Søk

1/1 Forening | Arrangementer Østensjøvannets venner og Besøkssenter våtmark på Bakkehavn tilbyr et spennende program gjennom året, blant annet aktivitetsdager ved Østensjøvannet på søndager kl. 12-15. Nedenfor ser du programmet for høstens aktiviteter. Du kan laste ned programmet her .

1/1 Natur | Naturtyper Naturtyper i Østensjøområdet Den rike og varierte naturen i Østensjøområdet består av mange ulike naturtyper. Selve Østensjøvannet er registrert som en svært viktig forekomst av naturtypen rik kulturlandskapssjø. I tillegg finner vi en rekke andre naturtypeforekomster knyttet til våtmark, kulturlandskap og skog. Store deler av miljøparken utgjør et kulturlandskap som er registrert som svært verdifullt. Registrerte og verdsatte naturtyper I Miljødirektoratets naturbase er det registrert følgende naturtyper i Østensjøområdet: ferskvann/våtmark: rik kulturlandskapssjø dam viktig bekkedrag kulturlandskap slåttemark hagemark parklandskap småbiotoper skog rik edellauvskog gammel fattig edellauvskog gammel barskog gammel boreal lauvskog rik sump- og kildeskog rasmark, berg, kantkratt kantkratt Kartet fra Naturbase viser at mange av områdene har svært stor eller stor verdi. Klikk på kartet for å åpne dette utsnittet i Naturbase, der du kan få informasjon om de ulike naturtypeforekomstene. Kartutsnitt fra Miljødirektoratets naturbase Utvalgte naturtyper Naturmangfoldloven fra 2009 innførte begrepet utvalgte naturtyper. Dette er naturtyper som trenger spesiell beskyttelse. Frem til nå har regjeringen vedtatt åtte utvalgte naturtyper, som er beskrevet i en egen forskrift . Innenfor miljøparken finnes det to områder med den utvalgte naturtypen slåttemark. Eikelunden har flere hule eiker, som også er en utvalgt naturtype. Slåttemark Slåttemark er en kritisk truet naturtype i Norge. Den er avhengig av regelmessig slått og eventuelt beite over mange år. I slåttemarker finner du som regel et rikt mangfold av arter, særlig planter, sopp og insekter. I miljøparken er det to områder med slåttemark: I vest, mellom Tallberget og vannet (faktaark) Ved den sørøstlige delen av Østensjøvannet (faktaark ) Hule eiker Gamle eiker er vakre og ruvende elementer i kulturlandskapet. Men visste du at hule eiker er levested for rundt 1500 arter av insekter, sopp og lav, herunder mange rødlistearter? I tillegg holder mange fugler og flaggermus til i eiketrærne. I Eikelunden vest for Østensjøvannet står åtte store eiker, som er definert som hule eiker etter forskriften. Les mer om hule eiker her. Kartutsnitt fra Miljødirektoratets naturbase Verdifullt kulturlandskap Området rundt Østensjøvannet er en av de siste restene av det tidligere så rike kulturlandskapet i Akerbygdene. Gårder som Østensjø og Abildsø er fortsatt i drift, og her finnes rester av gamle kulturmarkstyper som hagemark og slåttemark. I tillegg har området flere kulturminner som gravhauger og veifar. Dette kulturlandskapet er derfor registrert som svært verdifullt i Miljødirektoratets naturbase. Les faktaark her. Lær mer på vår side om Østensjøområdets kulturlandskap.

