Søk

Tresking, pløying, harving og såing gikk etter hverandre i uke 37 og 38 til de grønne spirene kunne sees allerede i uke 39, dvs. rundt 24. september. Det er lenge siden forpakteren har satset på høsthvete. Vanligvis har det vært flerårig timotei og bygg som ble sådd om våren. Grønnskjær over jordene på Østensjø gård.

Mandag 7. september ble byggkornet tresket på Østensjø gård. Sent på dagen var treskemaskinen kommet til Nordflaen, det nordligste jordet på gården. Senere i samme uke ble jordene pløyd.

Sauene på Bekkasinmyra ble hentet hjem til Sørkedalen av eieren Roy Holt tidlig på morgenen søndag 13. september. Godt hjulpet av gjeterhunden Aro ble de 19 sauene rask samlet sammen for transport hjem til egne beitemarker. Sauene takker for et fint sommerbeite. Roy Holt i saueflokken før avreise fra Bekkasinmyra.

Østensjødagen 13. september på Bakkehavn gård ble avlyst på grunn av koronasituasjonen. Stengt Besøkssenteret hindret ikke snekring av fuglekasser som en uteaktivitet for familier med barn. Snekring av fuglekasser på Bakkehavn Besøkende fikk også med seg litt lokalhistorie om Bakkehavn gård.

Slåtten på Sjøli ble av Bymiljøetatens entreprenør NCC utført i august. Slåtteenga er klassifisert som naturtype A, særlig viktig som levested for insekter. Enga var i sin tid et utmarksområde under Manglerud gård. Gresset ble på den tiden lagt i to løer og fraktet til gården senhøstes. Enga var hestebeite til etter siste krig. For å opprettholde den gode enga må den slås årlig. Sjølienga ligger vendt mot Østensjøvannet langs turveien nedenfor Tallberget. Gresset er lagt i sekker som trekkes inn med wire fra traktor som står ved turveien for å unngå skader i enga.

Dugnadsgjengen til Østensjøvannets Venner tok tirsdag 25. august fatt på å slå naturengen på Bakkehavntoppen. Engen var ikke slått tidligere i år slik at gresset var høyt og kraftig. Etter avtale med Husdyrparken til EKT på Ekeberg fraktet vi gresset dit til stor glede for sau, geit og hest. Andreas tømmer hengeren med nyslått gress. Jens Petter gir hestene friskt gress i havnehagen. Tohjulstraktor med slåttebjelke gir fint kuttet gress. Gresset rakes sammen på Bakkehavntoppen. Geitekillingene er særlig ivrige etter nytt gress.

I lang tid har lite skjedd med den utvidete turveien ned fra idrettsfeltet på Manglerud og fram til møtet med turveien opp fra nordenden av Østensjøvannet. Nå skjer det synlige arbeider med legging av kantstein og asfaltering blir neste skritt. Fyllingen øst for ishallen tar endelig form. Der skal det bli snuplass, parkering og etter det som meldes oppstilling av avfallscontainere. Vi får håpe at anleggets bakgård ikke vil virke skjemmende mot miljøparken. En bredere og mer dominerende turvei mot miljøparken får nå sin endelige form.

Trefelling har i en ukes tid pågått i hasselskogen mellom de to stiene som går opp fra turveien sør for Tallberget mot jordene til Abildsø gård. Det er folk fra NCC, entreprenøren til Bymiljøetaten, som har fått oppdraget med å felle flere store grantrær. Først kappes grenene, til sist grantreets topp. Deretter felles stammen som skal ligge i terrenget som «hotell» for insekter. Greinene på grantreet kappes før toppen kuttes. Høyt henger Kristoffer fra NCC på toppen av stammen som rager rundt 20 meter opp over den lavere løvskogen. Det varsles om trefelling langs turveien.

Siste beitedag i sommer på Bakkehavn for en okse og tre kviger var 24. august. Da hadde de fire husdyra beitet fra 28. mai. Eieren Lise Hartviksen hentet dyrene hjem til gården i Nittedal. Oksen Buste takker for i sommer.

Klima- og miljødepartementets lansering av tiltaksplan mot fremmede arter ble markert med besøk av miljøvernminister Sveinung Rotevatn 20. august på Bakkehavn. Østensjøvannet ble valgt som sted fordi Østensjøvannets Venner over lang tid har drevet kamp mot fremmede arter, en innstilling Bymiljøetaten ikke var i tvil om var et riktig valg. I stortingsmelding 14 (2015-2016) Natur for livet - Norsk handlingsplan for naturmangfold, ble det bestemt at det skulle utarbeides en ny tiltaksplan mot skadelige fremmede organismer. Statsråden nevnte i sin innledning at ni statsråder har signert tiltaksplanen og at det nå er utviklet flere overordnede føringer bl.a. med en tydeligere prioritering hvor innsatsen skal settes inn. Amund Kveim, leder i Østensjøvannets Venner, var glad for at Østensjøområdet miljøpark ble prioritert av departementet ved lansering av planen for 2020-2025. Statsråden ble utstyrt med spade og greip og satt i gang med å fjerne problemplantene kanadagullris og hagelupin, to arter det har vært jobbet med å utrydde fra miljøparken. Amund Kveim, leder i Østensjøvannets Venner, forteller statsråd Sveinung Rotevatn om utfordringen med å utrydde kanadagullris i miljøparken. Statsråd Sveinung Rotevatn i gang med å spa opp kanadagullris sammen med Amund Kveim fra Østensjøvannets Venner og Bård Bredesen fra Bymiljøetaten. En hagelupin er dratt opp av miljøvernministeren. Belgene med frø må ikke få spre seg slik at nye planter gror opp. Statsråd Sveinung Rotevatn var fornøyd etter jobben i miljøparken.

En okse og tre kviger ble 28. mai sluppet på beitet på Bakkehavn. De skal ikke gis mat, og de skal ikke besøkes innenfor gjerdet. Det vil bli satt strøm på gjerdet. Oksen heter Buste, kvigene Blondie, Cremefraiche og Tjorven. Alle dyrene var her i fjor også, og eies av Lise Hartviksen som har gård i Nittedal. Storfeet ankom Bakkehavn i en tilhenger. Hele bølingen satte pris på det friske gresset

«Plutselig fikk jeg øye på en v-formet stripe i vannet. Gjennom kameraet så jeg noe som lignet et beverhode», forteller Pål Bodin som sto i fugleskjulet og tok bilder av beveren klokken 21.15 søndag 10. mai. Litt senere samme kveld ble dyret observert av Jens Petter Homleid på østsiden av vannet, nord for Bølerbekkens utløp. Ingen tvil om at det var bever. Etter det har ingen sett noe til beveren som trolig har trukket seg tilbake til mindre beferdede områder. Beveren er nattaktiv og holder seg unna mennesker. Beveren på svømmetur i Østensjøvannet. Foto: Pål Bodin