Søk

1/1 Natur | Fremmede arter Fremmede planter ved Østensjøvannet Fremmede planter er arter som er spredt ved hjelp av menneskelig aktivitet til områder der de ikke hører naturlig hjemme. Noen av dem er en trussel mot det biologiske mangfoldet i Norge (kilde: Artsdatabanken). Ved Østensjøvannet er det blant annet disse fremmede artene som er problematiske: Blankmispel Sibirkornell Alaskakornell Fagerfredløs Hvitsteinkløver Legesteinkløver Rødhyll Platanlønn Kjempespringsfrø Russekål Hagelupin Vasspest Amerikamjølke Parkslirekne Rynkerose Kanadagullris Ullborre Kjempebjørnekjeks Edelgran Kjempebjørnekjeks Edelgran I samarbeid med Bymiljøetaten i Oslo kommune bekjemper Østensjøvannets Venner miljøparken og omegn disse artene. Dette gjøres hver sommer og vi oppfordrer alle tilå hjelpe til slik at disse artene ikke utkonkurrerer eksisterende vegetasjon. I tillegg til plantearter er det mange andre som er fremmed i norsk natur. Brunskogsnegle (tidligere feilaktig kalt iberiaskogsnegle) er vel kjent for hageeiere, og den finnes dessverre også i store mengder rundt vannet. Et annet godt kjent eksempel er kanadagås. Les mer om fremmede arter og fremmedartslista hos Artsdatabanken. Fremmede arter regnes som en av de største truslene mot biologisk mangfold, globalt, nasjonalt og lokalt her hos oss. Skal vi klare å beholde den stedegne vegetasjonen rundt vannet, må plantene bekjempes. Dette er en stor utfordring. I 2024 brukte Østensjøvannets Venner 1.100 timer på dette arbeidet. Hvordan spres artene? Spredningen er et resultat av menneskelig aktivitet. Fremmede arter har vært importert, solgt og plantet ut i norske hager. Herfra sprer de seg enten med vinden, med fugler eller ved at hageavfall dumpes i grøntområder. Derfor blir disse artene omtalt som «hagerømlinger». Forsøk på bekjempelse kan gjøre vondt verre om det ikke gjøres på riktig måte. I vårt arbeid har vi prioritert å hindre videre spredning. Etter hvert som vi har fått kontroll på dette, har vi startet med å fjerne plantene helt ved oppgraving. Et stort problem er at artene finnes i utallige hager og kan spre seg over store avstander. Vi oppfordrer derfor private grunneiere til å fjerne plantene fra egen eiendom. Generelt ber vi om at hageavfall leveres på hageavfallsmottak på Grønmo eller Haraldrud. Er man helt sikker på at det ikke inneholder fremmede arter, kan det komposteres. Fremmede arter skal legges i tette poser og kastes som restavfall. Har du fremmede arter i hagen er viktig at blomstene kastes i restavfall før de slipper frø. Vi tar gjerne mot informasjon om forekomster både på offentlig og privat grunn. Kontakt oss om du ønsker råd. Østensjøvannets Venner bekjemper de fleste nevnte artene. Bymiljøetaten tar seg av bl.a. parkslirekne, kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø, mongolspringfrø m.fl. Her kan du lese om hvorledes vi så på situasjonen i 2007 (Sothøna nr. 33) . Siden da har situasjonen forverret seg og bekjempelsen er intensivert. Mer informasjon om enkelte fremmede arter: Russekål Denne arten har vist seg å være svært vanskelig å bekjempe. En enkelt plante kan årlig produsere opptil 10.000 frø og roten kan stikke opptil 1,5 meter ned i bakken. Den er derfor vanskelig å fjerne, og det beste vi kan gjøre er å hindre den fra ytterligere spredning og la hvert enkeltindivid etter hvert dø. Planten er flerårig, men ikke eviglevende. Dersom planten har fått stå uten bekjempelse, er det en betydelig risiko for at spiredyktige frø finnes på bakken lenge etter at vi har luket. Området må derfor kontrolleres i flere år etter at bestanden tilsynelatende er borte. Les mer om russekål på Fagus. Kanadagullris Denne arten er seiglivet, men etter mange års bekjempelse er den i klar tilbakegang i vårt område. Den lar seg grave opp, men det mest effektive har vært å luke før planten setter frø. En enkeltplante kan årlig produsere opptil 10.000 frø som lett føres vekk med vinden. Vi er derfor avhengig av å bekjempe arten i en stor buffersone rundt våre naturområder. Les mer om kanadagullris på Fagus. Sibirkornell Denne arten finnes i mange hager, og den sprer seg først og fremst ved at fugl tar med seg bær , potensielt over lange avstander. Dette forklarer hvorfor vi har funnet store bestander ute på Bogerudmyra. Les mer om sibirkornell på Store Norske Leksikon. Hagelupin Dette er en pen, lettgjenkjennelig hageplante som har spredd seg mye i naturen takket være oss mennesker. Heldigvis sprer den seg bare lokalt, med mindre menneskelige tiltak innebærer flytting av frø eller jordmasser inneholdende frø. Den er også relativt lett å spa opp, men frø som allerede har falt på bakken har dessverre spireevne i flere tiår. Det er derfor tidkrevende å bekjempe forekomster. I Østensjøområdet er det nå bare i Bakkehavnområdet det er gjenstående bestander av betydning. Disse bekjempes sakte men sikkert. Les mer om arten på Fagus. Parkslirekne Denne arten er særdeles besværlig å bekjempe, og bruk av gift (glyfosat) er av og til siste utvei. Dette er ikke noe folk flest kan drive med. Det er svært få gjenværende forekomster i miljøparken. Eventuelle observasjoner kan meldes til Østensjøvannets Venner eller Oslo kommune, Bymiljøetaten. Les mer om arten på Fagus.