1/1 Natur | Amfibier Amfibier ved Østensjøvannet I Norge har vi 5 arter amfibier, og hele 4 av dem er rapportert ved vannet gjennom tidene. Alle 5 kan teoretisk forekomme ved vannet. Men kombinasjonen av at artene sjelden blir innrapportert og det faktum at alle artene har gått kraftig tilbake, er det få observasjoner av amfibier. Det snakkes om at en sjette art i Norge, damfrosken Det kan hende den er i,stand til å etablere seg i den sørøstre delen av Norge. Amfibiene er spesialtilpasset livet i vann. De kan puste direkte gjennom huden og overvintrer i dvale på bunnen av innsjøer. Norges fem arter i klassen amfibier: Orden halepadder (Caudata) liten salamander stor salamander Orden haleløse padder (Anura) vanlig frosk spissnutet frosk padde Orden ormepadder (Gymniphiona). Tropiske arter, ikke i Norge Ambibieobservasjoner Vi tar gjerne imot rapporter om amfibier som blir sett ved Østensjøvannet. Husk å legge ved beskrivelse av funnet. Send informasjonen til post@ostensjovannet.no . Her ser vi spissnutet frosk som parrer 1. mai 2003. Spissnutefrosk mellom Eterfabrikken og Bølerbekken Spissnutefrosk, foto Audun Brekke Skrindo, 6.9.2014 Heldigvis har vi naturinteresserte beboere rundt Østensjøvannet. De skjønner alle at det er lett å oppleve fine naturopplevelser i hele miljøparken. Mange er nysgjerrige på hvilke arter de møter på sine turer eller i sin egen hage. Beboere på disponentboligen ved Eterfabrikken har i sommer opplevd en omfattende forekomst av frosk og lurte på hvilken art det var. Norges to froskearter kan være vanskelig å skille fra hverandre. Derfor tok de kontakt med Østensjøvannets Venner. Biolog Audun Brekke Skrindo rykket ut og fikk sett på froskene. Det viste seg at det var den rødlistede arten spissnutefrosk. Foreningen ser med interesse på funnet og vil arbeide for å sikre at arten kan eksistere videre i området. Amfibiefunn i nyere tid viser oss at Østensjøvannet har flere viktige trekkveier enn vi har vært klar over. Spissnutefrosken forekommer i den sørlige og østre delen av landet vårt. Arten er kategorisert som «sjelden» og herpetologene antar at den kan flyttes til den mer kritiske kategorien «sårbar» ved den neste oppdateringen av IUCN s liste over truede arter. Dette skyldes antagelig at leveområdene til arten er gått tapt. Vil du lære mer? På nettsidene til Norsk zoologisk forening kan du lære mer om herptiler (amfibier og reptiler).

1/1 Natur | Planter Planter ved Østensjøvannet Den store variasjonen i naturtyper i Østensjø-området miljøpark fører til et svært rikt planteliv. Her finnes et mangfold av plantearter knyttet til blant annet innsjø, våtmark, kulturlandskap og skog. Antall plantearter som er observert i området gjennom alle tider, er 543. Vi antar at det er rundt 450 ulike plantearter innenfor miljøparken i dag. Naturen er i stadig endring, slik at noen plantearter forsvinner fra området mens nye kommer til. Fremmede arter Det er flere fremmede plantearter som av forskjellige grunner forekommer i Oslos naturområder. Vi ønsker å både hindre at de sprer seg og luke de vekk. Les mer om hvilke av disse som er funnet innenfor miljøparken og hva som gjøres for å fjerne dem. Interessert i planter? Du finner mer informasjon om møter og aktiviteter innen botanikk hos Norsk botanisk forening. Totalliste med plantearter Vi har sammenstilt en liste over alle plantearter som finnes innenfor Østensjøområdet miljøpark. Listen er ajourført fram til 2019. Den bygger på de botaniske undersøkelsene som har funnet sted ved Østensjøvannet, ikke minst Jan Wesenbergs omfattende undersøkelse fra 1995. I tillegg er det