Søk

1/1 Natur | Fremmede arter Fremmede planter ved Østensjøvannet Fremmede planter er arter som er spredt ved hjelp av menneskelig aktivitet til områder der de ikke hører naturlig hjemme. Noen av dem er en trussel mot det biologiske mangfoldet i Norge (kilde: Artsdatabanken). Ved Østensjøvannet er det blant annet disse fremmede artene som er problematiske: Blankmispel Sibirkornell Alaskakornell Fagerfredløs Hvitsteinkløver Legesteinkløver Rødhyll Platanlønn Kjempespringsfrø Russekål Hagelupin Vasspest Amerikamjølke Parkslirekne Rynkerose Kanadagullris Ullborre Kjempebjørnekjeks Edelgran Kjempebjørnekjeks Edelgran I samarbeid med Bymiljøetaten i Oslo kommune bekjemper Østensjøvannets Venner miljøparken og omegn disse artene. Dette gjøres hver sommer og vi oppfordrer alle tilå hjelpe til slik at disse artene ikke utkonkurrerer eksisterende vegetasjon. I tillegg til plantearter er det mange andre som er fremmed i norsk natur. Brunskogsnegle (tidligere feilaktig kalt iberiaskogsnegle) er vel kjent for hageeiere, og den finnes dessverre også i store mengder rundt vannet. Et annet godt kjent eksempel er kanadagås. Les mer om fremmede arter og fremmedartslista hos Artsdatabanken. Fremmede arter regnes som en av de største truslene mot biologisk mangfold, globalt, nasjonalt og lokalt her hos oss. Skal vi klare å beholde den stedegne vegetasjonen rundt vannet, må plantene bekjempes. Dette er en stor utfordring. I 2024 brukte Østensjøvannets Venner 1.100 timer på dette arbeidet. Hvordan spres artene? Spredningen er et resultat av menneskelig aktivitet. Fremmede arter har vært importert, solgt og plantet ut i norske hager. Herfra sprer de seg enten med vinden, med fugler eller ved at hageavfall dumpes i grøntområder. Derfor blir disse artene omtalt som «hagerømlinger». Forsøk på bekjempelse kan gjøre vondt verre om det ikke gjøres på riktig måte. I vårt arbeid har vi prioritert å hindre videre spredning. Etter hvert som vi har fått kontroll på dette, har vi startet med å fjerne plantene helt ved oppgraving. Et stort problem er at artene finnes i utallige hager og kan spre seg over store avstander. Vi oppfordrer derfor private grunneiere til å fjerne plantene fra egen eiendom. Generelt ber vi om at hageavfall leveres på hageavfallsmottak på Grønmo eller Haraldrud. Er man helt sikker på at det ikke inneholder fremmede arter, kan det komposteres. Fremmede arter skal legges i tette poser og kastes som restavfall. Har du fremmede arter i hagen er viktig at blomstene kastes i restavfall før de slipper frø. Vi tar gjerne mot informasjon om forekomster både på offentlig og privat grunn. Kontakt oss om du ønsker råd. Østensjøvannets Venner bekjemper de fleste nevnte artene. Bymiljøetaten tar seg av bl.a. parkslirekne, kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø, mongolspringfrø m.fl. Her kan du lese om hvorledes vi så på situasjonen i 2007 (Sothøna nr. 33) . Siden da har situasjonen forverret seg og bekjempelsen er intensivert. Mer informasjon om enkelte fremmede arter: Russekål Denne arten har vist seg å være svært vanskelig å bekjempe. En enkelt plante kan årlig produsere opptil 10.000 frø og roten kan stikke opptil 1,5 meter ned i bakken. Den er derfor vanskelig å fjerne, og det beste vi kan gjøre er å hindre den fra ytterligere spredning og la hvert enkeltindivid etter hvert dø. Planten er flerårig, men ikke eviglevende. Dersom planten har fått stå uten bekjempelse, er det en betydelig risiko for at spiredyktige frø finnes på bakken lenge etter at vi har luket. Området må derfor kontrolleres i flere år etter at bestanden tilsynelatende er borte. Les mer om russekål på Fagus. Kanadagullris Denne arten er seiglivet, men etter mange års bekjempelse er den i klar tilbakegang i vårt område. Den lar seg grave opp, men det mest effektive har vært å luke før planten setter frø. En enkeltplante kan årlig produsere opptil 10.000 frø som lett føres vekk med vinden. Vi er derfor avhengig av å