra1816 til 1835. I Storgata 1 holdt han et meget stort hus i fornem stil. Her holdt det til en opposisjonsklubb. I alt 7 tjenestejenter og 8 -gutter arbeidet i huset hans. Selv om han hadde slått seg fram på handel, var det bare en del av hans virksomhet. Denne geskjeftige forretningsmannen var skipsreder, drev trelasthandel, tegl- og fajanseverk på Ensjø, annen småindustri samt ølbryggeri, senere Schous bryggeri. Han sikret seg en rekke eiendommer i Christiania (f.eks. Youngsløkken - der Youngstorget ligger i dag) og i Aker bl.a. Rustad, Sarabråten, Ellingsrud, forpaktningsrett til Bogerud foruten Søndre Østensjø. I 1814 bygde Jørgen Young låven på gården. Det er verdt å merke seg at den ble bygget i empirestil som drengestua. I 1837 døde forretningsmannen. Svigerdatteren hans arvet gården og forpaktningsretten til Bogerud. I januar måned det påfølgende år solgte hun Søndre Østensjø og forpaktningsretten til Halvor Haagenssøn Tveter. En ny, lysende epoke i gårdens historie ble innledet. Nordre Østensjø gård fra 1748 til 1838 Etter å ha solgt Søndre Østensjø gård til sønnen Jens, beholdt Berte Baatelsdatter Nordre frem til 3. april 1861. Hun var gammel og svak og solgte gården til Lars Haagenssøn. Fjorten år etter døde Lars. Det ble såkalt samfrendeskifte. Nordre ble etter skiftet overført til enken Marthe Gundersdatter og barna Berte Larsdatter, Haagen og Lars Larssønner. I september 1792 overtok eldstesønnen Haagen gården alene. Folketellingen av 1801 forteller oss at atskilig flere personer bodde på Nordre Østensjø enn på Søndre. Det er derfor sannsynlig at Nordre var den største gården av disse to. Haagen Larssøn med kone og to barn, konas bror og to tjenestejenter, en dagleiet husmann uten jord, og Nils Larssøn med kona Marte bodde på gården. Den tidligere nevnte Elling Larssøn, hans kone Agnete og deres ugifte datter Maren nevnes som beboere på husmannsplassen. Nok et par personer nevnes tilhørende Nordre. Etter noen år overtok Haagens sønn, Lars Haagenssøn Østgaard gårdsbruket. Tveterfamiliens epoke innledes - Søndre Østensjø 1838 til 1875 Halvor Tveter ble født 1. januar 1807 på gården Tveter ved Semsvannet i Asker. Faren het Haagen Hansen og moren Eli Pedersdatter Berger. Slekten var stor og mektig og forbindes bl.a. med Ringi-, Oust-, Riis-, Stubberud-, Blindern- og Disen gård. Halvor vokste opp på Tveter og tok navn etter gården. Han var meget dyktig med hendene og kunne smi, snekre, tømre og dreie bedre enn de fleste. Etter opphold hos slektninger i Førde og ved Hamar dro han tilbake til Asker. Veien over åsen til Lier og gården Holtsmark var ikke lang, spesielt ikke for Halvor som hadde forelsket seg i datteren der. 20. juni 1834 giftet han seg med Nikoline Holtsmark. (Hun hadde med seg en gjev eikekiste inn i ekteskapet, rikt pyntet og forsynt med initialene NT og årstallet 1623. Den hadde tilhørt Karen Lucht, gift med Christianias første borgermester Nils Toller. Kisten er nå gitt av familien til Akershus slott der den kan beskues i Christian den 4.s sal). Den første tiden bodde de hos Halvors foreldre på Tveter. Deretter flyttet de til Semsvannets andre side. Her hadde Haagen en annen av sine eiendommer - gården Øvre Sem - der en av Landbrukshøyskolens avdelinger nå ligger. Hovedbygningen på Sem er reist av Halvor Tveter. Her ble ekteparets to første barn født. Halvor var til stadighet på jakt etter mer jord. Han slo raskt til da Søndre Østensjø skulle selges. Den 28. desember 1837 var kjøpet et faktum. Gården ble hans for 4000 spesiedaler - derav ble 1250 spd. betalt kontant til Karen Young. Eiendommen overtok Nikoline og Halvor med en gang og i løpet av sommeren var familien innstallert. På gården ved Østensjøvannet i Aker lå forholdene til rette for denne nevenyttige, unge manns virketrang. Det var nesten ikke måte på til aktivitet: Nytt våningshus, utvidelse og forbedring av jordene, nye jorder ble brudt opp, hage ble anlagt, trær tatt med fra Asker ble plantet, forpaktning av jorda ved Bogerudmyra. Som om ikke dette var nok, kjøpte Halvor Nordre Langerud på drøye 160 mål da han fordi han syntes gården var for liten. Selger var Jørgen Wetlesen på Abildsø. Prisen i 1845 var 155 spd. Ny grøfting, ny oppbrytning av jord, behov for mer lagerplass til