Søk

1/1 Historie Østensjøvannområdet har hatt mange gårder som har vært betydelige i sitt område. Noen av dem eksisterer den dag i dag, og her presenterer vi gårdenes histore. Kartet viser lokale navn og betegnelser på de forskjellige delene av miljøparken. Dette er navn som er skapt på «folkemunne» og ble brukt av de som hadde behov for nøyaktige stedangivelser i sitt daglige arbeide i området. Sitter du på informasjon som vi kan supplere med på disse sidene, tar vi mer enn gjerne imot stoff fra deg. Østensjøvannets Venner er også interessert i å komme i kontakt med folk som kjenner til flere navn og betegnelser. Send oss dine kommentarer og tips til oss: post@ostensjovannet.no Les mer om livet ved Østensjøvannet i perioden 1900-1925 i denne monografien av Haakon Tveter. Finn bilder fra Østensjøområdet i Østensjø lokalhistoriske bildedatabase. Se kart og informasjon om områdets kulturminner i Østensjø kulturkart. Her kan du lese mer om historien ved Østensjøvannet: Østensjø gård Abildsø gård Oppsal gård Bakkehavn gård Bøler gård Gravskikker Kulturlandskap

1/1 Historie Bildebasen er for tiden ikke tilgjengelig Bildebasen Østensjø lokalhistoriske bilder er for tiden ikke tilgjengelig. Det arbeides med saken. Vi beklager. I mellomtiden kan du gjerne lese mer om historien i Østensjøområdet på våre historiesider.

1/1 Historie | Bøler gård Bøler gård I over tusen år var Bøler-området en del av den gamle Aker-bygdens kulturlandskap. Gårdsdriften opphørte først i forbindelse med drabantbyutbyggingen på 1950-tallet. I denne artikkelen fra Sothøna nr. 32 kan du lese mer om historien til Bøler gård.

1/1 Undervisning Besøkssenter våtmark Oslo (BVO) Østensjøvannets Venner står bak besøkssenterets avdeling på Bakkehavn gård ved Østensjøvannet. Senteret har også en avdeling på Lilløyplassen på Fornebu i Bærum. BVO er sammen med fem andre sentre sertifisert av Miljødirektoratet. Naturveiledning og undervisning Vi tilbyr naturveiledning og undervisning for barnehager, skoleklasser, universiteter, høyskoler og lærere. Vi tar også imot bedrifter, foreninger og andre som er interessert i å oppleve og lære mer om naturen. Hos oss kan barna lære om hva som kjennetegner de ulike årstidene, bli kjent med livet i Østensjøvannet og lære mer om hvorfor våtmarkene er så viktige og spesielle. Vi naturveileder innen naturfag og biologi, særlig om temaer knyttet til våtmark, biologisk mangfold og bærekraftig utvikling. Vår naturveiledning er undervisning forankret i skolens læreplaner og barnehagens rammeplan. Vi har ferdiglagede opplegg dere kan delta på, eller vi kan skreddersy innhold etter deres ønsker. Vi har undervisningsavtaler med Oslo og Bærum kommuner, og tar også imot grupper fra andre kommuner. Se mer om de enkelte tilbudene våre på senterets hjemmeside. Åpent for publikum Senteret er vanligvis åpent for publikum på søndager fra 12-15. I 2024 hadde vi over 13.000 besøkende. Se programmet vårt her. Besøksadresse: Enebakkveien 278B, 1187 Oslo Se adkomstmuligheter på kartet (klikk for større versjon) Les mer om Besøkssenter våtmark: Senterets hjemmeside Facebook Undervisningsressurser Østensjøvannets Venner har her samlet noen ressurser som kan brukes enten du skal besøke vannet med en barnehage, skoleklasse eller familien. Strektegninger av fugl til fargelegging for de aller minste (klikk for større versjon): Toppdykker Kanadagås Et andepar Sothøne Sivhøne Hettemåke Undervisningsopplegg for skoler , laget av lærer Finn Arnt Gulbrandsen. Trykket i GLOBUS - undervisningsmagasin (som nå er lagt ned) fra UNESCO. Undervisningshefte (4. klasse) med oppgaver innen temaene løvskog, furuskog og vann Vannhefte (7. klasse) for utedag, med oppgaver Se også Fuglevennen - barne- og ungdomsbladet til Norsk Ornitologisk forening. Vannportalen har nyttige temasider om vann og vannmiljø.

