Søk

1/2 Vern | Miljøparken Østensjøområdet miljøpark Oslo kommune opprettet i 2002 Østensjøområdet miljøpark (se kart). Miljøparken omfatter verdifulle områder rundt Østensjøvannet som ikke er vernet som naturreservat. Hensikten med denne reguleringsplanen er «å verne og videreutvikle området for ettertiden og definere bærekraftige prinsipper for bruk og forvaltning av området ». Du kan lese reguleringsbestemmelsene for Østensjøområdet miljøpark her. Forvaltningsplan Innenfor miljøparken er det store verdier og mange interesser som skal ivaretas. I 2023 laget Oslo kommune en ny forvaltningsplan for miljøparken som skal gjelde fra 2023 til 2033. Forvaltningsplanen beskriver dagens tilstand og utfordringer, samt hvilke tiltak og skjøtsel som skal gjennomføres i denne tiårsperioden. Visjon "Østensjøområdet miljøpark skal bevares og videreføres som et verdifullt og levende natur-, kultur-, og rekreasjonsområde. Miljøparken skal være et utstillingsvindu for Oslo kommunes politikk for bevaring og formidling av natur- og kulturverdier, og samtidig være et aktivt og attraktivt rekreasjonsområde. Det skal tilrettelegges for at økt bruk ikke forringer området ytterligere." Fra forvaltningsplanen Forvaltningsplanen oppgir følgende hovedhensyn i Østensjøområdet miljøpark: bevaring av naturmangfold vern av kulturminner og kulturlandskap landbruk friluftsliv, rekreasjon, idrett og læring Det står i planen at "ved konflikt mellom idretts- og rekreasjonshensyn på den ene siden og naturhensyn på den andre skal sistnevnte være avgjørende. " Les gjerne hele forvaltningsplanen. Her er det mye å lære om Østensjøområdets verdier og utfordringer, og hvilke tiltak som skal gjennomføres framover. Last ned forvaltningsplanen her. Østensjøvannets Venners rolle i miljøparken Østensjøvannets Venner var en viktig pådriver for at miljøparken ble opprettet i 2002. Les mer om prosessen som førte fram til opprettelsen av miljøparken på vår side om vernets historie. Østensjøvannets venner arbeider for vern og forsvarlig skjøtsel av Østensjøvannet med omkringliggende natur- og kulturlandskap, slik at verdiene i miljøparken blir ivaretatt. Vi har tett dialog med Oslo kommune og Statsforvalteren, og er en viktig formidler av kunnskap om natur, historie og lokale forhold. Sammen med Besøkssenter våtmark Oslo på Bakkehavn tilbyr vi undervisning og spennende familieaktiviteter i miljøparken. Vi uttaler oss ofte til utbyggingssaker i nærområdet for å bidra til at de ikke skal påvirke miljøparken negativt. Dugnadsgjengen vår jobber hvert år utallige timer med skjøtsel av viktig natur og fjerning av fremmede arter. Vi sørger også for å få på plass beitedyr for å ivareta kulturlandskapet.