jordas grøde, ny låve måtte bygges og ny adkomstvei, nå til Enebakkveien da den gamle over Oppsalåsen og Skøyengårdene var tungvin og i dårlig stand. Halvor forpaktet en del av Nordre Østensjø og makeskiftet denne jorda med Lars Haagenssøn Østgaard i 1846, slik at grensen mellom gårdene ble veien mellom tunene. Selv om alt dette høres voldsomt ut i dag, må en være klar over at Halvor Tveter var en forsiktig mann, men god planlegging og hardt arbeid ga resultater. Østensjø gård ble under ham en av Akers største og mest veldrevne gårder. Tveter var nysgjerrig på nye driftsmetoder og var blant landets første som dyrket turnips i stor målestokk. I 1862 vanket det til og med medalje for turnipsen fra Østensjø ved "The Royal Horticultural Society's" utstilling i London. I 1853 skaffet han seg en "Stationær Dampmaskine til Hakkelsesbeskjæring og Dampkogning av kreaturfoderet ". De alte opp krøtter på gården og solgte melk til byen.. Halvor Tveter ble betegnet som en statelig mann, med rank holdning, over middels høy med kraftig hårvekst og kinnskjegg, stillferdig, men lun og spøkefull. Mange jordbrukere spurte Tveter om råd. Unge menn fikk sin praktiske landbruksutdannelse på Østensjø. En så dyktig mann ble selvsagt benyttet til offentlige oppdrag. Han var medlem i formannskapet i Akeri flere år, av Akers sparebanks Direksjon fra 1857-71 (en ulønnet oppgave på denne tiden), medlem av Aker kommunes fattigkommisjon, medlem av takseringskommisjonen for Kongsvingerbanen, medlem av byggekomiteen for Østre Aker kirke, osv. osv. Ved den store veiutbyggingen i Aker som ble i 1855, ble Halvor Tveter valgt inn i anleggskomiteen for Østensjøveien og Lambertseterveien. Denne veiforlengelsen ble kalt "Polskpassveien" på folkemunne. Bygdesladderen ville ha det til at veien skulle gjøre det lettere for eierne av Manglerud, Skøyen, Hellerud og Østensjø å komme sammen for å spille kort. Nikoline Holtsmark Tveter var en røslig kone, stor, men rask og rørig med et utrolig godt humør. Hun nøt stor anseelse for sin dyktighet som husmor. Mange ungjenter kom til Østensjø for å lære av henne. Alltid var husholdningen på Østensjø usedvanlig stor. Den var et speilbilde av den enorme gårdsdriften. Husmennene og arbeiderne hadde kosten. I tillegg tok Nikoline imot ungdommen med åpne armer. "Mor Tveters" gjestfrihet var viden kjent. Nærmest til daglig kom fremmede innom. Som seg hør og bør deltok selvsagt Tveters i den store selskapeligh Tveter ble rammet usedvanlig hardt. I årene 1839-49 mistet Nikoline og Halvor seks barn. Spesielt sorgfullt var det i 1849 da Emilie Karoline, Anette Kamilla Augusta Kristine og Evenda Barbra Katinka alle døde i løpet av to måneder. De seks barna er gravlagt på Oslo kirkegård. Halvors foreldre sovnet også inn dette året, og de gamle på Østensjø ble nedbrudt av sorg og sykdom. Det var ikke på tale å overta gården Tveter i Asker. Den ble solgt. Nordre Østensjø gård Det var neppe mulig for eieren av Nordre Østensjø gård å konkurrere i begivenheter med Halvor Tveter på nabogården. Lars Haagenssøn Østgaard solgte gården til sin sønn, Halvor Larssønn Østgaard i 1850. Østgaard greidde ikke å styre økonomien sin, og 13. april 1868 var det tvangsauksjon. Ingen ringere enn konsul Thomas J. Heftye fikk tilslaget. Det viste seg snart at han først og fremst hadde interesse av Nordre Østensjøs skoger som grenset inntil eiendommen hans på Sarabråten. Derfor behold han skogen og solgte resten av Nordre til Halvor Tveter for 6050 spd. Østensjøgårdene var igjen samlet på to hender. 19. juni 1875 ble hele Østensjø gård solgt til Haakon Tveter - Nikoline og Halvors sønn. Østensjø under Haakon Tveter Haakon Tveter ble født 2. januar 1844 på Søndre Østensjø, foreldrene Halvor og Nikoline Tveters gård. Han kom til å føre farens jordbrukstradisjoner videre på en meget respektfull måte. Odelsgutten Haakon ble fra første stund oppdratt og utdannet med tanke på at han skulle bli jordbruker. Halvor passet på å ha ham med seg i daglig virke. Slik fikk Haakon en glimrende opplæring. I årene 186063 fikk han praksis hjemme på gården. Parallelt leste han engelsk og bokholderi og tok undervisning i hagebruk. I årene 1863 til 65 var han student på Landbruks-høyskolen på Ås. Der tok han «Examen med