1/2 Vern | Miljøparken Østensjøområdet miljøpark Oslo kommune opprettet i 2002 Østensjøområdet miljøpark (se kart). Miljøparken omfatter verdifulle områder rundt Østensjøvannet som ikke er vernet som naturreservat. Hensikten med denne reguleringsplanen er «å verne og videreutvikle området for ettertiden og definere bærekraftige prinsipper for bruk og forvaltning av området ». Du kan lese reguleringsbestemmelsene for Østensjøområdet miljøpark her. Forvaltningsplan Innenfor miljøparken er det store verdier og mange interesser som skal ivaretas. I 2023 laget Oslo kommune en ny forvaltningsplan for miljøparken som skal gjelde fra 2023 til 2033. Forvaltningsplanen beskriver dagens tilstand og utfordringer, samt hvilke tiltak og skjøtsel som skal gjennomføres i denne tiårsperioden. Visjon "Østensjøområdet miljøpark skal bevares og videreføres som et verdifullt og levende natur-, kultur-, og rekreasjonsområde. Miljøparken skal være et utstillingsvindu for Oslo kommunes politikk for bevaring og formidling av natur- og kulturverdier, og samtidig være et aktivt og attraktivt rekreasjonsområde. Det skal tilrettelegges for at økt bruk ikke forringer området ytterligere." Fra forvaltningsplanen Forvaltningsplanen oppgir følgende hovedhensyn i Østensjøområdet miljøpark: bevaring av naturmangfold vern av kulturminner og kulturlandskap landbruk friluftsliv, rekreasjon, idrett og læring Det står i planen at "ved konflikt mellom idretts- og rekreasjonshensyn på den ene siden og naturhensyn på den andre skal sistnevnte være avgjørende. " Les gjerne hele forvaltningsplanen. Her er det mye å lære om Østensjøområdets verdier og utfordringer, og hvilke tiltak som skal gjennomføres framover. Last ned forvaltningsplanen her. Østensjøvannets Venners rolle i miljøparken Østensjøvannets Venner var en viktig pådriver for at miljøparken ble opprettet i 2002. Les mer om prosessen som førte fram til opprettelsen av miljøparken på vår side om vernets historie. Østensjøvannets venner arbeider for vern og forsvarlig skjøtsel av Østensjøvannet med omkringliggende natur- og kulturlandskap, slik at verdiene i miljøparken blir ivaretatt. Vi har tett dialog med Oslo kommune og Statsforvalteren, og er en viktig formidler av kunnskap om natur, historie og lokale forhold. Sammen med Besøkssenter våtmark Oslo på Bakkehavn tilbyr vi undervisning og spennende familieaktiviteter i miljøparken. Vi uttaler oss ofte til utbyggingssaker i nærområdet for å bidra til at de ikke skal påvirke miljøparken negativt. Dugnadsgjengen vår jobber hvert år utallige timer med skjøtsel av viktig natur og fjerning av fremmede arter. Vi sørger også for å få på plass beitedyr for å ivareta kulturlandskapet.

