Natur | Fremmede arter
Fremmede planter ved Østensjøvannet
Fremmede planter er arter som er spredt ved hjelp av menneskelig aktivitet til områder der de ikke hører naturlig hjemme. Noen av dem er en trussel mot det biologiske mangfoldet i Norge (kilde: Artsdatabanken).
​
Ved Østensjøvannet er det blant annet disse fremmede artene som er problematiske:
-
Blankmispel
-
Alaskakornell
-
Fagerfredløs
-
Hvitsteinkløver
-
Legesteinkløver
-
Rødhyll
-
Platanlønn
-
Kjempespringsfrø
-
Vasspest
-
Amerikamjølke
-
Rynkerose
-
Ullborre
-
Kjempebjørnekjeks
-
Edelgran
Kjempebjørnekjeks
Edelgran
I samarbeid med Bymiljøetaten i Oslo kommune bekjemper Østensjøvannets Venner miljøparken og omegn disse artene. Dette gjøres hver sommer og vi oppfordrer alle tilå hjelpe til slik at disse artene ikke utkonkurrerer eksisterende vegetasjon.
I tillegg til plantearter er det mange andre som er fremmed i norsk natur. Brunskogsnegle (tidligere feilaktig kalt iberiaskogsnegle) er vel kjent for hageeiere, og den finnes dessverre også i store mengder rundt vannet. Et annet godt kjent eksempel er kanadagås.
​
Les mer om fremmede arter og fremmedartslista hos Artsdatabanken.
Fremmede arter regnes som en av de største truslene mot biologisk mangfold, globalt, nasjonalt og lokalt her hos oss. Skal vi klare å beholde den stedegne vegetasjonen rundt vannet, må plantene bekjempes. Dette er en stor utfordring. I 2024 brukte Østensjøvannets Venner 1.100 timer på dette arbeidet.
Hvordan spres artene?
Spredningen er et resultat av menneskelig aktivitet. Fremmede arter har vært importert, solgt og plantet ut i norske hager. Herfra sprer de seg enten med vinden, med fugler eller ved at hageavfall dumpes i grøntområder. Derfor blir disse artene omtalt som «hagerømlinger». Forsøk på bekjempelse kan gjøre vondt verre om det ikke gjøres på riktig måte.
​
I vårt arbeid har vi prioritert å hindre videre spredning. Etter hvert som vi har fått kontroll på dette, har vi startet med å fjerne plantene helt ved oppgraving. Et stort problem er at artene finnes i utallige hager og kan spre seg over store avstander. Vi oppfordrer derfor private grunneiere til å fjerne plantene fra egen eiendom.
Generelt ber vi om at hageavfall leveres på hageavfallsmottak på Grønmo eller Haraldrud. Er man helt sikker på at det ikke inneholder fremmede arter, kan det komposteres. Fremmede arter skal legges i tette poser og kastes som restavfall. Har du fremmede arter i hagen er viktig at blomstene kastes i restavfall før de slipper frø.
Vi tar gjerne mot informasjon om forekomster både på offentlig og privat grunn.
Kontakt oss om du ønsker råd.
Østensjøvannets Venner bekjemper de fleste nevnte artene. Bymiljøetaten tar seg av bl.a. parkslirekne, kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø, mongolspringfrø m.fl.
Her kan du lese om hvorledes vi så på situasjonen i 2007 (Sothøna nr. 33). Siden da har situasjonen forverret seg og bekjempelsen er intensivert.
Mer informasjon om enkelte fremmede arter:
Russekål
Denne arten har vist seg å være svært vanskelig å bekjempe. En enkelt plante kan årlig produsere opptil 10.000 frø og roten kan stikke opptil 1,5 meter ned i bakken. Den er derfor vanskelig å fjerne, og det beste vi kan gjøre er å hindre den fra ytterligere spredning og la hvert enkeltindivid etter hvert dø. Planten er flerårig, men ikke eviglevende. Dersom planten har fått stå uten bekjempelse, er det en betydelig risiko for at spiredyktige frø finnes på bakken lenge etter at vi har luket. Området må derfor kontrolleres i flere år etter at bestanden tilsynelatende er borte.
​
Kanadagullris
Denne arten er seiglivet, men etter mange års bekjempelse er den i klar tilbakegang i vårt område. Den lar seg grave opp, men det mest effektive har vært å luke før planten setter frø. En enkeltplante kan årlig produsere opptil 10.000 frø som lett føres vekk med vinden. Vi er derfor avhengig av å bekjempe arten i en stor buffersone rundt våre naturområder.
​
Sibirkornell
Denne arten finnes i mange hager, og den sprer seg først og fremst ved at fugl tar med seg bær, potensielt over lange avstander. Dette forklarer hvorfor vi har funnet store bestander ute på Bogerudmyra.
​
Hagelupin
Dette er en pen, lettgjenkjennelig hageplante som har spredd seg mye i naturen takket være oss mennesker. Heldigvis sprer den seg bare lokalt, med mindre menneskelige tiltak innebærer flytting av frø eller jordmasser inneholdende frø. Den er også relativt lett å spa opp, men frø som allerede har falt på bakken har dessverre spireevne i flere tiår. Det er derfor tidkrevende å bekjempe forekomster. I Østensjøområdet er det nå bare i Bakkehavnområdet det er gjenstående bestander av betydning. Disse bekjempes sakte men sikkert.
​
Parkslirekne
Denne arten er særdeles besværlig å bekjempe, og bruk av gift (glyfosat) er av og til siste utvei. Dette er ikke noe folk flest kan drive med. Det er svært få gjenværende forekomster i miljøparken. Eventuelle observasjoner kan meldes til Østensjøvannets Venner eller Oslo kommune, Bymiljøetaten.
​