Udmerkelse». Kunskapene delte han med elevene fra Vinterlandbruksskolen. De var i praksis på Østensjø. I tillegg holdt han på med landmåling. I 1867 ble Haakon ansatt som forvalter av Ladegaardsøens Hovedgaard (Bygdøy Kongsgård). Der fikk han bruk for kunnskapene sine. Han drev Kongsgården frem til et mønsterbruk. Han fikk rikelige muligheter til å praktisere sine jordbrukskunnskaper. Gjennom utenlandsreiser besøkte han en rekke utstillinger og mønsterbruk. Han deltok også på utallige jordbruksmøter. Den 16. juli 1872 giftet han seg med sin utkårete, Agnes Rotnes. Haakon Tveter var derfor vel forberedt da han den 19. juni 1875 kjøpte Østensjøgårdene, Nordre Langerud og forpaktningsretten til Bogerudmyra av foreldrene sine. Kjøpesummen var 20 000 spesiedaler. De gamle flyttet inn i det nyrestaurerte våningshuset på Nordigården. Den 10. september samme år døde Halvor. Nikoline sovnet inn den 13. oktober 1883. Bare 17 dager etter at Halvor døde, fikk Østensjø gård et fornemt besøk. Hennes Majestet Dronning Sophie, kronprins Gustaf og tre prinsesser av Waldock hadde tatt veien opp fra Kristiania for å avlegge en visitt på gården. De kongelige med stort følge tilbrakte flere formiddagstimer på Østensjø. Det var litt av en storgård som trettiåringen overtok. Halvor hadde utvidet bruket fra 300 til 700 mark. I noen år forpaktet Haakon i tillegg Abildsø gård. Fra 1901 var også deler av Ulsrud gård i hans eie. Den unge mannen la mange av sine krefter inn på at Østensjø skulle drives som et moderne mønsterbruk. Oppgavene var mange. Han fortsatte også med å ta i mot landbrukselever; blant dem statråd Joh. E. Mellbye. Haakon Tveter satte navn på jordene. Tegning: Per Knoph. Tveters gjøremål utenom gårdsdriften Haakon Tveter var en naturbegavelse når det gjaldt administrasjon og organisering. Han fikk anledning til å utfolde sine talenter i et langt virke i kommunalpolitisk tjeneste. Vi lar avisen Akersposten berette for oss: «Ved sidste valg i Akers sparebank gik Sekretær Haakon Tveter, som før meddelt, ud av Bankens Direktion, efter at have været dens medlem uafbrudt i 28 Aar Endnu staar han derimod midt oppe i det kommunale Virke, men det var dog først efter sterke og indtrængende Opfordringer, Hr. Tveter for vel et Aar siden endnu en gang paatog sig det byrdefulde Hverv som medlem af Formanskabet og Viceordfører. I Anledning af hans Fratræden fra Bankens Direktion vil vi nedenfor gi en Oversigt over en virksomhed, som hører til de mest omfattende i Aker Kommunes Historie.».... Tveters dyktighet og arbeidsevne ble også benyttet i det offentlige liv. Fra han var ferdig på Ås og bortimot resten av sitt liv var han aktiv høyt og lavt i Aker kommune. Allerede i 1868 ble han medlem av Direksjonen for Aker Sogneselskab. Her satt fram til 1882. I de elleve siste årene var han enten formann eller viseformann. Rett fra Aker Sogneselskab gikk veien til Direksjonen i selskapet for Norges Vel der han var medlem i 1882 til 84. I 1884 ble han ansatt som sekretær i Norges Vel, en stilling han hadde i rundt 14 år. Selskapet gjennomgikk en betydelig omlegging under ledelse av Tveter. I perioden han var ansatt i her, var han også redaktør av selskapets tidsskrift. Fra 1882 og seksten år fremover redigerte han Morgenbladets Landbrugstidende. Han ble utnevnt som medlem av den kongelige kommisjon angående naborettsforhold i 82. Han representerte Akershus fylke på Stortinget fra 188991 og var statsrevisor i 189192. Tveter har innehatt bortimot alt av kommunale tillitsverv. Vi nevner skolekommisjonen 187594, medlem av kommunestyret i en 30-årsperiode fra 1877 sammenhengende! Han var kommunens ordfører fra 1881 til 89 og varaordfører fra 1905 til 1907. Den 27. februar 1878 ble det nedsatt en komité om deling av Akers herred. Innstillingen var klar 25. oktober 1879 og Tveter var en selvskreven deltaker. Videre var han medlem av skattelovskomitéen av 1880, veikomitéer i 1877, 80 og 83. De behandlet spørsmålet om naturalarbeidets avløsning. Aker kommune kjøpte skogene omkring Nøklevann i 1897. Tveter var formann i styret for disse skogene, medlem av Østre Akers kirketilsyn og styret for menighetenes lønningsfond. I en årrekke var han medlem av Akers og en kort tid av fattighetskomitéen. Tveter har antagelig