bekjempe arten i en stor buffersone rundt våre naturområder. Les mer om kanadagullris på Fagus. Sibirkornell Denne arten finnes i mange hager, og den sprer seg først og fremst ved at fugl tar med seg bær , potensielt over lange avstander. Dette forklarer hvorfor vi har funnet store bestander ute på Bogerudmyra. Les mer om sibirkornell på Store Norske Leksikon. Hagelupin Dette er en pen, lettgjenkjennelig hageplante som har spredd seg mye i naturen takket være oss mennesker. Heldigvis sprer den seg bare lokalt, med mindre menneskelige tiltak innebærer flytting av frø eller jordmasser inneholdende frø. Den er også relativt lett å spa opp, men frø som allerede har falt på bakken har dessverre spireevne i flere tiår. Det er derfor tidkrevende å bekjempe forekomster. I Østensjøområdet er det nå bare i Bakkehavnområdet det er gjenstående bestander av betydning. Disse bekjempes sakte men sikkert. Les mer om arten på Fagus. Parkslirekne Denne arten er særdeles besværlig å bekjempe, og bruk av gift (glyfosat) er av og til siste utvei. Dette er ikke noe folk flest kan drive med. Det er svært få gjenværende forekomster i miljøparken. Eventuelle observasjoner kan meldes til Østensjøvannets Venner eller Oslo kommune, Bymiljøetaten. Les mer om arten på Fagus.

1/2 Vern | Miljøparken Østensjøområdet miljøpark Oslo kommune opprettet i 2002 Østensjøområdet miljøpark (se kart). Miljøparken omfatter verdifulle områder rundt Østensjøvannet som ikke er vernet som naturreservat. Hensikten med denne reguleringsplanen er «å verne og videreutvikle området for ettertiden og definere bærekraftige prinsipper for bruk og forvaltning av området ». Du kan lese reguleringsbestemmelsene for Østensjøområdet miljøpark her. Forvaltningsplan Innenfor miljøparken er det store verdier og mange interesser som skal ivaretas. I 2023 laget Oslo kommune en ny forvaltningsplan for miljøparken som skal gjelde fra 2023 til 2033. Forvaltningsplanen beskriver dagens tilstand og utfordringer, samt hvilke tiltak og skjøtsel som skal gjennomføres i denne tiårsperioden. Visjon "Østensjøområdet miljøpark skal bevares og videreføres som et verdifullt og levende natur-, kultur-, og rekreasjonsområde. Miljøparken skal være et utstillingsvindu for Oslo kommunes politikk for bevaring og formidling av natur- og kulturverdier, og samtidig være et aktivt og attraktivt rekreasjonsområde. Det skal tilrettelegges for at økt bruk ikke forringer området ytterligere." Fra forvaltningsplanen Forvaltningsplanen oppgir følgende hovedhensyn i Østensjøområdet miljøpark: bevaring av naturmangfold vern av kulturminner og kulturlandskap landbruk friluftsliv, rekreasjon, idrett og læring Det står i planen at "ved konflikt mellom idretts- og rekreasjonshensyn på den ene siden og naturhensyn på den andre skal sistnevnte være avgjørende. " Les gjerne hele forvaltningsplanen. Her er det mye å lære om Østensjøområdets verdier og utfordringer, og hvilke tiltak som skal gjennomføres framover. Last ned forvaltningsplanen her. Østensjøvannets Venners rolle i miljøparken Østensjøvannets Venner var en viktig pådriver for at miljøparken ble opprettet i 2002. Les mer om prosessen som førte fram til opprettelsen av miljøparken på vår side om vernets historie. Østensjøvannets venner arbeider for vern og forsvarlig skjøtsel av Østensjøvannet med omkringliggende natur- og kulturlandskap, slik at verdiene i miljøparken blir ivaretatt. Vi har tett dialog med Oslo kommune og Statsforvalteren, og er en viktig formidler av kunnskap om natur, historie og lokale forhold. Sammen med Besøkssenter våtmark Oslo på Bakkehavn tilbyr vi undervisning og spennende familieaktiviteter i miljøparken. Vi uttaler oss ofte til utbyggingssaker i nærområdet for å bidra til at de ikke skal påvirke miljøparken negativt. Dugnadsgjengen vår jobber hvert år utallige timer med skjøtsel av viktig natur og fjerning av fremmede arter. Vi sørger også for å få på plass beitedyr for å ivareta kulturlandskapet.