1/1 Natur | Tamdyr Tamme dyr i Østensjøområdet miljøpark Den naturen du opplever rundt Østensjøvannet er et resultat av både menneskenes rydding og drift av naturen, men også mange tamme dyrs iherdige beiteinnsats. Når den intensive husdyrdriften opphører, starter naturens gjenerobring. Gjengroingen starter, og samfunnet blir nødt til å gjøre et valg om hvordan landskapet skal se ut. Ved Østensjøvannet har vi klart å gjeninnføre beiting på mange arealer. Hester, kyr og sauer beiter ved vannet idag. Dette gjør at engene opprettholdes og vi kan nyte blomsterenger og summende insekter og åpne områder som ellers raskt ville blitt buskas og utilgjengelig. Det er hestebeite flere steder i miljøparken, på Abildsø gård og i området rundt krysset Østensjøveien/Eterveien. Østensjøvannets Venner har lagt ned et betydelig arbeid i å rydde Bekkasinmyra, området mellom turveien og vannet nedenfor Østensjø gård. Her har vi i mange år hatt sauebeie. På Bakkehavn er det storfebeite, etter at vi noen år hadde sau her. Oksen Buste på jobb ved Østensjøvannet Hester på beite Sauebeite i miljøparken Skotsk høylandsfe Eksempel på vårslepp, på Bakkehavn 2008 Fem søyer og ti lam ble lørdag 7. juni sluppet på enga ved Bakkehavn Gård. Det tok ikke lange stunden før en viss skepsis til det nye området var overvunnet og det saftige grønne gresset tatt i besittelse. Agronom Lise Nicoline Hartviksen fra Søndre Nesgutu gård i Nittedal leverte sauene som ble grundig attestert friske av veterinær Kjetil Hamnes fra Mattilsynet som nøye sjekket besetningen. Sauer som flyttes til sommerbeite i et annet fylke trenger spesiell oppmerksomhet fra veterinær. Gjerde er satt opp i en lengde av 700 meter og forsynt med 12V elektrisk gjerdetrå i nedkant rundt hele området for å hindre hunder i å trenge seg inn. Lise ga dugnadsgruppen i Østensjøvannets Venner skryt for godt utført arbeid. Rundt 250 dugnadstimer har det tatt å få gjerde i stand til sauene kunne ta det i bruk. De fem søyene er gitt navnene Fauna, Flora, Sigrid, Snuppa og ?. Sammen med de ti lammene er det mer enn nok fór for hele sommeren på de 20-25 dekar i skråningen ned mot Abildsø- bo og rehabiliteringssenter som vil ha beiteområdet som en del av sin sansehage. For naturbarnehagen vil beiteområdet inngå som del av kulturlandskapet som på denne måten for naturlig skjøtsel. Vegetasjonen holdes nede, et overordnet mål med beiteprosjektet. Da lemmene på tilhengeren ble felt ned, breket sauene og var med ett litt usikre på hva de nå gikk i møte. Det gikk ikke lenge før den første sauen passerte grinda som førte inn til beiteområdet. Når den første sauen var kommet inn på beiteområdet fulgte de andre raskt etter. Straks satte flokken kurs gjennom enga på vei mot et skyggefullt sted. Barna fulgte spent etter saueflokken som straks tok fatt på beitingen. Sauene viste seg uredde og ville gjerne ha kontakt med barn. Flokken vimset litt rundt mens barna så på. Det er snart 50 år siden sist det var dyr på Bakkehavn. Sauene mot Abildsø- bo og rehabiliteringssenter. Veterinær Kjetil Hamnes fra Mattilsynet (til v.) sjekker at alle papirer til dyreeier Lise Nicoline Hartvigsen er i orden. Amund Kveim, leder i ØVV, holder godt om et av lammene. På hans venstre side, tidligere leder av Østensjø bydelsutvalg, Arnfinn Aabø, og helt til venstre, Hans, en av beboerne i området som hilste tiltaket med glede. Til høyre saueeier Lise Nicoline Hartvigsen.