langt inn registreringer fra Artsdatabankens artskart. Finner du arter ved Østensjøvannet som ikke er nevnt her eller har fine plantebilder, ser vi frem til å få rapport fra deg: post@ostensjovannet.no Her kan du laste ned ulike deler av plantelisten: I. Innledning II. Oversikt over karplantefamilier III. Arter i snelle-, ormtunge-, einstape-, småburkne-, storburkne-, stortegl-, hengeving-, sisselrot-, furu-, pile-, pors-, bjørke-, hassel-, bøk-, alme-, nesle-, slirekne-, melde-, nellik-, nøkkerose- og hornbladfamilien IV. Arter i soleie-, berberis-, valmue-, korsblomst-, soldogg-, bergknapp-, sildre-, hortensia-, rips- og rosefamilien V. Arter i erteblomst-, gjøkesyre-, storkenebb-, vortemelk-, lønne-, springfrø-, spolebusk-, trollhegg-, linde-, tysbast-, perikum-, fiol-, kattehale-, mjølke-, kornell-, skjermplante-, vintergrønn-, lyng-, nøkleblom-, bukkeblad-, svalerot- og maurefamilien VI. Arter i oliventre-, vindel-, rublad-, leppeblomst-, snylterot-, kjempe-, søtvier-, maskeblomst-, blærerot-, moskusurt-, kaprifol-, vendelrot-, kardeborre- og klokkefamilien VII. Arter i kurvplante-,vassgro-, froskebitt-, sivblom-, sauløk-, tjønnaks-, dunkjevle-, piggknopp-, kalmusrot-, firblad-, lilje-, sverdlilje-, myrkongle-, løk-, hyasint-, konvall-, asparges-, orkide- og sivfamilien VIII. Arter i siv-, starr- og grasfamilien De som er interessert, kan laste ned en litt mer detaljert versjon av Jan Wesenbergs rapport med kommentarer om stedsforekomst til artene, her.

1/1 Natur | Rødlista Rødlistede arter finnes ved Østensjøvannet Skrevet av Audun Brekke Skrindo Østensjøvannet Miljøpark er en usedvanlig rik ressurs for oss mennesker på mange plan. Men naturen i seg selv inneholder verdier som verdsettes nasjonalt og internasjonalt. Den internasjonale naturvernorganisasjonen IUCN har gang på gang utarbeidet retningslinjer for hvordan verdensamfunnet skal kartlegge om det står bra eller dårlig til med utbredelsen/populasjonen til en art. Østensjøvannets Venner kjemper for å bevare området for all fremtid. Ved vannet er det sett mange rødlistede arter. På våre sider etterstreber vi å informere om hvorvidt arter er truet eller ikke på våre artslister. Besøk hovedsidene til de enkelte artsgrupper og få informasjon om status. I april 2005 kom det oppdaterte retningslinjer for hvordan man skal vurdere om en art skal inn på rødlista eller ikke. Det er stor fokus i verden på det faktum at arter dør ut, og de dør ut i et alarmerende tempo. De nye retningslinjene tar derfor utgangspunkt i sannsynligheten for at en art dør ut i løpet av x antall år eller generasjoner. Det er viktig å benytte begge disse tidsangivelsene siden noen arter har adskillige generasjoner i løpet av ett og samme år, mens andre arter kan ha generasjoner som spenner over mange år. Hvert enkelt land tar så ansvar for å føre opp sine arter på en regional/nasjonal rødliste. Kategoriene som nå gjelder heter (utdypende forklaringer lenger nede): Utdødd (EX) Utdødd i vill tilstand (EW) Regionalt utdødd (RE) Kritisk truet (CR) Sterkt truet (EN) Sårbar (VU) Nær truet (NT) Datamangel (DD) Andre kategorier Livskraftig (LC) Ikke vurdert (NE) Ikke egnet (NA) Du kan også lese mer om rødlistene på følgende to steder: Artsdatabanken International union for conservation of nature and natural resources (IUCN) Forklaringer på rødlistekategoriene Fremmede arter De arter som har voldsom spredningsevne og samtidig er sterkt uønsket på grunn av at de ikke naturlig hører hjemme i den lokale faunaen/floraen kalles for fremmede eller invasive arter. Du kan lese mer om invasive arter ved Østensjøvannet her .

