Søk

I snart to uker har Østensjøvannet hatt en grønnlig farge. Det er ikke uvanlig i perioder med varmt vær og lite nedbør, særlig i kanalene mellom bredden og øyene. Grønnfargen skyldes trolig algeoppblomstring. Hvilke alger det dreier seg om er til nå ikke kjent. Det er viktig å unngå kontakt med vannet. Såkalte blågrønnalger, også kalt cyanobakterier, kan være meget giftige. Derfor er en føre var holdning viktig. Oppdatering 26.08.2025 om blågrønnalger: Vannprøver ble tatt 14.august og analyseresultatene viste seg å være som forventet, blågrønnalger, altså cyanobakterier. Forekomsten er beskrevet som "svært høy". Grønnfargen var tydelig søndag 3. august. Foto: Leif-Dan Birkemoe.

Gresset ble fraktet på presenning frem til en tilhenger for videretransport. Foto: Leif-Dan Birkemoe. Dugnadsgjengen til Østensjøvannets Venner ble ferdig med slåtten på Bakkehavntoppen tirsdag 19. august. Det ble slått helt ned til tunet på Bakkehavn. Gresset ble fraktet på presenning frem til en tilhenger for videretransport. Avslutningsvis ble det også slått på Abildsø, nærmere bestemt på de såkalte tørrbakkene på Abildsø gård, blant de aller viktigste områdene vi slår, både når det gjelder karplanter og insekter. Her er det ganske mange rødlistearter på et lite område. Også her benyttes det presenning til frakt av gresset. Ren motbakketrening ble det kalt. Tørrbakkene på Abildsø ligger sørvendt i bratt terreng. Gresset må fraktes opp bakken. Foto: Leif-Dan Birkemoe. Slåtten av bygg på Abildsø gård ble utført onsdag 20. august. Skurtreskeren til forpakter Jon Erik Selle slo 70 mål i løpet av noen timer. Skurtreskeren på jordet mot Enebakkveien. Foto: Leif-Dan Birkemoe.

Mandag 18. august klippet statsminister Jonas Gard Støre og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun snoren som markerte åpningen av den nye avdelingen på Østensjø skole for elever med autisme. Innledningsvis fremførte en gruppe elever Østensjøsangen før rektor fortalte om bakgrunnen for avdelingen og selve byggeprosjektet. Avdelingen er opprettet for elever fra hele byen og finansiert med statlige midler. Soria Moria ble valgt som navn på avdelingen, foreslått av Østensjø historielag. Navnet er hentet fra en 1800-talls stue som ligger rett opp i skråningen for den gamle bankbygningen på Bryn. Vinnerforslaget ble markert med blomster til historielaget. Også andre aktører som har stått for arbeidet med avdelingen ble overrakt blomster. Seremonien ble avsluttet med omvisning i de nye lokalene for statsminister og statsråd pluss gjester. Østensjøboka ble i etterkant overlevert statsminister og kunnskapsminister, noe de åpenbart satte pris på. Østensjøvannet naturreservat og miljøpark representerer også et utendørs klasserom for elevene. Statsminister Jonas Gard Støre og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun klipper snoren som markerte åpningen av Soria Moria, autismeavdelingens navn. Snorholdere: Til venstre rektor, til høyre lærer og elev. Foto: Leif-Dan Birkemoe. Dagen var også første skoledag etter ferien. Statsminister Jonas Gard Støre og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun tok til slutt også tid til å håndhilse på alle de 70 spente førsteklassingene etter hvert som rektor leste opp navnene.

Lørdag 29. mars 2025 var en merkedag. Delvis solformørkelse og første dag med helt isfritt vann. Sola skinte på vannflaten. Bildet er tatt ca. kl. 12, dvs. at solformørkelsen nesten var i maksimal fase da månen dekket 30 % av solskiven. Med solformørkelsesbrille var månens skygge på solskiven godt synlig. Delvis solformørkelse. Foto: Leif-Dan Birkemoe.

Gulveis ( Anemone ranunculoides ) er en flerårig urt i soleiefamilien. Den ligner hvitveis, men har gule blomster. Planten blir mellom 5 og 30 cm høy og trives i skogområder, spesielt i edelløvskog, slik som her i hasselskogen på vestsiden av Østensjøvannet. Den blomstrer hovedsakelig i april og mai. Den er en årlig plante på samme sted rett ved turveien. Gulveisen blomstrer ved Østensjøvannet. Foto: Leif-Dan Birkemoe.

Torsdag 8. mai ble jordene på Østensjø gård harvet, et par dager etter pløying. Jorden var tørr, og støvskyen lå over området. Harven smuldret og blandet jord før såing. En skare av måker utnyttet mulighetene til å finne matbiter etter hvert som harven bearbeidet jorda. Harvingen ble utført omtrent på samme tid i 2024. Harving ved Østensjøvannet. Foto: Leif-Dan Birkemoe.