vært innom alle mulige kommunale komitéer bortsett fra likningskommisjonen. Hvordan var han som politiker? Vi lar «Akersposten» overta igjen: «Hr. Tveters kommunale Virksomhed har strukket seg over et saa langt Tidsrum, at han har faaet se Kommunens Udvikling ske med en rivende Hurtighed fra en forholdsvis enkel Landkommune til en af Hovedstaden Nærhed sterkt paavirket Kommune med et stort administrativt Apparat. Ordførerstillingen er under alle Omstændigheder byrdefull og har altid været det; men Tveters Ordførertid har faldt i en Tid, da Formandskabets hele Kontorpersonale var en Sekretær som anvendte en del av sin Tid i Kommunens Tjeneste. Hvilket forøget Arbeide der under disse Omstændigheder maatte falde paa Ordføreren personlig, behøver ikke at paapeges. Den første tekniske Funktionær i Aker var Ingeniør Bay, der ansattes fra 1884 med 14 mod 14 Stemmer, i det Ordførerens (Tveters) Stemme gjorde Udslaget. Den Letsindighet at ansætte en Ingeniør i kommunen vakte dengang stor Forbitrelse og gav Anledning til en voldsom Agitation mod Tveter. Sagen var, at Tveter havde fuldt aabent Øie for de Krav, som Kommunens voksende Udvikling reiste; men da Nitiaarenes Flothedsraseri gik fra Kristiania ud i Aker og smittede det kommunale Styre ogsaa her, viste det seg , at Tveter ogsaa var det kolde, klare Hoved, som ikke lod seg rive med av Jobbefeberen. Han havde levet længe nok til at se disse periodisk tilbagevendende Bølgeslag i den økonomiske Udvikling, og han saa Nødvendigheden af at indrette sig med det for Øie, at der vilde komme magre aar efter de flotte. Han blev derfor i Nitiaarene Sparemanden, der stemte mod Oprettelse af den kommunale Pensionskasse. Han var mod Indførelsen af Byggereglerne. Under disse Afgjørelser staar Tveter ofte omtrent alene, og hans Modstand med alt dette var saagodtsom uden Virkning. Men senere Tiders sørgelige Erfaringer har allerede givet ham Ret i meget. Nu gaar Bestræbelserne ud paa at indskrænke Jobbetidens flotte Foranstaltninger, for hvilke Skatyderne nu maa svide. Men det er ingen let Sag. Tveter har under alt dette dog ikke godt træt; hans Arbeidsevne og Virkelyst synes uopslidelig. Han er ikke af de smidige Naturer, som føier sig elastisk efter de vekslende Strømninger og Stemninger. Tvertom har hele hans Livsvirke været baaret af et bestemt, udpræget individuelt Syn paa det offentlige Livs ledende Principer, og der kan neppe peges paa et eneste Exempel, hvor han har bøiet eller firet paa sin Overbevisning under Opinionens Tryk. En saadan Mand vil uvægerlig komme til at staa i mangen Dyst, og det vil ofte se ud for dem, der kun kommer i fjernere Berøring med ham, som han er en steil og lidet tilgjengelig Natur. For mange staar Tveter ogsaa i dette Lys, og det er et uudsletteligt Bevis for hans store dygtighed og for den ubegrænsede personlige Tillid han nyder, at han tiltrods herfor altid har været trukket frem af sine Sambygdinger ved alle Valg. Han staar i vort kommunale Liv tilbage fra en Tid, der udmerkede sig mere ved sterke Karakterer og udprægede Personligheder end den nærærende Tid, en staut og kraftig Skikkelse som virker sterkt kontrasterende mod de mange smidige og opportunistiske yngre Mænd som vor Tids parlamentariske og kommunale Liv gjennemgaaende har kaldt paa Skuepladsen, en Iakttagelse, der gjælder Aker saavel som kanske de fleste andre Valgkredse i vort Land. Tveter er Indehaver af Kongens Landbrugsmedalje fra 1876. Han blev Vasaridder i 1886, Olafsridder i 1904 og Danebrogsridder i 1906». På Østensjø gård gikk livet sin gang. Haakons kone, Agnes, skjenket ham seks døtre, Borghild, Haldis, Agnes, Dagny, Valborg og Aagot. Agnes hadde antagelig et sterkt sosialt sinnelag. Ved konge-lig resolusjon ble hun oppnevnt som medlem av kontrollkommi-sjonen for Dr. Dedichens sinnsykeasyl for et tidsrom av 6 år fra 1. januar 1909. I perioder ble store deler av gården leid bort. Dette var vel helt nødvendig dersom Haakon Tveter skulle rekke alle sine offentlige gjøremål. Den 30. januar 1930, like etter sin 86. fødselsdag døde Haakon Tveter på Østensjø gård. Et langt, rikt og arbeidssomt liv var slutt. En «høvding» var borte. Valborg Tveter overtok Dagny døde bare 22 år gammel. Agnes giftet seg med Simon Smith i 1903, og paret