1/1 Natur | Tamdyr Tamme dyr i Østensjøområdet miljøpark Den naturen du opplever rundt Østensjøvannet er et resultat av både menneskenes rydding og drift av naturen, men også mange tamme dyrs iherdige beiteinnsats. Når den intensive husdyrdriften opphører, starter naturens gjenerobring. Gjengroingen starter, og samfunnet blir nødt til å gjøre et valg om hvordan landskapet skal se ut. Ved Østensjøvannet har vi klart å gjeninnføre beiting på mange arealer. Hester, kyr og sauer beiter ved vannet idag. Dette gjør at engene opprettholdes og vi kan nyte blomsterenger og summende insekter og åpne områder som ellers raskt ville blitt buskas og utilgjengelig. Det er hestebeite flere steder i miljøparken, på Abildsø gård og i området rundt krysset Østensjøveien/Eterveien. Østensjøvannets Venner har lagt ned et betydelig arbeid i å rydde Bekkasinmyra, området mellom turveien og vannet nedenfor Østensjø gård. Her har vi i mange år hatt sauebeie. På Bakkehavn er det storfebeite, etter at vi noen år hadde sau her. Oksen Buste på jobb ved Østensjøvannet Hester på beite Sauebeite i miljøparken Skotsk høylandsfe Eksempel på vårslepp, på Bakkehavn 2008 Fem søyer og ti lam ble lørdag 7. juni sluppet på enga ved Bakkehavn Gård. Det tok ikke lange stunden før en viss skepsis til det nye området var overvunnet og det saftige grønne gresset tatt i besittelse. Agronom Lise Nicoline Hartviksen fra Søndre Nesgutu gård i Nittedal leverte sauene som ble grundig attestert friske av veterinær Kjetil Hamnes fra Mattilsynet som nøye sjekket besetningen. Sauer som flyttes til sommerbeite i et annet fylke trenger spesiell oppmerksomhet fra veterinær. Gjerde er satt opp i en lengde av 700 meter og forsynt med 12V elektrisk gjerdetrå i nedkant rundt hele området for å hindre hunder i å trenge seg inn. Lise ga dugnadsgruppen i Østensjøvannets Venner skryt for godt utført arbeid. Rundt 250 dugnadstimer har det tatt å få gjerde i stand til sauene kunne ta det i bruk. De fem søyene er gitt navnene Fauna, Flora, Sigrid, Snuppa og ?. Sammen med de ti lammene er det mer enn nok fór for hele sommeren på de 20-25 dekar i skråningen ned mot Abildsø- bo og rehabiliteringssenter som vil ha beiteområdet som en del av sin sansehage. For naturbarnehagen vil beiteområdet inngå som del av kulturlandskapet som på denne måten for naturlig skjøtsel. Vegetasjonen holdes nede, et overordnet mål med beiteprosjektet. Da lemmene på tilhengeren ble felt ned, breket sauene og var med ett litt usikre på hva de nå gikk i møte. Det gikk ikke lenge før den første sauen passerte grinda som førte inn til beiteområdet. Når den første sauen var kommet inn på beiteområdet fulgte de andre raskt etter. Straks satte flokken kurs gjennom enga på vei mot et skyggefullt sted. Barna fulgte spent etter saueflokken som straks tok fatt på beitingen. Sauene viste seg uredde og ville gjerne ha kontakt med barn. Flokken vimset litt rundt mens barna så på. Det er snart 50 år siden sist det var dyr på Bakkehavn. Sauene mot Abildsø- bo og rehabiliteringssenter. Veterinær Kjetil Hamnes fra Mattilsynet (til v.) sjekker at alle papirer til dyreeier Lise Nicoline Hartvigsen er i orden. Amund Kveim, leder i ØVV, holder godt om et av lammene. På hans venstre side, tidligere leder av Østensjø bydelsutvalg, Arnfinn Aabø, og helt til venstre, Hans, en av beboerne i området som hilste tiltaket med glede. Til høyre saueeier Lise Nicoline Hartvigsen.