1/1 Forening | Dugnadsgjengen Dugnadsgjengen Østensjøvannets Venners dugnadsgjeng utfører årlig mye skjøtselsarbeid i miljøparken. Arbeidet gjøres på oppdrag fra Statsforvalteren og Bymiljøetaten. Gjengen møtes på tirsdager på dagtid, med unntak av skoleferiene. Arbeidet er variert og innebærer bl.a. slått, vegetasjonsrydding og bekjempelse av fremmede arter. Alle er velkomne til å delta, nærmest uavhengig av form. Deltagelse gir mulighet for å bli kjent med likesinnede og til å lære mer om området og sammenhenger i naturen. Fra 2010, da vi begynte å loggføre timer, er det utført over 30.000 dugnadstimer, noe som er verdsatt til nærmere 10 millioner kroner. Østensjøområdet hadde ikke hatt dagens kvaliteter uten dugnadsgjengen. Vi understreker at dette er å anse som et supplement til statlige og kommunale tiltak, ikke en erstatning. Vil du være med? Jo flere vi er, jo mer får vi gjort. Det er utrolig mange utfordringer rundt Østensjøvannet, og arbeidsoppgavene er mange. Dugnadsgjengen tilbyr god mosjon og et godt miljø. Send en e-post til post@ostensjovannet.no og meld deg på. Du vil deretter motta mer informasjon om arbeidet fra Dugnadsgjengens leder, Finn Arnt Gulbrandsen.

1/1 Natur | Rødlista Rødlistede arter finnes ved Østensjøvannet Skrevet av Audun Brekke Skrindo Østensjøvannet Miljøpark er en usedvanlig rik ressurs for oss mennesker på mange plan. Men naturen i seg selv inneholder verdier som verdsettes nasjonalt og internasjonalt. Den internasjonale naturvernorganisasjonen IUCN har gang på gang utarbeidet retningslinjer for hvordan verdensamfunnet skal kartlegge om det står bra eller dårlig til med utbredelsen/populasjonen til en art. Østensjøvannets Venner kjemper for å bevare området for all fremtid. Ved vannet er det sett mange rødlistede arter. På våre sider etterstreber vi å informere om hvorvidt arter er truet eller ikke på våre artslister. Besøk hovedsidene til de enkelte artsgrupper og få informasjon om status. I april 2005 kom det oppdaterte retningslinjer for hvordan man skal vurdere om en art skal inn på rødlista eller ikke. Det er stor fokus i verden på det faktum at arter dør ut, og de dør ut i et alarmerende tempo. De nye retningslinjene tar derfor utgangspunkt i sannsynligheten for at en art dør ut i løpet av x antall år eller generasjoner. Det er viktig å benytte begge disse tidsangivelsene siden noen arter har adskillige generasjoner i løpet av ett og samme år, mens andre arter kan ha generasjoner som spenner over mange år. Hvert enkelt land tar så ansvar for å føre opp sine arter på en regional/nasjonal rødliste. Kategoriene som nå gjelder heter (utdypende forklaringer lenger nede): Utdødd (EX) Utdødd i vill tilstand (EW) Regionalt utdødd (RE) Kritisk truet (CR) Sterkt truet (EN) Sårbar (VU) Nær truet (NT) Datamangel (DD) Andre kategorier Livskraftig (LC) Ikke vurdert (NE) Ikke egnet (NA) Du kan også lese mer om rødlistene på følgende to steder: Artsdatabanken International union for conservation of nature and natural resources (IUCN) Forklaringer på rødlistekategoriene Fremmede arter De arter som har voldsom spredningsevne og samtidig er sterkt uønsket på grunn av at de ikke naturlig hører hjemme i den lokale faunaen/floraen kalles for fremmede eller invasive arter. Du kan lese mer om invasive arter ved Østensjøvannet her .