flyttet mye omkring i ladet, da mannen var offiser og bergingeniør. De øvrige søstrene ble boende på Østensjø gård. Valborg overtok ansvaret etter faren. Hun var utdannet husstellærer, og var spesielt dyktig i praktiske gjøremål. Dessuten behersket hun organiseringens kunst til fingerspissene. Hun elsket å være med faren og fikk god opplæring av ham om landbruk. Valborg var meget glad i barn og alles tante. Arbeidsfordelingen på gården var blant annet at Aagot hadde ansvar for lintøy og sølvtøy, Halldis hadde ansvaret for blomster, Borhild hadde ansvaret for oppvasken. Den tok hun alltid alene fordi hun likte å gjøre dette på sin egen måte. Halldis var kasserer i Akers sparebank i Grensen. Hun var en snill og ordentlig dame. I løpet av sin tid som kasserer opplevde hun å bli ranet. Det var det første ranet i Sparebankens historie. Borghild og Aagodt var adjunktutdannet og underviste i matematikk på henholdsvis Aars & Voss og Foss høyere skoler. Agnes og Simon Smith fikk fem barn. Dagny ble født i 1905. Deretter kom Haakon, Ditlef og Agnes med omtrent to års mellomrom. I 1920 ble den yngste, Anne Margrethe født. Valborg var dyktig til å holde familien samlet uten at det oppstod gnisninger. I 1954 døde hun. Aagot, som hadde gått av for aldersgrensen, overtok da ansvaret for gården. Besetningen var 8 melkekuer, 2 hester samt griser og høns. I 1963 sluttet de med dyr på gården. Haakon Smith drev jordveien frem til 1972. Han leverte lenge høy til vognmennenes hester i byen. Et kjent bilde av Haakon Smith der han kjører høyvogn i Akersgata i 1954 henger i Oslo bymuseum. Familien sørget for at hageanleggene på Nordre og Søndre til enhver tid var velstelte. Østensjøveien gikk mellom gårdsanleggene og i praksis over tunet på Nordre. Da den nye Østensjøveien åpnet i 1956, syntes Agnes det ble kjedelig at ingen biler kjørte gjennom gården lenger (!). I 1972 døde Aagot Tveter. Fra dette året ble Ditlef Smith bestyrer av sameiet Østensjø gård. Utviklingen presser på Bebyggelsen presset seg sakte, men sikkert ned mot Østensjøvannet. Østensjø gårds eiere måtte også selge unna en del av eiendommen. I begynnelsen av 50-årene ble åsen mot Bøler solgt, og bebyggelsen i Jøranstien og Protonveien kom. Området der Eterveien borettslag ligger, ble solgt for en billig penge til Oslo kommune i 1959. Avtalen var at det skulle bli hageparseller her. Kommunen brøt avtalen og bygde rekkehus. Familien prøvde å få det offenlige til å overta gården. De så potensialet i hva den kunne bli for allmennheten, men Stat og Kommune vendte det døve øret til. Ditlef døde 30. november 1991. Han og søsteren Anne Margrethe Møkleby ble tildelt ”Sothøneprisen” av Østensjøvannets Venner i 1990 på bakgrunn av sin postive innstilling for Østensjøområdet. I 1975 flyttet Anne Margrethe og hennes mann Bjarne inn i hovedhuset på Nordre. Hennes eldste bror Haakon bodde i 2. etasje. I 1997 ble gården solgt til familien Solbakken. De planlegger å åpne Søndre Østensjø for allmennheten så snart begge tun er restaurert. Litteratur "Østensjø gårds historie" av Lars Rogstad. Edvard Bull: Akers historie - Kristiania 1917 Henning Sollied: Akersgårder - Oslo 1947 Arno Berg: Den gamle bygningskulturen i Aker - Oslo 1955 Wilhelm Larsen: Norske stamtavler I - Kristiania 1868 Norsk biografisk leksikon - Kristiania 1923 "Sothøna" nr. 6 - om Anne Margrethe Møkleby av Marianne Østbye. St.Hallvard nr. 36: Vaterlandskongen - Oslo 1958 Haakon Tveter: Et hundrede aarsminde - opptegnelser for familien. Kristiania 1907 avisartikkel i Nordstrands Blad nr. 65 - 1065. Artikkel signert D.T. i Akersposten nr. 11, lørdag 10 mars 1906 Fortidskunst Østerdalen II av Johann Meyer Jonas Ramus og Anna Colbjørnsdatters slekt - utgitt av Ringeriksmuséet. Oslo Bys historie, bind 3 av Jan Eivind Myhre) S.A.Sørensen: Om Gaarden Østensjø og Pladsen Bogerud i Aker Div. skrifter fra Riksantikvaren og Byantikvaren i Oslo Brev fra Byantikvaren av 31.10.96 Muntlige kilder: Anne Margrethe Møkleby og Gunnar Smith

1/1 Historie Bildebasen er for tiden ikke tilgjengelig Bildebasen Østensjø lokalhistoriske bilder er for tiden ikke tilgjengelig. Det arbeides med saken. Vi beklager. I mellomtiden kan du gjerne lese mer om historien i Østensjøområdet på våre historiesider.