< Tilbake til oversikt Nummer 65 Juni 2023 Les utgaven i PDF Innholdsfortegnelse Leder 3 St Hallvard-medaljen tildelt Amund Kveim 4 På oppdrag for Rusken 5 Drama – rådyr gjennom isen 6 Proletaren og pensjonisten – dikt 7 Boka om Østensjøvannet – Tabula gratulatoria 8 Enda en omkamp om Eterfabrikken 9 Ringbarkede popler ble til insektfest 10 Poplene felles 12 Overføringsrør for fjernvarme 13 Østensjøvannet i Ås 14 Nye arter oppdaget ved Østensjøvannet i 2022 16 Isskjæring ved Østensjøvannet 18 Hengebjørka – et dekorativt tre 21 Om å gå mot strømmen - kraftledningene 22 Bevart landskap 24 Gjennom kameralinsen - bildepresentasjon 26 Østensjøvannets Venner gjennom 40 år 28 Stadig utbygging rundt Østensjøvannet 32 Mink sett ved Manglerudbekken 34 Nytt fra Besøkssenter våtmark Oslo 35 Hjelp til truede arter og kamp mot kornell 36 Forvaltningsplanen 38 Vinterdrift av Oslos veier 40 Isen og vinterens «jojo-vær» 41 Årets fugl 2023 – tårnseiler 42 «Kruttverket – Oslos nye kulturhus» 43 Mer om hettemåkene 44 Foreningens sothøne-logo 46 Fuglenes dag 47 Fugler ved Østensjøvannet 2022 48 Død toppdykker får «nytt liv» 49 En blågrønn visjon for byens vassdrag 50 Moro med overvann 51 Forrige Neste

< Tilbake til oversikt Nummer 8 Mai 1994 Les utgaven i PDF Innholdsfortegnelse Vernesaken og Oslo kommune Skjøtsel av vannet Abelsø Vi ser på forskjellige trær: Eika Juvelen. sang. Vi har en grevling i taket.... Mitt Østensjøvann- Mette Thoresen En vise om dråpen som fødte en sjø. sang Fuglelivet i Østensjøvannet 1993 Arvingenes side Østensjøvannet. En monografi av Haakon Tveter 1925 Oppsynsmannen ved Østensjøvannet Aktiviteter. Sommeren og høsten 1994 Østensjø gård Ti års hardt arbeid for bevaring av Østensjøvannet Vierne ved Østensjøvannet Massiv motstand mot gravlund på Abildsø Forskrift om vern av Østensjøvannet naturreservat i Oslo kommune og fylke Årsberetning 1993. Forrige Neste

1/1 Forening | Bli medlem Du er velkommen som medlem i venneforeningen for Østensjøvannet! Vi er snaue 3000 venner av vannet allerede, og dermed en av de større naturforeningene i Norge. En av Oslos viktigste naturperler trenger venner hver eneste dag. Vi gjør alt vi kan for å beholde naturen i området slik at det kan bli til glede for alle i Oslo, og spesielt for alle de som benytter seg aktivt av området til rekreasjon. Noen ganger fungerer vi som vaktbikkjer når myndigheter ikke er forsiktige nok i naturen, andre ganger handler det kun om å sette opp noen nye reservatskilt og atter andre ganger forteller vi om vannet til publikum på møter rundt om i Oslo. Som medlem av foreningen får du: Sothøna - vårt medlemstidsskrift som kommer to ganger i året. Se tidligere utgaver av Sothøna. Tilbud om guidede turer i området med temaer innen lokal historikk, natur, geologi også videre. Tilbud om medlemsmøter med foredrag og lysbildekåserier i et variert program. Kontakt og endringer i medlemskap: Ønsker du å avslutte ditt medlemskap, har adresseendring e.l., eller ønsker å melde inn eller stryke husstandsmedlemmer? Send en e-post til post@ostensjovannet.no . Meld deg inn her: Fornavn* Etternavn* Adresse* Postnummer* Sted* E-post Telefon Medlemstype* Hovedmedlem: 250 kr Foreninger: minimum 400 kr Firmaer og bedrifter: minimum 800 kr Oppgi navn på eventuelle husstandsmedlemmer. Hvert husstandsmedlem koster 20 kr og mottar ikke egne utgaver av Sothøna. Kommentar Send inn Personvern: Østensjøvannets Venner bruker kontaktinformasjonen fra innmeldingsskjemaet til tjenester knyttet til medlemskapet ditt, som fakturering, utsending av medlemsbladet Sothøna og annen informasjon om Østensjøvannet. Vi behandler opplysningene i tråd med personvernforordningen (GDPR). Ved avsluttet medlemskap slettes personopplysningene dine.