1/1 Natur | Sommerfugler Dagsommerfugler og smygere Tekst og foto: Audun Brekke Sommerfuglene er, sammen med billene, en av de aller største insektordner, med 150 000 arter på verdensbasis. De mange familiene grupperes i 8 overfamilier for å forenkle oversikten og to av disse skal vi se nærmere på her: smygere (Hesperiidae ) og dagsommerfugler (Papilionoidea ). Smygere og dagsommerfugler kjennes lett på kraftige farger, oftest aktive på dagen, kølleformete antenner og at de ofte hviler med vingene loddrett opp (når de ikke solbader for å samle varme). Sommerfuglene har sugesnabel og drikker nektar fra blomster. Fugl og snylteveps er blant deres viktigste fiender. Artene har som regel 2 hvilestadier (egg og puppe). Eggene som legges blir til larver som ofte har en helt annen diett enn de voksne individene. Når larven har utviklet seg ferdig, forpupper den seg. Enten ved å vikle seg inn i beskyttende objekter eller bare feste seg selv opp ned under en gren/blad. Så skjer den fantastiske forvandlingen som ender med at det kommer en fiks ferdig sommerfugl ut, med et helt annet utseende og funksjon enn larven den nettopp var. For en total systematisk gjennomgang av denne insektordenen, se Sommerfugler i Norge (Zoolgisk Museum/Norsk Entomologisk forening). Les også om andre typer sommerfugler, og se bilder av en flott sommerfugl larve nederst på siden . Nedenfor følger en gjennomgang av de fotograferte sommerfuglartene ved Østensjøvannet. Overfamilie Smygere Det finnes bare én familie smygere, som til gjengjeld har 3000 arter i verden. I Norge ca. 10 arter. Engsmyger Overfamilie Dagsommerfugler 4 familier med tilsammen ; svalestjerter, hvitvinger, glansvinger og nymfevinger. Svalestjerter Svalestjertene har gått drastisk tilbake i nord-Europa og er totalfredet. ikke sett ved Østensjøvannet siden Tveter fant larver i 1925. Larven er hovedsaklig grønn og svart med flere oransje prikker i rader, for den som skal ut å lete. Hvitvinger Stor kålsommerfugl Rapssommerfugl Liten kålsommerfugl Aurorasommerfugl Foto: Odd Bruce Hansen Sitronsommerfugl Glansvinger Ildgullvinge Nymfevinger Dagpåfugløye Tistelsommerfugl Neslesommerfugl Grønnvinge Admiral Hvit C Gullringvinge Bergringvinge Bilde ikke fremskaffet ennå. Andre sommerfugler Noen av de mest kjente insektene er sommerfuglene. Mange tror at det er bare de fargerike og relativt store insektene som er sommerfugler. Men de som mange forbinder med sommerfugler kalles dagsommerfugler. Men det er mange flere enn disse som tilhører denne gruppen. Svermere, møll, tussmørkesvermere osv er også sommerfugler (Lepidoptera ). 14. aug. 2001 fant Finn Gulbrandsen og Audun Brekke Skrindo denne sommerfugllarven. Arten heter Stor snabelsvermer (Deilephila elpenor ). Larven kan være både grønn og gråbrun. Etter puppestadiet blir den til en stor svermer med vingespenn mellom 5 og 7 cm. Fargen hos det voksne dyret er brunt med mye lille, fordelt på vinger og kropp. Arten ble gjenfunnet både nord for Østensjø gård av Skrindo og Bård Bredesen ved Langerudbekken 28.07.2007. Frampart Bakpart

1/1 Forening | Bli medlem Du er velkommen som medlem i venneforeningen for Østensjøvannet! Vi er snaue 3000 venner av vannet allerede, og dermed en av de større naturforeningene i Norge. En av Oslos viktigste naturperler trenger venner hver eneste dag. Vi gjør alt vi kan for å beholde naturen i området slik at det kan bli til glede for alle i Oslo, og spesielt for alle de som benytter seg aktivt av området til rekreasjon. Noen ganger fungerer vi som vaktbikkjer når myndigheter ikke er forsiktige nok i naturen, andre ganger handler det kun om å sette opp noen nye reservatskilt og atter andre ganger forteller vi om vannet til publikum på møter rundt om i Oslo. Som medlem av foreningen får du: Sothøna - vårt medlemstidsskrift som kommer to ganger i året. Se tidligere utgaver av Sothøna. Tilbud om guidede turer i området med temaer innen lokal historikk, natur, geologi også videre. Tilbud om medlemsmøter med foredrag og lysbildekåserier i et variert program. Kontakt og endringer i medlemskap: Ønsker du å avslutte ditt medlemskap, har adresseendring e.l., eller ønsker å melde inn eller stryke husstandsmedlemmer? Send en e-post til post@ostensjovannet.no . Meld deg inn her: Fornavn* Etternavn* Adresse* Postnummer* Sted* E-post Telefon Medlemstype* Hovedmedlem: 250 kr Foreninger: minimum 400 kr Firmaer og bedrifter: minimum 800 kr Oppgi navn på eventuelle husstandsmedlemmer. Hvert husstandsmedlem koster 20 kr og mottar ikke egne utgaver av Sothøna. Kommentar Send inn Personvern: Østensjøvannets Venner bruker kontaktinformasjonen fra innmeldingsskjemaet til tjenester knyttet til medlemskapet ditt, som fakturering, utsending av medlemsbladet Sothøna og annen informasjon om Østensjøvannet. Vi behandler opplysningene i tråd med personvernforordningen (GDPR). Ved avsluttet medlemskap slettes personopplysningene dine.