1/1 Natur | Tamdyr Tamme dyr i Østensjøområdet miljøpark Den naturen du opplever rundt Østensjøvannet er et resultat av både menneskenes rydding og drift av naturen, men også mange tamme dyrs iherdige beiteinnsats. Når den intensive husdyrdriften opphører, starter naturens gjenerobring. Gjengroingen starter, og samfunnet blir nødt til å gjøre et valg om hvordan landskapet skal se ut. Ved Østensjøvannet har vi klart å gjeninnføre beiting på mange arealer. Hester, kyr og sauer beiter ved vannet idag. Dette gjør at engene opprettholdes og vi kan nyte blomsterenger og summende insekter og åpne områder som ellers raskt ville blitt buskas og utilgjengelig. Det er hestebeite flere steder i miljøparken, på Abildsø gård og i området rundt krysset Østensjøveien/Eterveien. Østensjøvannets Venner har lagt ned et betydelig arbeid i å rydde Bekkasinmyra, området mellom turveien og vannet nedenfor Østensjø gård. Her har vi i mange år hatt sauebeie. På Bakkehavn er det storfebeite, etter at vi noen år hadde sau her. Oksen Buste på jobb ved Østensjøvannet Hester på beite Sauebeite i miljøparken Skotsk høylandsfe Eksempel på vårslepp, på Bakkehavn 2008 Fem søyer og ti lam ble lørdag 7. juni sluppet på enga ved Bakkehavn Gård. Det tok ikke lange stunden før en viss skepsis til det nye området var overvunnet og det saftige grønne gresset tatt i besittelse. Agronom Lise Nicoline Hartviksen fra Søndre Nesgutu gård i Nittedal leverte sauene som ble grundig attestert friske av veterinær Kjetil Hamnes fra Mattilsynet som nøye sjekket besetningen. Sauer som flyttes til sommerbeite i et annet fylke trenger spesiell oppmerksomhet fra veterinær. Gjerde er satt opp i en lengde av 700 meter og forsynt med 12V elektrisk gjerdetrå i nedkant rundt hele området for å hindre hunder i å trenge seg inn. Lise ga dugnadsgruppen i Østensjøvannets Venner skryt for godt utført arbeid. Rundt 250 dugnadstimer har det tatt å få gjerde i stand til sauene kunne ta det i bruk. De fem søyene er gitt navnene Fauna, Flora, Sigrid, Snuppa og ?. Sammen med de ti lammene er det mer enn nok fór for hele sommeren på de 20-25 dekar i skråningen ned mot Abildsø- bo og rehabiliteringssenter som vil ha beiteområdet som en del av sin sansehage. For naturbarnehagen vil beiteområdet inngå som del av kulturlandskapet som på denne måten for naturlig skjøtsel. Vegetasjonen holdes nede, et overordnet mål med beiteprosjektet. Da lemmene på tilhengeren ble felt ned, breket sauene og var med ett litt usikre på hva de nå gikk i møte. Det gikk ikke lenge før den første sauen passerte grinda som førte inn til beiteområdet. Når den første sauen var kommet inn på beiteområdet fulgte de andre raskt etter. Straks satte flokken kurs gjennom enga på vei mot et skyggefullt sted. Barna fulgte spent etter saueflokken som straks tok fatt på beitingen. Sauene viste seg uredde og ville gjerne ha kontakt med barn. Flokken vimset litt rundt mens barna så på. Det er snart 50 år siden sist det var dyr på Bakkehavn. Sauene mot Abildsø- bo og rehabiliteringssenter. Veterinær Kjetil Hamnes fra Mattilsynet (til v.) sjekker at alle papirer til dyreeier Lise Nicoline Hartvigsen er i orden. Amund Kveim, leder i ØVV, holder godt om et av lammene. På hans venstre side, tidligere leder av Østensjø bydelsutvalg, Arnfinn Aabø, og helt til venstre, Hans, en av beboerne i området som hilste tiltaket med glede. Til høyre saueeier Lise Nicoline Hartvigsen.