1/1 Besøk vannet | Adkomst Hvordan finner jeg fram til Østensjøvannet? Østensjøvannet ligger veldig nært Oslo sentrum. Hvis man drar en rett strek fra Oslo S til Vadedammen i nordenden av vannet blir streken bare 4,6 km lang. Fra Oslo sentrum Hvis du kommer fra Oslo sentrum er den raskeste adkomsten å ta T-bane nummer 3 (Mortensrud) som passerer fra nord til sør på østsiden av vannet. Vannet er langt, og du kan benytte alle de fire holdeplassene Skøyenåsen, Oppsal, Bøler og Bogerud til ankomstpunkter, avhengig av om du vil starte fra nord eller fra syd ved vannet. Fra Skøyenåsen T-banestasjon går du Haakon Tveters vei rett ned til vannets nordende. Fra Oppsal følger du Oppsalveien til Østensjø gård. Fra Bøler følger du General Ruges vei/Eterveien, men det finnes også en snarvei forbi Bøler kirke. Fra Bogerud stasjon kan du følge Bogerudveien som svinger ned mot Bogerudmyra i sør. Flere stier fører ned mot miljøparken fra denne veien. Adkomst på vestsiden I nordvest kan du ankomme med T-bane 4 (Bergkrystallen), men til fots er det et stykke å gå til du er på Tallberget. Busslinje 70 går fra Vika i Oslo sentrum og til Skullerud. De mest aktuelle holdeplassene er antagelig Smedberg eller Abildsø. Fra Smedberg er det 5 minutter å gå forbi Abildsø ILs fotballbaner. Fra Abildsø skole er det også 5 minutter langs Østensjøveien til du kommer til sydenden av vannet. Rundtur i området Østensjøvannet ligger midt i bydelen og har fått sin egen bussrute som går rundt vannet. Bussruten Østensjø ring (78A/B) er tegnet inn på kartet (blått) og den går hver halvtime i begge retninger. Med denne bussen kommer du rett til områdets mest sentrale møteplasser. Oppdaterte rutetider Gjør et søk på www.ruter.no for å finne raskeste og beste veien til området. Bil Parkeringsplassen er skiltet og godt synlig i sydenden av Østensjøvannet med innkjøring fra Østensjøveien. OBS! Les parkeringsbestemmelsene nøye på stedet. Koordinater for bruk av GPS Østensjøvannets geografiske koordinater er 59° 53' og 7" N og 10° 49' 42,5" Ø. (et punkt midt ut på vannet). Angitt i UTMkoordinater er det samme punktet 32VPM023400. Noen koordinater som tar deg direkte til spesielle steder i miljøparken... brua i sørenden, med fin utsikt nordover: N 59° 52.879' E 010° 49.925' bra utsiktspunkt på vestsiden av vannet: N 59° 53.216' E 010° 49.558' vadedammen, god utsikt mot sør: N 59° 53.848' E 010°49.847' Innstillingene som gir disse koordinatene er a) format=hddd°mm.mmm', b) kartdatum=WGS 84 og c) nordreferansen=magnetisk nord. Legg inn punktene på din GPS og finn frem.

1/1 Forening | Dugnadsgjengen Dugnadsgjengen Østensjøvannets Venners dugnadsgjeng utfører årlig mye skjøtselsarbeid i miljøparken. Arbeidet gjøres på oppdrag fra Statsforvalteren og Bymiljøetaten. Gjengen møtes på tirsdager på dagtid, med unntak av skoleferiene. Arbeidet er variert og innebærer bl.a. slått, vegetasjonsrydding og bekjempelse av fremmede arter. Alle er velkomne til å delta, nærmest uavhengig av form. Deltagelse gir mulighet for å bli kjent med likesinnede og til å lære mer om området og sammenhenger i naturen. Fra 2010, da vi begynte å loggføre timer, er det utført over 30.000 dugnadstimer, noe som er verdsatt til nærmere 10 millioner kroner. Østensjøområdet hadde ikke hatt dagens kvaliteter uten dugnadsgjengen. Vi understreker at dette er å anse som et supplement til statlige og kommunale tiltak, ikke en erstatning. Vil du være med? Jo flere vi er, jo mer får vi gjort. Det er utrolig mange utfordringer rundt Østensjøvannet, og arbeidsoppgavene er mange. Dugnadsgjengen tilbyr god mosjon og et godt miljø. Send en e-post til post@ostensjovannet.no og meld deg på. Du vil deretter motta mer informasjon om arbeidet fra Dugnadsgjengens leder, Finn Arnt Gulbrandsen.