1/1 Forening | Arrangementer Østensjøvannets venner og Besøkssenter våtmark på Bakkehavn tilbyr et spennende program gjennom året, blant annet aktivitetsdager ved Østensjøvannet på søndager kl. 12-15. Nedenfor ser du programmet for vårens aktiviteter. Du kan laste ned programmet med kart her .

1/1 Historie | Østensjø gård Drengestua på Søndre Østensjø av antikvar Siri Hoem Når du følger middelalderveien Valborgs vei mellom de to Østensjøgårdene, går du like forbi drengestua på Søndre. Bygningen avgrenser tunet mot vest og ligger med utsikt utover vannet. Tunet er et sjeldent fint eksempel på gårdsbebyggelse i empirestil, der våningshuset, låven og drengestua utgjør en arkitektonisk helhet. Bygningene er organisert i et firkanttun, som var typisk for distriktet. Drengestua sies å være den eldste bygningen på gården. En vanlig oppfatning er at den er fra omkring år 1800, og at den tidligere var gårdens våningshus. På arkitekt Eyvind Moestues oppmålingstegninger fra 1940 står det ”Drengestue, oprindelig Hovedbygn”. Hvordan så dette våningshuset ut, og når oppsto drengestua slik vi kjenner den i dag? Jeg har ingen fasit på disse spørsmålene, men det finnes opplysninger som tyder på at drengestua er fra 1840-åra, mens tre rom i første etasje stammer fra et våningshus fra slutten av 1700-tallet. De første hundre årene hadde drengestua tilnærmet samme utseende, men i 1940-åra ble den bygget om og modernisert innvendig. Bygningen var i bruk som bolig fram til slutten av 1990-åra. I dag står den tom og er i til dels dårlig forfatning, men den har potensiale til å bli en perle med historisk sus. Huset skjuler, bokstavelig talt, en spennende historie. Bak panelet ligger det gamle tømmeret, som kan gi svar på en del ubesvarte spørsmål. Høsten 2000 gjennomførte jeg et etterutdanningskurs i teknisk bygningsvern hos Byantikvaren i Oslo. Drengestua på Søndre Østensjø var studieobjekt for bygningsarkeologiske og tekniske undersøkelser. I tillegg til disse feltstudiene har jeg funnet opplysninger i Byantikvarens arkiv og i tidsskrifter. Ut over dette har jeg ikke gjort kildeundersøkelser. Når ble drengestua oppført? Apoteker Ditlev Wilhelm Falkenberg kjøpte Søndre Østensjø i 1785. Det er muligens i hans tid at den eldste delen av drengestua ble oppført, da som våningshus. I 1838 overtok Halvor Tveter, som snart oppførte eksisterende énetasjes våningshus i empirestil. Ting tyder på at han også oppførte drengestua i den formen vi kjenner den i dag. Arno Berg omtaler Søndre Østensjø i en artikkel i St. Hallvard 1933. Han har lest gamle branntakster og funnet flere interessante opplysninger. I 1755 brant alle husene på gården. Etter dette er ikke bebyggelsen kjent før i 1814, da Jørgen Young var eier. I branntaksten beskrives da et sekslaftet våningshus i to etasjer med svalgang. Sekslaftet betyr at huset har seks tømmerlengder utvendig, noe som gir to hovedrom. Dette huset nevnes også i 1838, da Halvor Tveter kjøpte gården. Våningshuset hadde seksten sprossevinduer, hvorav stua og salen hadde fire hver. Bygningen må ha vært i dårlig forfatning, siden verdien ble satt til kun 150 spesiedaler. I takst fra 1838 og 1843 nevnes ingen drengestue eller bryggerhus, men i sistnevnte takst står den gamle hovedbygningen fortsatt. Arno Bergs teori er at andre etasje i dette våningshuset ble tatt ned og restene brukt i drengestua. Den sekslaftete førsteetasjen ble bygget på til dagens åttelaftete bygning og fikk et innebygget skur i nordenden. Det er uvisst om våningshuset ble flyttet i forbindelse med ombyggingen, eller om det beholdt