< Tilbake til oversikt Nummer 12 Juni 1996 Les utgaven i PDF Innholdsfortegnelse Aktiviteter høsten 1996 Or Vinter- og sommerveien gjennom Østmarka (2) Botanisk vandring rundt Østensjøvannet Finsefondet - tildeling av miljøstipendet for 1996 på Østensjø gård Mitt Østensjøvann : Tove Nilsen Østensjø gårds historie Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus Markaboka Arvingenes side Ekorn Gjennomgang av alle fuglearter observert ved Østensjøvannet i 1995 Forrige Neste

< Tilbake til oversikt Nummer 61 Juni 2021 Les utgaven i PDF Innholdsfortegnelse Leder 3 Fra innsjø til rensedam? Vannkvalitet og forurensing 4 «Nye Eterfabrikken» 7 Revestengsel ved hettemåkeøy 8 Saueslipp på Bekkasinmyra 9 Dugnadene våren 2021 10 Folkehelse på isen 12 Selsnepe – en giftig plante 15 En veiskjæring i grunnfjellet 16 Krokus – dikt 17 Østensjøbekken – et vassdrag i Østmarka 18 Russekål – fjern den! 21 Bygdeborgen på Midtåsen ved Skullerudkrysset 22 Nye tiltak i miljøparken, skilt, plattinger og snarveier 24 Fotografen Kjersti Holst – presentasjon 26 Gulspurv – årets fugl 28 Morten Falck – minneord 29 Fugler ved Østensjøvannet i 2020 30 Ny utnyttelse av den gamle fiskebryggen 31 Nye arter 32 Vannrikse og kvartbekkasin 35 Trolsk stemning 36 Bisol – hva er det? 37 Høystubber og liggende stammer 38 Gråselje – vanlig vegetasjonstype 40 Poplene halvert 41 Snodige formasjoner i skogen 42 Rørfornyelse uten graving 44 Bogerudveien 15 45 Broforbindelse sør for parkeringsplassen 45 Mer støy under enn over isen 46 Fugleinfluensaen er her 47 Besøkssenter våtmark Oslo 48 Panikkdagen 10 april 1940 – overlærer Johan Evjes beretning 49 Forrige Neste

1/1 Besøk vannet | Turforslag Kart med lokalnavn Det er mange lokale navn på små enger, skogholt, jorder også videre. Her er et kart med de navnene som Østensjøvannets Venner opererer med i sin omtale av området. Du vil også finne mange av disse navnene i artikler i vårt tidsskrift, Sothøna, på nettsidene og andre steder. Kom gjerne med kommentarer til foreningen dersom du har noen nye navn på steder, som vi dermed kan inkludere i kartet. Turvei rundt hele vannet Turveien går langs vannet på øst- og vestsiden med unntak av partiet over Tallberget på nordvestsiden. Starter man fra nordenden og velger vestsiden møter man derfor raskt sterk stigning opp mot Manglerudhallen. Deretter er det et flatt parti før veien bratt går ned til vannet igjen. Høydeforskjellen er ca. 40 meter. Turveien er asfaltert og har belysning på det bratte stykket over Tallberget. Resten av veien er gruset. På østsiden av vannet er det et alternativ å gå Valborgs vei over Østensjø gård. En runde rundt vannet på den gruslagte/asfalterte stien er 4,5 km lang. Hvis man legger til den 1,4 km lange runden rundt Bogerudmyra, blir totalomkretsen av vannet om myra på 5,9 km. Vannet er godt skjermet mot vind fra øst og vest, men ligger åpent til for den dominerende vindretningen nord-syd. Det tar i underkant av en time å gå rundt vannet, pauser ikke medregnet. Turveien er en del av turveinettet i Oslo. Skilt markerer mulighetene for å gå videre til f.eks. Skullerud og Nøklevann i sydøst eller Svartdalsparken ved Alna i nordvest. Utsiktspunkter og turforslag til kort fuglebesøk Et kort besøk ved vannet anbefales fra sydenden. Gå langs vestsiden og stopp gjerne først ved den 40 m lange brygga. Følg veien videre langs kanalen og frem til det åpne feltet med god utsikt nordover. Alternativt kan man gå på østsiden frem til Bølerbekkens utløp. Her er det alltid mange fugler. Bogerudmyra ligger syd for Østensjøveien. Erosjonsterskelen som demmer opp vannet ved myrområdet har en tursti med to små broer. Herfra er det også fint å se fuglelivet. Området er lagt til rette for nærkontakt med fuglene. Fra broen på Østensjøveien er det også god utsikt. Hvis du har teleskop med, og har litt tid, så vil du kanskje vite hvor det er best å stå langs vannet for å se etter fugler? Ta en titt på kartet til høyre. Der finner du noen røde prikker med piler ut fra sentrum. Dette er steder hvor du har god utsikt til områder hvor det ofte blir sett mye fugl eller sjeldenheter. Om vinteren Østensjøvannet er vanligvis islagt fra begynnelsen av november til midten av april. Er vinteren streng er det kun åpent vann under veibroen i syd og mot erosjonsterskelen ved Bogerudmyra. Høst og vår eller ved mindre streng kulde er det også åpent vann ved Bølerbekkens utløp. Turveien holdes åpen hele vinteren. Lysløypa ved Manglerudskogen/Tallberget har ikke vært preparert på flere år. Østensjøvannet har tidlig på vinteren ofte gode skøyteforhold. Etter at snøen har lagt seg er det fint å gå på ski. Vannet er derfor et greit utgangspunkt for skiturer videre inn i marka (Skullerud, Rustadsaga). Ikke tråkk ned det visne gresset og annen vegetasjon for å komme fram til vannet. Gå der det er fri adkomst. Husk at isen kan være usikker høst og vår og hele vinteren ved bekkeutløpene. Turguide Les mer om andre spennende turmuligheter i "Turguide for Oslos elver og bekker". God tur!