1/1 Natur | Insekter Insekter ved Østensjøvannet Bare i Norge er det funnet langt over 20 000 arter av insekter. For å bli kjent med den systematiske inndelingen av slik store grupper med dyr kan det være lurt å lære litt om insektordnene. Les mer om insekter i Norge nedenfor. Lars Ove Hansen har gjort et omfattende arbeide for å få en oversikt over insektlivet ved Østensjøvannet. Det ble blant annet oppdaget mange NYE arter for landet. Det er f.eks. funnet 93 forskjellige arter av blomsterfluer, bare ved Østensjøvannet! Mer informasjon om insekter - rapporter og registreringer fra Østensjøområdet: Rapporten "Insektfaunaen ved Østensjøvannet fra år 2000 av Hansen og Falck Insekter funnet i miljøparken etter insektsrapporten fra år 2000 Rødlistede biller funnet i Eikelunden i 2014 Biller fanget i vindusfeller i Eikelunden 2014 Lær mer om sommerfuglene du kan finne ved Østensjøvannet. Førstehjelp for å lære å gjenkjenne insekter i Norge! Å bli godt til å bestemme insekter til art er et langt og nitidig studium. Med tanke på at noen mener vi har hundretusener og kanskje millioner av insektarter i verden er det lett å bli motløs når en går igang for å lære seg insekter. Hvis insektverden er helt ny for deg kan det kanskje være lurt å heller ta en titt på det vi ofte kaller den "overordnede systematikken". Den overordnede systematikken grupperer artene hhv i art, slekter, familier, ordner, klasse, rekke og til slutt rike (dyreriket). Klassen insekter (Insecta) Klassen insekter inneholder ca 26 ordner, avhengig av hvilken systematikk man følger. Du trenger ikke reise til tropene for å finne eksempler på arter innenfor disse ordnene.. Med tanke på at Norge ligger langt nord og har færre arter pr. km2, er det interessant at vi kan finne 24 av disse her i landet. Under finner du en oversikt over ordnene, samt kjennetegn for disse ordnene. Til høyre er navn på arter eller grupper gitt. Så kan du slå opp i en naturguide/insektnøkkel for å finne ut mer (For de som lurer når de leser de vitenskapelige navene, ptera betyr "vinge"). Vingeløse insekter Børstehaler (Thysanura ) sølvkre Tohaler (Diplura ) Proturer (Protura ) Spretthaler (Collembola ) Insekter som primært hadde vinger (denne gruppen har eller har hatt vinger i evolusjonær tid) Ufullstendig forvandling, der insektet blir stadig likere det voksne individet, gjennom nymfestadier Døgnfluer (Ephemeroptera ) 2 eller 3 haletråder, 4 vinger (fremre par store, bakre små), lange fremre beinpar, mange ribber i vingene (som ikke kan foldes), dårlige flyvere Øyenstikkere (Odonata ) Norske eksempler: libeller/vannymfer store insekter, rovdyr som ikke kan folde vingene, lang hale, store øyne, helikopterflukt Steinfluer (Plecoptera ) Norske eksempler: steinflue 2 haletråder, vingene ligger flatt oppå kroppen i hvilestilling Rettvinger (Orthoptera ) Norske eksempler: gresshopper/sikader bakbeina forlenget for hopping, forvinger vanligvis tykkere og hardere enn bakvinger, bitende munndeler, hannene "synger" v/å gni bena eller vinger mot andre kroppsdeler. Vandrende pinner (Phasmida ) Finnes ikke i Norge. Saksedyr (Dermaptera ) Norske eksempler: vanlig saksedyr 3 arter i Norge, 2 herdede haletråder danner en saks på bakkroppen. Spinnfotinger (Embioptera ) Norske eksempler: finnes ikke i Norge Kakerlakker/knelere (Dictyoptera ) Rask åtseleter, lange følehorn, taggete bein, brun. Termitter (Isoptera ) Norske eksempler: finnes ikke i Norge Støvlus (Psocoptera ) veldig