sitt opprinnelige sted i tunet. Det er sannsynlig at den kvadratiske laftekjernen som utgjøres av rom 2 og 3, har tilhørt det gamle våningshuset. Disse rommene har like takhøyder og samme type profilerte takbjelker. Skilleveggen mellom rommene ble sannsynligvis oppført sent på 1800-tallet, muligens i bindingsverk. Rom 2 har to typer staffpanel, som tyder på sent 1800-tall, og døra mellom rommene er i typisk sveitserstil. Rom 3 har kun etterkrigspanel som er slått rett på tømmerveggen. I begge disse rommene finnes det gammelt treverk med en brunsort overflate som antas å være nedvasket sot, trolig etter røyk fra grua. Grua, som er registret i 1940, kan ha stått på samme sted i våningshuset. Disse registreringene tyder på at rom 2/3 har vært ett åpent rom med synlige tømmervegger og bryggerhusfunksjon. Hvis hele første etasje i det gamle våningshuset ble innlemmet i drengestua, skal den gjenbrukte delen ha to hovedrom. Det innebærer at rom 1 eller rom 4 også tilhørte våningshuset. Dette er litt mindre opplagt, siden begge disse rommene har større takhøyder enn midtdelen. De ulike romhøydene i første etasje danner sprang i loftsgulvet på inntil 60 cm. Flere registreringer tyder allikevel på at rom 4 var del av det opprinnelige våningshuset. Inne i skjulet er tømmerveggen mot nord synlig, og stokkene er like i hele høyden. Gamle råteskader og slitasje tyder på at veggen har stått lenge ute. Denne ytterveggen stammer sannsynligvis fra et toetasjes hus. I første etasje er det spor etter et vindu, som er lavere enn de andre. Åpningen kan ha hatt et tofags smårutete 1700-talls vindu. Vindusåpningene ble sannsynligvis utvidet, eller fikk ny plassering, da våningshuset ble bygget om til drengestue. Hvis grua er eldre enn den nåværende drengestua, er det sannsynlig at den har stått innebygget også i bakkant. Varmen ville dermed spres inn mot bakrommet. Det er derfor sannsynlig at rom 2/3 og 4 har tilhørt det eldre våningshuset. Rom 4 har takbord med karnissprofil, og panelet er alderdommelig. Det kan være sent 1700- eller tidlig 1800-tall. Rom 1 har også takbord og panel med karnissprofiler, men her er trebordene tynnere. Jeg antar dette er elementer fra da drengestua fikk sin nåværende form. Ifølge takst skal dette ha skjedd etter 1843. På grunn av stilen i eksteriøret antar jeg bygningen stammer fra 1840-åra, da empirestilen fortsatt var vanlig på Akershusgårdene. Under rom 1 er det en kjeller med tykke murvegger av naturstein. Inne kan vi se spor etter en vindusåpning mot vest, men det er usikkert hva rommet har vært brukt til. Alle rommene og skjulet ble utvendig kledd med stående vekselpanel og samlet under en felles halvvalmet takform. På vestfasaden ble det påmalt to blindvinduer mot rom 4 og skjulet for å skape illusjonen av en enhetlig bygning. Dette var en utbredt skikk på 17-1800-tallet. Årsaken til at man malte slike vinduer var i hovedsak estetisk; man ønsket en enhetlig og symmetrisk fasade. Det bevarte blindvinduet på skjulet er malt med hvite rammer og sorte ”glass”. For å gjøre illusjonen perfekt, har det fått ordentlige vannbord som stikker ut fra veggen. Mot tunet er det to dører, som begge har fire liggende fyllinger. Døra til bryggerhusdelen har enkle fyllinger og to flotte bukkehornhengsler. Kanskje denne døra stammer fra det opprinnelige våningshuset? Døra til rom 1 er trolig fra 1840-åra, den har rikt dekorerte profiler og innstikkhengsler. Drengestuas opprinnelige bruk Tegningene fra 1940 viser tilnærmet opprinnelig planløsning. Drengestua var i bruk som bolig og bryggerhus. I bryggerhuset