< Tilbake til oversikt Nummer 65 Juni 2023 Les utgaven i PDF Innholdsfortegnelse Leder 3 St Hallvard-medaljen tildelt Amund Kveim 4 På oppdrag for Rusken 5 Drama – rådyr gjennom isen 6 Proletaren og pensjonisten – dikt 7 Boka om Østensjøvannet – Tabula gratulatoria 8 Enda en omkamp om Eterfabrikken 9 Ringbarkede popler ble til insektfest 10 Poplene felles 12 Overføringsrør for fjernvarme 13 Østensjøvannet i Ås 14 Nye arter oppdaget ved Østensjøvannet i 2022 16 Isskjæring ved Østensjøvannet 18 Hengebjørka – et dekorativt tre 21 Om å gå mot strømmen - kraftledningene 22 Bevart landskap 24 Gjennom kameralinsen - bildepresentasjon 26 Østensjøvannets Venner gjennom 40 år 28 Stadig utbygging rundt Østensjøvannet 32 Mink sett ved Manglerudbekken 34 Nytt fra Besøkssenter våtmark Oslo 35 Hjelp til truede arter og kamp mot kornell 36 Forvaltningsplanen 38 Vinterdrift av Oslos veier 40 Isen og vinterens «jojo-vær» 41 Årets fugl 2023 – tårnseiler 42 «Kruttverket – Oslos nye kulturhus» 43 Mer om hettemåkene 44 Foreningens sothøne-logo 46 Fuglenes dag 47 Fugler ved Østensjøvannet 2022 48 Død toppdykker får «nytt liv» 49 En blågrønn visjon for byens vassdrag 50 Moro med overvann 51 Forrige Neste

< Tilbake til oversikt Nummer 8 Mai 1994 Les utgaven i PDF Innholdsfortegnelse Vernesaken og Oslo kommune Skjøtsel av vannet Abelsø Vi ser på forskjellige trær: Eika Juvelen. sang. Vi har en grevling i taket.... Mitt Østensjøvann- Mette Thoresen En vise om dråpen som fødte en sjø. sang Fuglelivet i Østensjøvannet 1993 Arvingenes side Østensjøvannet. En monografi av Haakon Tveter 1925 Oppsynsmannen ved Østensjøvannet Aktiviteter. Sommeren og høsten 1994 Østensjø gård Ti års hardt arbeid for bevaring av Østensjøvannet Vierne ved Østensjøvannet Massiv motstand mot gravlund på Abildsø Forskrift om vern av Østensjøvannet naturreservat i Oslo kommune og fylke Årsberetning 1993. Forrige Neste

< Tilbake til oversikt Nummer 9 Desember 1994 Les utgaven i PDF Innholdsfortegnelse Spillet om Østensjøvannet Storflaggermus bekreftet ved Østensjøvannet Lappfiskand og tundragås observert i Østensjøvannet Omslagsfotografiet. Jørn Areklett Omre Vi ser på forskjellige trær: Alm Antall fuglearter ved Østensjøvannet har passert 200 Mitt Østensjøvann. Eigil Madsen 7a og 7b fra Hammer skole i Lørenskog på tur til Østensjøvannet 11.5.1994 150 år siden landets 2. landbruksskole startet på Abildsø Arvingenes side Østensjøvannet. En monografi av Haakon Tveter 1925 Admiralen- en "trekksommerfugl" En listig fyr (reven) Årsmøte: Tirsdag 14.februar 1995 Østensjø gård En gang vokste det myrplanter ved Østensjøvannet En kort statusrapport fra oppsynet Ingeniøroffiserene på Abildsø. Forrige Neste