1/1 Natur | Krypdyr Krypdyr (reptiler) ved Østensjøvannet Krypdyrene er nok noe underrapportert fra miljøparken. Denne raske jegeren er det lett å overse, og den har som regel rukket å løpe i skjul før du er fremme der den satt. Dersom du sitter stille på varme vårdager kan det hende at du hører den rasle under løvet. Siden vi begynte å samle artsobservasjoner fra Østensjøområdet miljøpark er det kommet inn et par udokumenterte meldinger fra 2011. Men i mars 2012 var det heldigvis noen observante beboere som meldte om et individ som kom tuslende over grusgangen deres. Det viste seg å være en firfisle, som du ser bilder av her. Norges fem arter i klassen krypdyr: Orden skjellkrypdyr underorden øgler firfisle (Lacerta vivipara) stålorm (Anguis fragilis) underorden slanger hoggorm (Vipera berus) slettsnok (Coronella austriaca) buorm (Natrix natrix) Foto: Audun Brekke Skrindo

1/1 Forening | Arkiv Årsberetninger og årsmøteprotokoller for Østensjøvannets Venner: Årsberetninger 2024 2023 2022 2021/22 2020/21 2019/20 2018/19 2017/18 2016/17 2015/16 2014/15 2013/14 2012/13 2011/12 2010/11 2009/10 2008/09 2007/08 2006/07 2005/06 2004/05 2003/04 2002/03 2001/02 2000/01 Årsmøteprotokoller 2025 2024 2023 1/1

< Tilbake til oversikt Nummer 35 Juni 2008 Les utgaven i PDF Innholdsfortegnelse Leder: Østensjøområdet er ikke tilstrekkelig vernet 3 Vi minner om høstprogrammet 3 Østensjøenga 4 -Artspresentasjon: Dvergspett 5 Norge har nå svarte-listet fremmede arter 6 Ytelser og motytelser i 1865 8 Samordning av planer i Bryn-området 14 Publikums-undersøkelsen 2007 15 Villmarksfølelse på familie-vannet 16 Nytt fra Oslo Elveforum 18 Sommer-fiske forbudt 19 Kan Østensjø-området knyttes til Alna miljøpark? 20 Kommunedelplan for grøntstruktur i byggesonen 22 Cathrines kulturpris blir fond 23 Funkis – Lille Langerud i ny bok 23 Miljøparkens -østlige hemmeligheter 25 Mangfoldsåret 2008 26 -Fellesskapshuset på Abildsø 27 Smått og stort fra miljøparken... 28 Stanse tap av bio-logisk mangfold innen 2010? 29 Henrik Wergeland og -Nordre Skøyen hovedgård 30 Hva er overvann? 36 Skjøtsel ved Klopptjern 37 Stengsler for fugl og folk 37 Ras på turveien 37 Plan for friluftsliv– åpning av bekker 38 Rusken på SkoleGård 39 Slått av takrør – -reparasjon av øyer 40 Griseri ved Østensjøvannet 40 Brenneriruinene og Østensjø Rotary 41 Skjøtsel i Skøyenparken 42 Null kunstkontroll 42 Høy vannstand i Langerudbekken rensepark 43 Epletrær på geledd 43 Den venezianske brønn på Bryn 44 Minna Wetlesendagen 2008 46 Østensjø skole 90 år 47 Byøkologisk program 2008 – 2024 48 Flaggermusnatt 23. august 2008! 51 Minner fra første uka i mai 52 Forrige Neste