sto den store grua hvor man kokte mat og vasket klær. Denne delen av huset hadde sannsynligvis steinheller på gulvet, som vi ser antydet på tegningen fra 1940. Dette var trygt i forhold til bruk av åpen ild, og sikkert praktisk med tanke på vann- og matsøl. I rom 1 sto det opprinnelig en skillevegg som avdelte et forrom ved ytterdøra. Veggen er nylig revet, men i gulvet, veggene og taket vises umalte spor. Dette tyder på at skilleveggen ble oppført tidlig. Lignende spor sees i rom 2, hvor det har vært avdelt et kammers. Fra bryggerhuset gikk det ei bratt loftstrapp, som fortsatt eksisterer. På tegningen fra 1940 er det inntegnet et empirevindu med to fag à tre store ruter i loftsrommetet mot sør. Dette rommet var sannsynligvis innredet på 1800-tallet, noe de gamle sveitserstilsgeriktene rundt døra tyder på. Det kan ha vært i bruk som boligrom. Over skjulet er det også avdelt et rom, men dette har tynne, trekkfulle vegger av bindingsverk og panel og kun ei enkel labankdør. Resten av loftet er åpent og kaldt, og var sannsynligvis i bruk som lager og tørkeloft. Endringer etter 1940 I 1940-åra ble det foretatt omfattende ombyggingsarbeider. Det er sannsynlig at Moestue målte opp huset nettopp fordi det skulle bygges om. Det ble etablert nye lettvegger og installert våtrom, gulvene ble foret opp, det ble slått ny panel på flere vegger, grua ble fjernet og nye loddpiper ble murt opp. Heldigvis er de nye elementene stort sett lagt utenpå de gamle. I alle hovedrommene er det funnet gammelt panel, takbord og takbjelker, og sannsynligvis ligger de opprinnelige bordgulvene under de nye. I eksteriøret ble det skiftet ut en del materialer i 1940-åra. Alle vinduene ble skiftet til nye koblete typer. Unntatt fra dette er loftsvinduet mot nord, som muligens er et 1700-talls vindu som er brukt på nytt her. I rom 4 ble blindvinduet erstattet med et ordentlig vindu. Grunnmuren ble pusset, mens den tidligere bare var kalket. Gavlfasaden mot sør har fått nytt panel utenpå det gamle, sannsynligvis på 1980-tallet. Råteskader og tanker om istandsettingen Det er umulig å gi et fullstendig bilde av skadene på bygningen, for store deler av konstruksjonen er skjult. Dette gjelder særlig tømmerveggene og gulvene. Ved å titte og stikke inn i små gliper mellom panelbord og rundt ventiler er det allikevel mulig å få et inntrykk. Nedre del av tømmerveggene har flere råteskader. Det er også sannsynlig at de gamle gulvene er skadet, siden disse ligger nær terrenget. Selve takkonstruksjonen er i god stand, men bordtaket har flere råteskader. Det er spor etter gamle taklekkasjer langs mønet, men disse er senere tettet med takpapp under teglpannene. Utvendig panel er også råteskadet, særlig i nedre del. I den regntunge høsten 2000 var panelet svært fuktig og mykt. Sannsynligvis hadde det skader også da Moestue gjorde sine registreringer i 1940, for relativt få år etter ble det satt sokkelbord på nedre del av panelet. Dette ble nok gjort for å skjule råteskadene. De største skadene er i den søndre delen ved kjellernedgangen. Her har konstruksjonen sviktet helt, og deler av kjellermuren er fjernet. Dette har ført til store setninger. I tillegg er de kraftige tømmerstokkene som ligger i etasjeskillet mot rom 1, pill råtne i endene. Her er mange flyvehull etter borebiller, som har gnaget ganger inne i stokkene og spist treverk, slik at veden er blitt myk som smør. Som vi ofte sier om gamle hus: Det står på viljen! Tross disse skadene er det mulig å reparere bygningen uten at det historiske preget går tapt. Store deler av utvendig panel må