1/1 Undervisning Besøkssenter våtmark Oslo (BVO) Østensjøvannets Venner står bak besøkssenterets avdeling på Bakkehavn gård ved Østensjøvannet. Senteret har også en avdeling på Lilløyplassen på Fornebu i Bærum. BVO er sammen med fem andre sentre sertifisert av Miljødirektoratet. Naturveiledning og undervisning Vi tilbyr naturveiledning og undervisning for barnehager, skoleklasser, universiteter, høyskoler og lærere. Vi tar også imot bedrifter, foreninger og andre som er interessert i å oppleve og lære mer om naturen. Hos oss kan barna lære om hva som kjennetegner de ulike årstidene, bli kjent med livet i Østensjøvannet og lære mer om hvorfor våtmarkene er så viktige og spesielle. Vi naturveileder innen naturfag og biologi, særlig om temaer knyttet til våtmark, biologisk mangfold og bærekraftig utvikling. Vår naturveiledning er undervisning forankret i skolens læreplaner og barnehagens rammeplan. Vi har ferdiglagede opplegg dere kan delta på, eller vi kan skreddersy innhold etter deres ønsker. Vi har undervisningsavtaler med Oslo og Bærum kommuner, og tar også imot grupper fra andre kommuner. Se mer om de enkelte tilbudene våre på senterets hjemmeside. Åpent for publikum Senteret er vanligvis åpent for publikum på søndager fra 12-15. I 2024 hadde vi over 13.000 besøkende. Se programmet vårt her. Besøksadresse: Enebakkveien 278B, 1187 Oslo Se adkomstmuligheter på kartet (klikk for større versjon) Les mer om Besøkssenter våtmark: Senterets hjemmeside Facebook Undervisningsressurser Østensjøvannets Venner har her samlet noen ressurser som kan brukes enten du skal besøke vannet med en barnehage, skoleklasse eller familien. Strektegninger av fugl til fargelegging for de aller minste (klikk for større versjon): Toppdykker Kanadagås Et andepar Sothøne Sivhøne Hettemåke Undervisningsopplegg for skoler , laget av lærer Finn Arnt Gulbrandsen. Trykket i GLOBUS - undervisningsmagasin (som nå er lagt ned) fra UNESCO. Undervisningshefte (4. klasse) med oppgaver innen temaene løvskog, furuskog og vann Vannhefte (7. klasse) for utedag, med oppgaver Se også Fuglevennen - barne- og ungdomsbladet til Norsk Ornitologisk forening. Vannportalen har nyttige temasider om vann og vannmiljø.

1/1 Forening | Vårt arbeid Kort om vårt arbeid Østensjøvannets Venner har siden 1983 arbeidet for varig vern og forsvarlig skjøtsel av natur- og kulturlandskapet rundt vannet. Dette gjøres i form av informasjonsarbeid og opinionsdannende virksomhet. Foreningen er medlemsbasert og gir ut magasinet Sothøna. Styret følger planprosesser og avgir høringsuttalelser. Styret har løpende kontakt med forvaltningsmyndighetene, særlig Statsforvalteren og Bymiljøetaten. Det er også mye kontakt med politikere. Foreningen har som følge av vår store lokale kompetanse bl.a. vært invitert til å delta i utarbeidelsen av Forvaltningsplanen for området, og arbeidet med å utvide både miljøparken og naturreservatet. Foreningen står, sammen med Lilløyplassen naturhus og Sabima, bak Besøkssenter våtmark Oslo. Dette er ett av seks nasjonalt autoriserte slike sentre. På avdelingen på Bakkehavn gård, rett sør for vannet, tas det årlig imot tusenvis av skole- og barnehagebarn. Det holdes også åpent for aktivitetsdager på søndager. Dugnadsgjengen utfører en rekke skjøtselstiltak i felt, på oppdrag fra Bymiljøetaten og Statsforvalteren. Mye arbeid legges i bekjempelse av fremmede arter. Arbeidet er å anse som et supplement til de offentlige tiltakene. Hvert år organiseres en Rusken-aksjon der elever fra alle grunnskolene i området deltar. Mye arbeid legges i å presentere områdets verdier på hjemmesider og Facebook. Foreningen står sammen med historielaget bak Østensjø Lokalhistoriske bilder. Østensjøvannets Venner er en del av Oslo Elveforum, som arbeider for byens vassdrag. Dugnadsgjengen i arbeid. Foto: Leif-Dan Birkemoe.