< Tilbake til oversikt Nummer 50 Desember 2015 Les utgaven i PDF Innholdsfortegnelse Leder S 3 Takk til skolene S 3 Omstridt plan for utbygging på eterfabrikktomten S 4 Alger og vasspest S 9 Oslos første landbruksmelding S 10 Ny damluke – styring av vannstanden S 12 Dalestuen i Østensjøveien S 13 Ny høypsentkabel S 14 Nordic Green Space Award 2015 – tildelt Østensjøvannet S 15 Mitt Østensjøvann – Ørnulf Pedersen S 16 Dugnadsgjengen – skjøtsel i miljøparken S 18 Timotei dyrket på både Østensjø- og Abildsø-jordene S 19 Beitedyrene S 20 Trafikkplanen i Bydel Østensjø S 21 Temadager S 23 Bedre turveier S 23 Natur- og kulturkvaliteter -Tallberget S 24 Kan vi klare oss uten honningbiene? S 28 Under forandringens lov – insekter S 30 Manglerudtunnelen – miljøutfordringer S 32 Rustad kunstgress S 32 Nye lekeapparater S 33 Nøklevannsdemningen – nedtapping og rehabilitering S 34 Nordlys over Østensjøvannet S 35 Sol over Bakkehavn – Østensjødagen 2015 S 36 Flaggermusnatten S 39 Levende vassdrag: Førstepris til Oppsal skole S 41 Fotografen Anders Beer Wilse – 150 års markering S 42 Fra Svarteliste til Rødliste S 44 Karsporeplanter S 46 Miljøprisen 2015 til Høyenhall skole S 47 Biokorridor fra Bogerud til Tøyen S 48 Forrige Neste

1/1 Natur Naturmangfold ved Østensjøvannet Det er et enormt biologisk mangfold ved Østensjøvannet. Her finnes det mange viktige naturtyper som er leveområde for et rikt dyre- og planteliv. Innenfor miljøparken er det registrert over 3600 ulike arter! Her ser du artsantall for de viktigste artsgruppene: Insekter: 2365 arter Karplanter: 450 arter Fisk: 4 arter Fugler: 235 arter Pattedyr: 22 arter Mose: 100 arter Lav: 200 arter Sopp: 300 arter Flere av artene står på rødlista, det vil si at de er sjeldne eller truet. Les mer om dette her . 1/1 Artskart og Artsobservasjoner I Artsdatabankens Artskart kan du se alle observasjoner av arter som er registrert i Østensjøområdet. Her kan du gå direkte til et kartutsnitt med Østensjøvannet . Under "filter" i venstre meny kan du blant annet avgrense visningen til bestemte artsgrupper, rødlistekategorier eller fremmedartskategorier. Vil du bidra til å øke kunnskapen om artsmangfoldet ved Østensjøvannet? Du kan gjerne legge inn dine egne artsobservasjoner. Les mer om hvordan du gjør det her. Informasjon om artsgruppene Nettsidene er gruppert etter hvordan organismene er systematisert, dvs. ordnet etter sitt biologiske slektskap. Målet er at du skal finne informasjon om dyr, planter og andre organismer som du kan møte her. Arbeidet er en kontinuerlig prosess som er utført av ildsjeler. Du vil derfor kunne finne huller i informasjonen, men som forhåpentlig er underveis til oppdatering og retting. En annen viktig funksjon er den kontinuerlige oppdateringen av hva som er observert i området. Dette er observasjoner som er sendt inn av interesserte mennesker som ferdes i området. Foreningen er interessert i at også du sender inn observasjoner. Alt du måtte ha funnet, sett eller opplevd ved Østensjøvannet