små, med eller uten vinger, fluelignende, men bestemmes på vingekaraktérer Pels- og fjærlus (Mallophaga ) vingeløse, flattrykte, kraftige gripeklør til å henge fast med Lus (Anoplura ) Norske eksempler: menneskelus blodsugere på pattedyr, lite hode, pæreformet kropp Nebbmunner (Hemiptera ) Norske eksempler: teger (inkl. vannløper), med den karakteristiske trekantede flekken på ryggen plantesugere (f.eks. bladlus) m/sugende munndeler. Trips (Thysanoptera ) veldig små, svarte og slanke, vingene ofte bare en hårete vifte, lever i kronbladene på blomster Fullstendig forvandling, der individet er larve helt til det forvandles til voksent individ via et puppestadium Nettvinger (Neuroptera ) Norske eksempler: gulløye, mudderflue og kamelhalsflue kraftig forgreining i vingenes årer, vingespenn 3mm-10cm, bløt kropp, rovdyr Nebb- og skorpionfluer (Mecoptera ) Norske eksempler: skorpionflue kjennes på nebblignende utvekst på hodet, ofte løftet hale som en skorpion Sommerfugler (Lepidoptera ) Norske eksempler: dagsommerfugler/møll/svermere stor orden; skjellkledte vinger (som ofte har fine farger), kroker som hekter for- og bakvinger sammen. Vårfluer (Trichoptera ) Norske eksempler: vårfluer larven bor i avlange "hus" av småstein, de voksne har hårete vingekant. Hvert hus er forskjellig, både fra år til år og mellom de som forsøkjer øker Tovinger (Diptera ) Norske eksempler: fluer/mygg bakre vingepar omgjort til små svingkøller slik at det virker tovinget Lopper (Siphonaptera ) Norske eksempler: loppe vingeløse, ofte mikroskopiske, vertikalt flattrykt, kraftige hoppebein, mørkebrune eller svarte Årevinger (Hymenoptera ) Norske eksempler: veps, humler, maur, plante- og stilkveps stor størrelsesvariasjon, 2 vingepar der fremre oftest er større enn bakre, bestemmes ofte på spesielle vingekaraktérer. Biller (Coleoptera ) Norske eksempler: løpebiller, marihøne Hele 300 000 arter, frontvingene omgjort til harde skjold, antennene og benstruktur hjelper ofte m/bestemmelse til familie, mange kraftige farger.

1/1 Historie | Gravskikker Gravhauger og gravskikker Lær mer om oldtidsfunn og oldtidsveier i Østensjøområdet. Tidsepoker: Eldre steinalder 10 000 - 4 000 f.Kr. Yngre steinalder 4 000 - 1800 f.Kr. Traktbegerkulturen Jordbruket spredte seg sørfra og nordover i yngre steinalder. Noe før 4000 f. Kr. er det sannsynlig at folk fra den såkalte Ertebøllekulturen i Danmark hadde begynt med jordbruk. Funn viser at fiske og jakt var viktigere enn korndyrking og husdyr. Folk var mer samlere og jegere enn bønder. På samme tid var det folk nord i Europa og sør i Skandinavia hvis hovednæring var jordbruk. Keramikken de laget, ga navnet traktbegerkulturen. Traktbegerfolket la de døde under flat mark. Gravene ble etter hvert utviklet til større kammer av steinblokker, og disse kan fortsatt sees på høydedrag i Danmark. Denne kulturen fantes i hele Danmark, Sør- og Midt-Sverige før år 4 000 f. Kr. Boplassene hadde store langhus med lengde opptil 85 m. Tegn etter jordbruk er faktisk påvist omtrent like tidlig i Norge, tydeligst i Oslofjordområdet. Av redskapen som ble brukt, kan nevnes slipte stein- og flintøkser. De blir kalt tynn-nakkete økser. De hadde hull for skjefting på treskaft. Øksene var av samme sort som traktbegerfolket brukte i de nevnte naboland. Av denne grunn har kulturen fått navnet traktbegerkulturen til tross for at selve begeret er så godt som ukjent i Norge. Det kan ha vært en mulighet for at jegere fra