fornyes, men innvendig er det mulig å avdekke opprinnelige overflater i alle rommene. Selve bryggerhusdelen kan kanskje få tilbake steingulvet og de sotete tømmerveggene, slik at den opprinnelige bruken blir lesbar igjen? I forbindelse med istandsettingen vil deler av tømmerkjernen bli blottlagt, og da kan spor etter vinduer, skjøter og slitasje gi viktig informasjon om husets historie. Hva vet leserne? De teoriene som er framsatt om drengestuas alder og bruk, kan være feil. Jeg regner med at Sothøna har mange lesere som har slitt sine barnesko ved Østensjøvannet, eller som er opptatt av lokalhistorie. Det hadde vært morsomt om dere kunne bidra med kunnskap om bryggerhuset. Jeg oppfordrer derfor leserne til å komme med sine historier. Send inn kommentarer og annet til post@ostensjovannet.no

1/1 Natur | Naturtyper Naturtyper i Østensjøområdet Den rike og varierte naturen i Østensjøområdet består av mange ulike naturtyper. Selve Østensjøvannet er registrert som en svært viktig forekomst av naturtypen rik kulturlandskapssjø. I tillegg finner vi en rekke andre naturtypeforekomster knyttet til våtmark, kulturlandskap og skog. Store deler av miljøparken utgjør et kulturlandskap som er registrert som svært verdifullt. Registrerte og verdsatte naturtyper I Miljødirektoratets naturbase er det registrert følgende naturtyper i Østensjøområdet: ferskvann/våtmark: rik kulturlandskapssjø dam viktig bekkedrag kulturlandskap slåttemark hagemark parklandskap småbiotoper skog rik edellauvskog gammel fattig edellauvskog gammel barskog gammel boreal lauvskog rik sump- og kildeskog rasmark, berg, kantkratt kantkratt Kartet fra Naturbase viser at mange av områdene har svært stor eller stor verdi. Klikk på kartet for å åpne dette utsnittet i Naturbase, der du kan få informasjon om de ulike naturtypeforekomstene. Kartutsnitt fra Miljødirektoratets naturbase Utvalgte naturtyper Naturmangfoldloven fra 2009 innførte begrepet utvalgte naturtyper. Dette er naturtyper som trenger spesiell beskyttelse. Frem til nå har regjeringen vedtatt åtte utvalgte naturtyper, som er beskrevet i en egen forskrift . Innenfor miljøparken finnes det to områder med den utvalgte naturtypen slåttemark. Eikelunden har flere hule eiker, som også er en utvalgt naturtype. Slåttemark Slåttemark er en kritisk truet naturtype i Norge. Den er avhengig av regelmessig slått og eventuelt beite over mange år. I slåttemarker finner du som regel et rikt mangfold av arter, særlig planter, sopp og insekter. I miljøparken er det to områder med slåttemark: I vest, mellom Tallberget og vannet (faktaark) Ved den sørøstlige delen av Østensjøvannet (faktaark ) Hule eiker Gamle eiker er vakre og ruvende elementer i kulturlandskapet. Men visste du at hule eiker er levested for rundt 1500 arter av insekter, sopp og lav, herunder mange rødlistearter? I tillegg holder mange fugler og flaggermus til i eiketrærne. I Eikelunden vest for Østensjøvannet står åtte store eiker, som er definert som hule eiker etter forskriften. Les mer om hule eiker her. Kartutsnitt fra Miljødirektoratets naturbase Verdifullt kulturlandskap Området rundt Østensjøvannet er en av de siste restene av det tidligere så rike kulturlandskapet i Akerbygdene. Gårder som Østensjø og Abildsø er fortsatt i drift, og her finnes rester av gamle kulturmarkstyper som hagemark og slåttemark. I tillegg har området flere kulturminner som gravhauger og veifar. Dette kulturlandskapet er derfor registrert som svært verdifullt i Miljødirektoratets naturbase. Les faktaark her. Lær mer på vår side om Østensjøområdets kulturlandskap.