1/1 Natur | Rødlista Rødlistede arter finnes ved Østensjøvannet Skrevet av Audun Brekke Skrindo Østensjøvannet Miljøpark er en usedvanlig rik ressurs for oss mennesker på mange plan. Men naturen i seg selv inneholder verdier som verdsettes nasjonalt og internasjonalt. Den internasjonale naturvernorganisasjonen IUCN har gang på gang utarbeidet retningslinjer for hvordan verdensamfunnet skal kartlegge om det står bra eller dårlig til med utbredelsen/populasjonen til en art. Østensjøvannets Venner kjemper for å bevare området for all fremtid. Ved vannet er det sett mange rødlistede arter. På våre sider etterstreber vi å informere om hvorvidt arter er truet eller ikke på våre artslister. Besøk hovedsidene til de enkelte artsgrupper og få informasjon om status. I april 2005 kom det oppdaterte retningslinjer for hvordan man skal vurdere om en art skal inn på rødlista eller ikke. Det er stor fokus i verden på det faktum at arter dør ut, og de dør ut i et alarmerende tempo. De nye retningslinjene tar derfor utgangspunkt i sannsynligheten for at en art dør ut i løpet av x antall år eller generasjoner. Det er viktig å benytte begge disse tidsangivelsene siden noen arter har adskillige generasjoner i løpet av ett og samme år, mens andre arter kan ha generasjoner som spenner over mange år. Hvert enkelt land tar så ansvar for å føre opp sine arter på en regional/nasjonal rødliste. Kategoriene som nå gjelder heter (utdypende forklaringer lenger nede): Utdødd (EX) Utdødd i vill tilstand (EW) Regionalt utdødd (RE) Kritisk truet (CR) Sterkt truet (EN) Sårbar (VU) Nær truet (NT) Datamangel (DD) Andre kategorier Livskraftig (LC) Ikke vurdert (NE) Ikke egnet (NA) Du kan også lese mer om rødlistene på følgende to steder: Artsdatabanken International union for conservation of nature and natural resources (IUCN) Forklaringer på rødlistekategoriene Fremmede arter De arter som har voldsom spredningsevne og samtidig er sterkt uønsket på grunn av at de ikke naturlig hører hjemme i den lokale faunaen/floraen kalles for fremmede eller invasive arter. Du kan lese mer om invasive arter ved Østensjøvannet her .

1/1 Forening | Dugnadsgjengen Dugnadsgjengen Østensjøvannets Venners dugnadsgjeng utfører årlig mye skjøtselsarbeid i miljøparken. Arbeidet gjøres på oppdrag fra Statsforvalteren og Bymiljøetaten. Gjengen møtes på tirsdager på dagtid, med unntak av skoleferiene. Arbeidet er variert og innebærer bl.a. slått, vegetasjonsrydding og bekjempelse av fremmede arter. Alle er velkomne til å delta, nærmest uavhengig av form. Deltagelse gir mulighet for å bli kjent med likesinnede og til å lære mer om området og sammenhenger i naturen. Fra 2010, da vi begynte å loggføre timer, er det utført over 30.000 dugnadstimer, noe som er verdsatt til nærmere 10 millioner kroner. Østensjøområdet hadde ikke hatt dagens kvaliteter uten dugnadsgjengen. Vi understreker at dette er å anse som et supplement til statlige og kommunale tiltak, ikke en erstatning. Vil du være med? Jo flere vi er, jo mer får vi gjort. Det er utrolig mange utfordringer rundt Østensjøvannet, og arbeidsoppgavene er mange. Dugnadsgjengen tilbyr god mosjon og et godt miljø. Send en e-post til post@ostensjovannet.no og meld deg på. Du vil deretter motta mer informasjon om arbeidet fra Dugnadsgjengens leder, Finn Arnt Gulbrandsen.

1/1 Natur | Naturtyper Naturtyper i Østensjøområdet Den rike og varierte naturen i Østensjøområdet består av mange ulike naturtyper. Selve Østensjøvannet er registrert som en svært viktig forekomst av naturtypen rik kulturlandskapssjø. I tillegg finner vi en rekke andre naturtypeforekomster knyttet til våtmark, kulturlandskap og skog. Store deler av miljøparken utgjør et kulturlandskap som er registrert som svært verdifullt. Registrerte og verdsatte naturtyper I Miljødirektoratets naturbase er det registrert følgende naturtyper i Østensjøområdet: ferskvann/våtmark: rik kulturlandskapssjø dam viktig bekkedrag kulturlandskap slåttemark hagemark parklandskap småbiotoper skog rik edellauvskog gammel fattig edellauvskog gammel barskog gammel boreal lauvskog rik sump- og kildeskog rasmark, berg, kantkratt kantkratt Kartet fra Naturbase viser at mange av områdene har svært stor eller stor verdi. Klikk på kartet for å åpne dette utsnittet i Naturbase, der du kan få informasjon om de ulike naturtypeforekomstene. Kartutsnitt fra Miljødirektoratets naturbase Utvalgte naturtyper Naturmangfoldloven fra 2009 innførte begrepet utvalgte naturtyper. Dette er naturtyper som trenger spesiell beskyttelse. Frem til