1/1 Natur | Fugler Fugler ved Østensjøvannet Fugler utgjør et av de mest markante biologiske særtrekk ved Østensjøvannet. Det er sett 235 fuglearter her. Mange ornitologer i Osloområdet er stadig innom for å registrere. I tillegg startet i 1991 en fast registrering av forekomsten av fugl. Annenhver helg (fra midten av mars til slutten av oktober) telles antall individer så godt det lar seg gjøre. Dette for å kunne overvåke trender i utviklingen av populasjonene. Dersom du ikke allerede er en innsender av fugleobservasjoner til nofo.no vil vi gjerne høre fra deg om dine fugleobservasjoner til post@ostensjovannet.no . Krikkand. Foto: Svein Walther Hiis Sivhøne. Foto: Jenny Helen Stillerud Les generell artikkel om fuglelivet ved Østensjøvannet av Finn Gulbrandsen og Audun Brekke Skrindo (2002) Se totalliste over fuglearter som er sett ved Østensjøvannet gjennom tidene Ressurser for fugleinteresserte Ser du en ringmerket fugl og undrer på hvor den har vært eller hva den har opplevd? Rapportér funnet og få tilbakemelding om akkurat den fuglen . Her bør du stå for å se mye fugl Hvor er Østensjøvannets arter om vinteren ? Last ned kortfattet oversikt fra et tidligere foredrag. Skal du registre fugler ved Østensjøvannet kan du laste ned vårt fugleregistreringsark (pdf) og skrive det ut på din egen printer. Skal du guide noen engelsktalende eller bare vil ha en liste med norsk, engelsk og vitenskapelig navn på vannets totalliste kan du laste ned en liste her. Vil du vite mer om fugleinfluensa? Se informasjon hos Mattilsynet og Veterinærinstituttet. Fugleregistreringer 2024: Fugletelling 2023: Fugletelling 2022: Fugletelling 2021: Fugletelling 2020: Fugletelling 2019: Fugletelling 2017: Sluttrapport 2016: Sluttrapport 2015: Sluttrapport 2014: Sluttrapport Fuglelinker Oversikt over alle observasjoner av fugl ved Østensjøvannet (registrert hos BirdLife Oslo og Akershus) BirdLife Oslo og Akershus, inkludert seneste observasjoner i hele fylket BirdLife Norge

1/1 Natur | Virvelløse dyr Virvelløse dyr Mangfoldet blant de virvelløse dyrene (invertebratene) er enormt. Det tar lang tid å sette seg inn i egenskaper og utbredelse til disse dyregruppene. Vi tar her sikte på å gjengi beskrivelser og bilder av dyr som er funnet ved Østensjøvannet. Begrepet "virvelløst dyr" henspeiler på at organismen ikke har noen ryggsøyle (ofte med forbenete virvler omkring), slik f.eks. fugl, fisk og pattedyr (du!) har. I dyreriket er det mange flere rekker med virvelløse dyr enn de som har ryggvirvler. Mange av disse rekkene kjenner du sikkert godt, mens andre har du kanskje aldri hørt om. Vi skal ikke gå igjennom alle her, men noen av rekkene blir behandlet nærmere der vi har informasjon om arter og individer ved Østensjøvannet. Først kommer de som kanskje er minst kjent for deg, mens på slutten av listen kommer de gruppene som er bedre kjent. Ringet strandblomsterflue. Foto: Michael Hundeide. Les og lær mer om insektene som lever ved Østensjøvannet Finn ut litt mer om muslinger og snegler Noen av dyrerikets rekker Leddyr med underrekkene Insekter Dagsommerfugler Krepsdyr Edderkoppdyr Edderkoppnett Svamper: små, primitive, fastsittende dyr, med uregelmessig form. Har ikke indre organer, men ett ytre lag oppstivet av forkalkede celler og et indre lag fyllt med en geléaktig masse. Representert i ferskvann med familien Spongillidae. Ferskvannssvamper sitter på stein eller planter, som brune eller grågrønne klumper. 5 arter i Norge. Nesledyr: mest kjente grupper er maneter og koraller som kun lever i sjøen. Ferskvannsarter finnes i klassen småmaneter (Hydrozoa). Sylinderformet kropp, kun to cellelag (indre og ytre) der mellomrommet er fyllt med en gele. Neslecellene, som har gitt rekken navn, inneholder små pigger (stiletter) med giftstoff som sprøytes inn i byttedyret. Dette utløses ved berøring. Artene i slektene Hydra og Chlorohydra kan bli 1-3 cm lange. Flatormer: ormer og mark som oftest flattrykt horisontalt. Mange lever som parasitter i andre større organismer. Eksempler; flimmerormer, ikter og bendelormer. Slimormer: Forekomst av ferskvannsarter i Norge er lite kjent. Hjuldyr: Flesteparten av artene i denne gruppen lever i ferskvann, fuktig jord eller mose. Opptil 1mm lange. Tross størrelsen har de en avansert struktur, hvor et av kjennetegnene er en krans av flimmerhår (cilier) foran, som både fører mat inn i munnen og driver dyret fremover i vannet. Overlever tørkeperioder ved å gå i dvale. Krassere: Ormlignende parasitter i tarmen hos virveldyr (særlig fisk). Størrelse 1-3 cm. Et av kjennetegnene er at hodet er dekket av pigger, som hjelper til å komme rundt i vertsdyret. Taglormer: Flesteparten av artene lever i ferskvann. Påfallende lik hår (f.eks. hestetagl). Kroppen dekket av et vokslignende lag (kutikula). Kan bli 30-50 cm lang. Bukhåringer: Dyrene i denne gruppen har små flimmerhår (cilier) på buksiden. Opptil 1 mm lange. Mange arter lever i ferskvann og fuktig jord. Rundormer: Langstrakte ormer, som oftest hvite eller gjennomsiktige, som er spisse i begge ender. Den enkle kroppsbygningen kan tilpasses mange levesett. Finnes i jord, vann, råtnende organisk materiale eller snylter som indre parasitt på virveldyr. Eksempler er Trikiner i kjøtt og menneskets spolorm. Noen lever inni planter, der en kjent art er potetål, som snylter røttene til potet. 15 000 arter beskrevet. Leddormer: Leddelte ormer med bløt og langstrakt kropp. Alle ledd har omtrent samme bygning. Rekken har tre klasser: flerbørstemark (bare i havet), fåbørstemark (i jord og ferskvann, bl.a. meitemark) og igler (flest arter i ferskvann). Mosdyr: Små kolonidannende dyr, som regel i havet. 7 ferskvannsarter. Små og uanselige, men veldig vanlige. Dekker som oftest blad, røtter og pinner. Bjørnedyr: Små (0,2-0,5 mm) dyr med 4 par bein og en klumpete kropp. Tåler uttørking, og kan i uttørket tilstand overleve -200°C. 60 arter kjent i Norge, men utbredelse lite kjent. Bløtdyr med blant annet klassene muslinger og snegler

1/1 Historie | Bøler gård Bøler gård I over tusen år var Bøler-området en del av den gamle Aker-bygdens kulturlandskap. Gårdsdriften opphørte først i forbindelse med drabantbyutbyggingen på 1950-tallet. I denne artikkelen fra Sothøna nr. 32 kan du lese mer om historien til Bøler gård.

1/1 Natur Naturmangfold ved Østensjøvannet Det er et enormt biologisk mangfold ved Østensjøvannet. Her finnes det mange viktige naturtyper som er leveområde for et rikt dyre- og planteliv. Innenfor miljøparken er det registrert over 3600 ulike arter! Her ser du artsantall for de viktigste artsgruppene: Insekter: 2365 arter Karplanter: 450 arter Fisk: 4 arter Fugler: 235 arter Pattedyr: 22 arter Mose: 100 arter Lav: 200 arter Sopp: 300 arter Flere av artene står på rødlista, det vil si at de er sjeldne eller truet. Les mer om dette her . 1/1 Artskart og Artsobservasjoner I Artsdatabankens Artskart kan du se alle observasjoner av arter som er registrert i Østensjøområdet. Her kan du gå direkte til et kartutsnitt med Østensjøvannet . Under "filter" i venstre meny kan du blant annet avgrense visningen til bestemte artsgrupper, rødlistekategorier eller fremmedartskategorier. Vil du bidra til å øke kunnskapen om artsmangfoldet ved Østensjøvannet? Du kan gjerne legge inn dine egne artsobservasjoner. Les mer om hvordan du gjør det her. Informasjon om artsgruppene Nettsidene er gruppert etter hvordan organismene er systematisert, dvs. ordnet etter sitt biologiske slektskap. Målet er at du skal finne informasjon om dyr, planter og andre organismer som du kan møte her. Arbeidet er en kontinuerlig prosess som er utført av ildsjeler. Du vil derfor kunne finne huller i informasjonen, men som forhåpentlig er underveis til oppdatering og retting. En annen viktig funksjon er den kontinuerlige oppdateringen av hva som er observert i området. Dette er observasjoner som er sendt inn av interesserte mennesker som ferdes i området. Foreningen er interessert i at også du sender inn observasjoner. Alt du måtte ha funnet, sett eller opplevd ved Østensjøvannet er interessant for oss. Benytt derfor vår epostadresse til å sende inn dine observasjoner: post@ostensjovannet.no Tamdyr Ved Østensjøvannet kan du også finne en del tamme dyr. Blant annet ble det i 2008 igjen innført sauer på beite ved Bakkehavn. Her kan du lese mer om tamdyr. Funnet skadet vilt? Oslo kommune har en egen oversiktsside for kontaktpunkter vedr. skadet vilt . Les Østlandske naturvernforenings hefter fra 1965 og 1979 om Østensjøvannet Her kan du lese mer om naturen og artene ved Østensjøvannet: Naturtyper Vassdrag Fugler Pattedyr Amfibier Krypdyr Fisk Virvelløse dyr/insekter Planter Lav og mose Sopp Naturfakta