Torsdag 8. mai 2025 var det 80 år siden frigjøringen og flagget vaiet på Østensjø skole. Det minner oss om bildet da Milorg-troppene inntok Østensjø skole i maidagene i 1945. Begge bygningene ble rekvirert i august 1943 som hovedkvarter for staben til de tyske ingeniørsoldatene i Norge. Den eldste hvite bygningen ble okkupert som kaserne i april 1940, men frigitt etter ett års bruk. På bilde ser vi en vaktstue som ble bygget av russiske fanger. Milorg ankom Østensjø skole i maidagene 1945. Foto: Rolf Holt, Østensjø lokalhistoriske bilder. Torsdag 8. mai 2025 var det 80 år siden frigjøringen og flagget vaiet på Østensjø skole. Foto: Leif-Dan Birkemoe

Heggspinnmøllens larver er mest aktive om våren og tidlig sommer, vanligvis fra mai til juni. I denne perioden klekkes eggene, og larvene begynner å spise heggetrærnes blader mens de spinner beskyttende nett rundt seg. Dette kan føre til at trærne ser helt innhyllet i hvitt spinn. Etter noen uker med intenst næringsinntak forpupper larvene seg og utvikler seg til voksne sommerfugler på sensommeren. Larvene er gulaktige med svarte prikker. Foto: Leif-Dan Birkemoe. Larvene lever i store kolonier inne i spinnet. Foto: Leif-Dan Birkemoe.

Slora, jordstykket nord for Vadedammen, ble av kommunens entreprenør Agaia slått 21. mai. En traktor med klippemaskin kjørte over området på kort tid. Kantklipping ble utført der det var nødvendig. Slora har i flere år vært slått av Dugnadsgjengen til Østensjøvannets Venner, men nå har altså kommunen overtatt. Det er særlig mjødurt som har dominert, en plante det var ønskelig å redusere. Ved regelmessig slått av Dugnadsgjengen, et tidkrevende arbeid med bl.a. ryddesager, har planten gått kraftig tilbake. Området ble slått helt frem til bebyggelsen i nord. Samme dag ble gresset på vollene rundt Vadedammen slått av Agaia med fjernstyrt klipper. Traktorfører og kantklipper fra Agaia slo jordstykket Slora på kort tid. Foto: Leif-Dan Birkemoe. Fjernstyrt klipper ble kjørt på vollene ved Vadedammen. Foto: Leif-Dan Birkemoe.

Det grønne gresset fikk fart på Buster, Blondi og Tjorven da de ankom Bakkehavn 27. mai. Dyrene stormet ned broen fra kvegbilen mot gresset og inn på kjente traker. Regnværet så ikke ut til å dempe verken temperament eller appetitt. Snart var dyrene samlet under trærne øverst på beiteområdet. Lise, dyreeier, var glad for at gjengen nå var på plass. Hjemme på gården var de urolige og lengtet til grønne gressganger på Bakkehavn. Ned broen gikk det i en fei. Foto: Leif-Dan Birkemoe. Dyreeier Lise anviste vei med Buster foran. Foto: Leif-Dan Birkemoe. Kvegbilen rygger inn mot grinda på Bakkehavn. Foto: Leif-Dan Birkemoe.

Parkeringsbestemmelsene er endret på p-plassen ved Østensjøvannet. Foto: Leif-Dan Birkemoe. Bymiljøetaten har endret parkeringsbestemmelsene på parkeringsplassen ved Østensjøvannet. Makstid på parkering på p-plassen vis-à-vis lekeplassen nær sydenden av vannet er nå 8 timer. Nye skilt er kommet på plass. Bestemmelsene om 4 timer ble påklaget til Bymiljøetaen. Det er tatt til følge og Bymiljøetaten besluttet å endre tiden til 8 timer. Det er smart å skaffe seg en parkeringsskive der man kan markere starttid på parkeringen. Skiven legges godt synlig i bilvinduet. Har du ikke p-skive, legger du en lapp i vinduet om når parkering startet. Det er også etablert ordninger som gjør at starttid også kan registreres på flere apper som f.eks. Bil i Oslo-appen.

Russekål ( Bunias orientalis ) er en flerårig plante i korsblomstfamilien. Den kan bli opptil en meter høy og har en kraftig pælerot som kan gå 1,5 meter ned i jorden. Østensjøvannets Venner har som mål å bekjempe russekål i miljøparken med tilstøtende arealer. Russekål må ikke kastes i komposten, men leveres til forbrenning. Planten kommer opprinnelig fra Sørøst-Europa og Vest-Asia, som omfatter Russland, derav navnet. Til Norge kom planten sannsynligvis via kornimport fra Svartehavsområdet. Russekål har et stort invasjonspotensial og er oppført på Fremmedartslista med status svært høy risiko, da den kan fortrenge stedegne arter. Arten har meget stor frøproduksjon, og sprer seg i tillegg med jordstengler. Etablerer seg raskt på tidligere jordbruksmark, langs vei, jernbane (T-bane) og ulike typer skrotemark. Frøene spres lett over store avstander ved at de fester seg til kjøretøy. Til tross for alt det negative, er russekål spiselig. Unge blader har en mild kålsmak og kan brukes i salater, mens blomsterknoppene kan tilberedes som brokkoli. Tidligere var russekål utbredt langs Østensjøveien. Foto: Leif-Dan Birkemoe. Russekål, fjernet av Dugnadsgjengen til Østensjøvannets Venner, er forseglet i plastsekker. Etter avtale med kommunen hentes sekkene til forbrenning.