nå har regjeringen vedtatt åtte utvalgte naturtyper, som er beskrevet i en egen forskrift . Innenfor miljøparken finnes det to områder med den utvalgte naturtypen slåttemark. Eikelunden har flere hule eiker, som også er en utvalgt naturtype. Slåttemark Slåttemark er en kritisk truet naturtype i Norge. Den er avhengig av regelmessig slått og eventuelt beite over mange år. I slåttemarker finner du som regel et rikt mangfold av arter, særlig planter, sopp og insekter. I miljøparken er det to områder med slåttemark: I vest, mellom Tallberget og vannet (faktaark) Ved den sørøstlige delen av Østensjøvannet (faktaark ) Hule eiker Gamle eiker er vakre og ruvende elementer i kulturlandskapet. Men visste du at hule eiker er levested for rundt 1500 arter av insekter, sopp og lav, herunder mange rødlistearter? I tillegg holder mange fugler og flaggermus til i eiketrærne. I Eikelunden vest for Østensjøvannet står åtte store eiker, som er definert som hule eiker etter forskriften. Les mer om hule eiker her. Kartutsnitt fra Miljødirektoratets naturbase Verdifullt kulturlandskap Området rundt Østensjøvannet er en av de siste restene av det tidligere så rike kulturlandskapet i Akerbygdene. Gårder som Østensjø og Abildsø er fortsatt i drift, og her finnes rester av gamle kulturmarkstyper som hagemark og slåttemark. I tillegg har området flere kulturminner som gravhauger og veifar. Dette kulturlandskapet er derfor registrert som svært verdifullt i Miljødirektoratets naturbase. Les faktaark her. Lær mer på vår side om Østensjøområdets kulturlandskap.

1/1 Natur | Fugler Fugler ved Østensjøvannet Fugler utgjør et av de mest markante biologiske særtrekk ved Østensjøvannet. Det er sett 236 fuglearter her. Mange ornitologer i Osloområdet er stadig innom for å registrere. I tillegg startet i 1991 en fast registrering av forekomsten av fugl. Annenhver helg (fra midten av mars til slutten av oktober) telles antall individer så godt det lar seg gjøre. Dette for å kunne overvåke trender i utviklingen av populasjonene. Dersom du ikke allerede er en innsender av fugleobservasjoner til nofo.no vil vi gjerne høre fra deg om dine fugleobservasjoner til post@ostensjovannet.no . Krikkand. Foto: Svein Walther Hiis Sivhøne. Foto: Jenny Helen Stillerud Les generell artikkel om fuglelivet ved Østensjøvannet av Finn Gulbrandsen og Audun Brekke Skrindo (2002) Se totalliste over fuglearter som er sett ved Østensjøvannet gjennom tidene Området og fuglelivet beskrevet for snart 50 år siden. Les fuglerapporten fra 1978. Ressurser for fugleinteresserte Ser du en ringmerket fugl og undrer på hvor den har vært eller hva den har opplevd? Rapportér funnet og få tilbakemelding om akkurat den fuglen . Her bør du stå for å se mye fugl Hvor er Østensjøvannets arter om vinteren ? Last ned kortfattet oversikt fra et tidligere foredrag. Skal du registre fugler ved Østensjøvannet kan du laste ned vårt fugleregistreringsark (pdf) og skrive det ut på din egen printer. Skal du guide noen engelsktalende eller bare vil ha en liste med norsk, engelsk og vitenskapelig navn på vannets totalliste kan du laste ned en liste her. Vil du vite mer om fugleinfluensa? Se informasjon hos Mattilsynet og Veterinærinstituttet. Fugleregistreringer 2025: Fugletelling 2024: Fugletelling 2023: Fugletelling 2022: Fugletelling 2021: Fugletelling 2020: Fugletelling 2019: Fugletelling 2017: Sluttrapport 2016: Sluttrapport 2015: Sluttrapport 2014: Sluttrapport Fuglelinker Oversikt over alle observasjoner av fugl ved Østensjøvannet (registrert hos BirdLife Oslo og Akershus) BirdLife Oslo og Akershus, inkludert seneste observasjoner i hele fylket BirdLife Norge

1/1 Natur | Krypdyr Krypdyr (reptiler) ved Østensjøvannet Krypdyrene er nok noe underrapportert fra miljøparken. Denne raske jegeren er det lett å overse, og den har som regel rukket å løpe i skjul før du er fremme der den satt. Dersom du sitter stille på varme vårdager kan det hende at du hører den rasle under løvet. Siden vi begynte å samle artsobservasjoner fra Østensjøområdet miljøpark er det kommet inn et par udokumenterte meldinger fra 2011. Men i mars 2012 var det heldigvis noen observante beboere som meldte om et individ som kom tuslende over grusgangen deres. Det viste seg å være en firfisle, som du ser bilder av her. Norges fem arter i klassen krypdyr: Orden skjellkrypdyr underorden øgler firfisle (Lacerta vivipara) stålorm (Anguis fragilis) underorden slanger hoggorm (Vipera berus) slettsnok (Coronella austriaca) buorm (Natrix natrix) Foto: Audun Brekke Skrindo