er interessant for oss. Benytt derfor vår epostadresse til å sende inn dine observasjoner: post@ostensjovannet.no Tamdyr Ved Østensjøvannet kan du også finne en del tamme dyr. Blant annet ble det i 2008 igjen innført sauer på beite ved Bakkehavn. Her kan du lese mer om tamdyr. Funnet skadet vilt? Oslo kommune har en egen oversiktsside for kontaktpunkter vedr. skadet vilt . Les Østlandske naturvernforenings hefter fra 1965 og 1979 om Østensjøvannet Her kan du lese mer om naturen og artene ved Østensjøvannet: Naturtyper Vassdrag Fugler Pattedyr Amfibier Krypdyr Fisk Virvelløse dyr/insekter Planter Lav og mose Sopp Naturfakta

1/1 Undervisning Besøkssenter våtmark Oslo (BVO) Østensjøvannets Venner står bak besøkssenterets avdeling på Bakkehavn gård ved Østensjøvannet. Senteret har også en avdeling på Lilløyplassen på Fornebu i Bærum. BVO er sammen med fem andre sentre sertifisert av Miljødirektoratet. Naturveiledning og undervisning Vi tilbyr naturveiledning og undervisning for barnehager, skoleklasser, universiteter, høyskoler og lærere. Vi tar også imot bedrifter, foreninger og andre som er interessert i å oppleve og lære mer om naturen. Hos oss kan barna lære om hva som kjennetegner de ulike årstidene, bli kjent med livet i Østensjøvannet og lære mer om hvorfor våtmarkene er så viktige og spesielle. Vi naturveileder innen naturfag og biologi, særlig om temaer knyttet til våtmark, biologisk mangfold og bærekraftig utvikling. Vår naturveiledning er undervisning forankret i skolens læreplaner og barnehagens rammeplan. Vi har ferdiglagede opplegg dere kan delta på, eller vi kan skreddersy innhold etter deres ønsker. Vi har undervisningsavtaler med Oslo og Bærum kommuner, og tar også imot grupper fra andre kommuner. Se mer om de enkelte tilbudene våre på senterets hjemmeside. Åpent for publikum Senteret er vanligvis åpent for publikum på søndager fra 12-15. I 2024 hadde vi over 13.000 besøkende. Se programmet vårt her. Besøksadresse: Enebakkveien 278B, 1187 Oslo Se adkomstmuligheter på kartet (klikk for større versjon) Les mer om Besøkssenter våtmark: Senterets hjemmeside Facebook Undervisningsressurser Østensjøvannets Venner har her samlet noen ressurser som kan brukes enten du skal besøke vannet med en barnehage, skoleklasse eller familien. Strektegninger av fugl til fargelegging for de aller minste (klikk for større versjon): Toppdykker Kanadagås Et andepar Sothøne Sivhøne Hettemåke Undervisningsopplegg for skoler , laget av lærer Finn Arnt Gulbrandsen. Trykket i GLOBUS - undervisningsmagasin (som nå er lagt ned) fra UNESCO. Undervisningshefte (4. klasse) med oppgaver innen temaene løvskog, furuskog og vann Vannhefte (7. klasse) for utedag, med oppgaver Se også Fuglevennen - barne- og ungdomsbladet til Norsk Ornitologisk forening. Vannportalen har nyttige temasider om vann og vannmiljø.