Nøstvedt var blant de aller første jordbrukere i landet på bakgrunn av sin kontakt med traktbegerfolket i nabolandet. Det var skikk å ofre redskaper i myrer og vann. Ved Grefsenåsen lå en flintknoll og tre store tynn-nakkete flintøkser på samme sted i en myr. Dette offerfunnet har klare likhetstrekk med liknende funn i Danmark som man knytter til fruktbarhetsritualer. Fra Østensjøområdet er en tynnakket øks fra Lambertseter og en fra Ryen knyttet til Traktbegerkulturen 3 800 - 2 800 f. Kr. Arkeologer og historikere mener det antagelig har ligget en boplass fra yngre steinalder i nærheten av Østensjøvannet. Bøndene i Øst-Norge har hatt en kulturform som viser at de har hatt forbindelse med traktbegerfolket. Her er det imidlertid ikke funnet hustufter, store fellesgraver eller keramikk, så en må si at de første jordbrukerne i Norge utviklet en egen kultur beslektet med traktbegerkulturen. Øvrige funn av steinøkser fra Østensjøområdet: En tykknakket flintøks fra ca. 2 500 f. Kr.m er fra da såkalte stridsøkskulturen, også en jordbrukskultur. Eldre steinalder : trinnøks av bergart fra Lambertseter, trinnøks fra Manglerud, trinnøks (steinøks uten hull)fra Østensjø, trinnøks (buttnakket steinøks) fra Østensjø. Disse øksene er fra 6 - 4 000 år f. Kr. Yngre steinalder: Tykknakket flintøks fra Østensjø, 2 500 f. Kr. Enkel skafthulløks fra Ryen, halv skafthulløks fra Østensjø. Eggfragment av enkel skafthulløks fra Manglerud, enekl skafthulløks av lys grå bergart, Østensjøvannet. Disse øksene er fra 2 500 - 1800 f. Kr. Gravhauger og gravskikker I hht kulturminneloven § 4 er gravminner fra før 1537 automatisk fredet. Yngre steinalder 4 000 - 1 800 f. Kr. Dysser og storsteinsgraver fantes i Danmark og Sverige. Disse gravtypene er nesten ukjente hos oss, men vi finner noen få eksempler i Østfold i grensetraktene mot Sverige. Eks. Skjeltorp i Skjeberg. Noen hellekister. Funn fra Vistehulen i Rogaland og Grønehelleren i Sogn - skjeletter i avfallslagene. De døde ble muligens gravlagt i huler og hellere. Eldre bronsealder 1 800 - 1 000 f. Kr. De døde legges i store gravrøyser. De fleste gjenværende røyser ligger langs kysten, øverst på åsene, nesten alltid alene. Sees bare en dal fra haugen, har antakelig en fjordgang buktet seg innover i landet en gang i tiden. Bronsealderrøysene er de tidligste gravminner som setter synlige spor etter seg i landsdel etter landsdel. De gir de første bildene av gravskikkene i Norge i større målestokk. Haugene har ofte monumental virkning. Var de flotte plasseringene til heder for de døde? Yngre bronsealder 1 000 - 500 f. Kr. Likbrenning ble vanlig i Norge, faktisk enerådende. Dette var den viktigste grunnen til dele mellom yngre og eldre bronsealder. Lekte man med tanken om et nytt liv etter døden da legemet forsvant i bålet? Restene ble gravd ned i bakken enten i en gravurne eller rett og slett lagt ned i en grop. Var årsaken at bøndene hadde fått dårligere tider pga endrede klimaforhold, avspeilet den nye skikken utjevning i bondesamfunnet, eller....? Graven ble skjult for øynene våre. Det er få funn fra denne tiden. Vest i landet ble ofte urnen satt i en gammel gravrøys. Det er funnet en skafthulløks fra bronsealderen ved Østensjøvannet. Eldre jernalder 500 f. Kr. - 570 e. Kr. Førromersk jernalder (500 -0): I Vest-Norge forble gravskikken fra yngre bronsealder nesten uendret. I Øste-Norge var det to gravtradisjoner. Urnegraver der urnene ble satt i små gravrom. Likbrenning