1/1 Forening | Bli medlem Du er velkommen som medlem i venneforeningen for Østensjøvannet! Vi er snaue 3000 venner av vannet allerede, og dermed en av de større naturforeningene i Norge. En av Oslos viktigste naturperler trenger venner hver eneste dag. Vi gjør alt vi kan for å beholde naturen i området slik at det kan bli til glede for alle i Oslo, og spesielt for alle de som benytter seg aktivt av området til rekreasjon. Noen ganger fungerer vi som vaktbikkjer når myndigheter ikke er forsiktige nok i naturen, andre ganger handler det kun om å sette opp noen nye reservatskilt og atter andre ganger forteller vi om vannet til publikum på møter rundt om i Oslo. Som medlem av foreningen får du: Sothøna - vårt medlemstidsskrift som kommer to ganger i året. Se tidligere utgaver av Sothøna. Tilbud om guidede turer i området med temaer innen lokal historikk, natur, geologi også videre. Tilbud om medlemsmøter med foredrag og lysbildekåserier i et variert program. Kontakt og endringer i medlemskap: Ønsker du å avslutte ditt medlemskap, har adresseendring e.l., eller ønsker å melde inn eller stryke husstandsmedlemmer? Send en e-post til post@ostensjovannet.no . Meld deg inn her: Fornavn* Etternavn* Adresse* Postnummer* Sted* E-post Telefon Medlemstype* Hovedmedlem: 250 kr Foreninger: minimum 400 kr Firmaer og bedrifter: minimum 800 kr Oppgi navn på eventuelle husstandsmedlemmer. Hvert husstandsmedlem koster 20 kr og mottar ikke egne utgaver av Sothøna. Kommentar Send inn Personvern: Østensjøvannets Venner bruker kontaktinformasjonen fra innmeldingsskjemaet til tjenester knyttet til medlemskapet ditt, som fakturering, utsending av medlemsbladet Sothøna og annen informasjon om Østensjøvannet. Vi behandler opplysningene i tråd med personvernforordningen (GDPR). Ved avsluttet medlemskap slettes personopplysningene dine.

< Tilbake til oversikt Nummer 12 Juni 1996 Les utgaven i PDF Innholdsfortegnelse Aktiviteter høsten 1996 Or Vinter- og sommerveien gjennom Østmarka (2) Botanisk vandring rundt Østensjøvannet Finsefondet - tildeling av miljøstipendet for 1996 på Østensjø gård Mitt Østensjøvann : Tove Nilsen Østensjø gårds historie Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus Markaboka Arvingenes side Ekorn Gjennomgang av alle fuglearter observert ved Østensjøvannet i 1995 Forrige Neste

< Tilbake til oversikt Nummer 61 Juni 2021 Les utgaven i PDF Innholdsfortegnelse Leder 3 Fra innsjø til rensedam? Vannkvalitet og forurensing 4 «Nye Eterfabrikken» 7 Revestengsel ved hettemåkeøy 8 Saueslipp på Bekkasinmyra 9 Dugnadene våren 2021 10 Folkehelse på isen 12 Selsnepe – en giftig plante 15 En veiskjæring i grunnfjellet 16 Krokus – dikt 17 Østensjøbekken – et vassdrag i Østmarka 18 Russekål – fjern den! 21 Bygdeborgen på Midtåsen ved Skullerudkrysset 22 Nye tiltak i miljøparken, skilt, plattinger og snarveier 24 Fotografen Kjersti Holst – presentasjon 26 Gulspurv – årets fugl 28 Morten Falck – minneord 29 Fugler ved Østensjøvannet i 2020 30 Ny utnyttelse av den gamle fiskebryggen 31 Nye arter 32 Vannrikse og kvartbekkasin 35 Trolsk stemning 36 Bisol – hva er det? 37 Høystubber og liggende stammer 38 Gråselje – vanlig vegetasjonstype 40 Poplene halvert 41 Snodige formasjoner i skogen 42 Rørfornyelse uten graving 44 Bogerudveien 15 45 Broforbindelse sør for parkeringsplassen 45 Mer støy under enn over isen 46 Fugleinfluensaen er her 47 Besøkssenter våtmark Oslo 48 Panikkdagen 10 april 1940 – overlærer Johan Evjes beretning 49 Forrige Neste