der rester fra bålet ble lagt i leirkar eller lignende. Deretter ble karene lagt i enkle groper i bakken, under flat mark, lave hauger eller steinlegginger. Romersk jernalder (0-400) og folkevandringstiden (400-570) Gravfunn har gitt det viktigste grunnlaget for vår kunnskap om kultur og samfunnsforhold fra denne tiden. Det har vært påvirkning fra landene i Nord-Europa også vedrørende gravskikker. I det første århundrede etter Kristi fødsel, begynte man å gravlegge de døde uten likbrenning. De nye skikkene kommer til Danmark og Syd-Sverige tidlig etter år 0. Om lag midt i det første århundrede kommer skikken til Norge. Folk fra høyere sosiale lag ble lagt ubrent i gravhauger. Andre ble kremert. Størrelsen på gravminnet forteller oss om den sosiale status til den gravlagte. Omkring år 400 var igjen branngravene enkelt utstyrt, foretrukket over hele Skandinavia. Det kom en reaksjon på de overdådige gravene. Innover i landet holdt de lengre på skikken å gravlegge uten likbrenning. Gravfelt flere steder i landet bestod av en blanding av branngraver, gravhauger og groper. Gravrøyser ved vann innover i landet er oftest fra jernalderen. (jfr. bronsealderen) Yngre jernalder 570 - 1050 e. Kr. Merovingertid (570 - 800): Det er få gravfunn fra denne tiden. Flatmarksgraver ble vanligere enn tidligere. Hauger og røyser ble laget små. På Vestlandet finnes skipsgraver fra 700-tallet. Gravhauger og gravskikker Gravhauger i Østensjøområdet. I Østensjøområdet finner du en rekke gravhauger. På Tallbergåsen er det rester etter fem hauger. De andre har en diameter på 5-6 meter. Den største har måler hele 16 meter i diameter, men den kan likevel være vaskelig å se da den og de andre har vært utsatt for gravrøving. Arkeologer antar at de er anlagt i jernalderen, trolig 200 - 900 e. Kr. I Eikelunden (Abellunden) er det også fem hauger. Ved Bakkehavn finner du to og i hagen på Østensjø gård en flott gravhaug. Ved Langerud sykehjem finner du rester etter hele 9 gravhauger. Det er også funnet en spydspiss av jern og et vevlodd av kleber fra jernalderen ved Østensjøvannet. Gravhaugene gir en utmerket anledning til undervisning om gravskikker, eller til å filosofere og sammenligne tidligere tiders og våre egne skikker. Kilder Norges historie, bind 1, Forhistorien, Bente Magnus og Bjørn Myhre. Cappelen. Norges kulturhistorie, bind 1, Vår fjerne fortid, De titusen år, Erling Johannesen. Aschehoug. ”Ti steinøkser fra steinalderen ved Østensjøvannet.” Einar Østmoe, amanuensis ved Universitetets oldsakssamling. Sothøna nr. 6. Finn Gulbrandsen

1/1 Natur Naturvern-tidsskrifter Krypdyr (reptiler) ved Østensjøvannet Krypdyrene er nok noe underrapportert fra miljøparken. Denne raske jegeren er det lett å overse, og den har som regel rukket å løpe i skjul før du er fremme der den satt. Dersom du sitter stille på varme vårdager kan det hende at du hører den dkfgøwkrhnbrasle under løvet. Siden vi begynte å samle artsobservasjoner fra Østensjøområde er det kommet inn et par udokumenterte meldinger fra 2011. Men i mars 2012 var det heldigvis noen observante beboere som meldte om et individ som kom tuslende over grusgangen deres. Det viste seg å være en firfisle, som du ser bilder av her. slkfwlkkrglskgv Norges fem arter i klassen krypdyr: Foto: sgfrs Orden skjellkrypdyr underorden øgler firfisle (Lacerta vivipara) stålorm (Anguis fragilis) underorden slanger hoggorm (Vipera berus) slettsnok (Coronella austriaca) buorm (Natrix natrix)