1/1 Undervisning Besøkssenter våtmark Oslo (BVO) Østensjøvannets Venner står bak besøkssenterets avdeling på Bakkehavn gård ved Østensjøvannet. Senteret har også en avdeling på Lilløyplassen på Fornebu i Bærum. BVO er sammen med fem andre sentre sertifisert av Miljødirektoratet. Naturveiledning og undervisning Vi tilbyr naturveiledning og undervisning for barnehager, skoleklasser, universiteter, høyskoler og lærere. Vi tar også imot bedrifter, foreninger og andre som er interessert i å oppleve og lære mer om naturen. Hos oss kan barna lære om hva som kjennetegner de ulike årstidene, bli kjent med livet i Østensjøvannet og lære mer om hvorfor våtmarkene er så viktige og spesielle. Vi naturveileder innen naturfag og biologi, særlig om temaer knyttet til våtmark, biologisk mangfold og bærekraftig utvikling. Vår naturveiledning er undervisning forankret i skolens læreplaner og barnehagens rammeplan. Vi har ferdiglagede opplegg dere kan delta på, eller vi kan skreddersy innhold etter deres ønsker. Vi har undervisningsavtaler med Oslo og Bærum kommuner, og tar også imot grupper fra andre kommuner. Se mer om de enkelte tilbudene våre på senterets hjemmeside. Åpent for publikum Senteret er vanligvis åpent for publikum på søndager fra 12-15. I 2024 hadde vi over 13.000 besøkende. Se programmet vårt her. Besøksadresse: Enebakkveien 278B, 1187 Oslo Se adkomstmuligheter på kartet (klikk for større versjon) Les mer om Besøkssenter våtmark: Senterets hjemmeside Facebook Undervisningsressurser Østensjøvannets Venner har her samlet noen ressurser som kan brukes enten du skal besøke vannet med en barnehage, skoleklasse eller familien. Strektegninger av fugl til fargelegging for de aller minste (klikk for større versjon): Toppdykker Kanadagås Et andepar Sothøne Sivhøne Hettemåke Undervisningsopplegg for skoler , laget av lærer Finn Arnt Gulbrandsen. Trykket i GLOBUS - undervisningsmagasin (som nå er lagt ned) fra UNESCO. Undervisningshefte (4. klasse) med oppgaver innen temaene løvskog, furuskog og vann Vannhefte (7. klasse) for utedag, med oppgaver Se også Fuglevennen - barne- og ungdomsbladet til Norsk Ornitologisk forening. Vannportalen har nyttige temasider om vann og vannmiljø.

1/1 Forening | Bli medlem Du er velkommen som medlem i venneforeningen for Østensjøvannet! Vi er snaue 3000 venner av vannet allerede, og dermed en av de større naturforeningene i Norge. En av Oslos viktigste naturperler trenger venner hver eneste dag. Vi gjør alt vi kan for å beholde naturen i området slik at det kan bli til glede for alle i Oslo, og spesielt for alle de som benytter seg aktivt av området til rekreasjon. Noen ganger fungerer vi som vaktbikkjer når myndigheter ikke er forsiktige nok i naturen, andre ganger handler det kun om å sette opp noen nye reservatskilt og atter andre ganger forteller vi om vannet til publikum på møter rundt om i Oslo. Som medlem av foreningen får du: Sothøna - vårt medlemstidsskrift som kommer to ganger i året. Se tidligere utgaver av Sothøna. Tilbud om guidede turer i området med temaer innen lokal historikk, natur, geologi også videre. Tilbud om medlemsmøter med foredrag og lysbildekåserier i et variert program. Kontakt og endringer i medlemskap: Ønsker du å avslutte ditt medlemskap, har adresseendring e.l., eller ønsker å melde inn eller stryke husstandsmedlemmer? Send en e-post til post@ostensjovannet.no . Meld deg inn her: Fornavn* Etternavn* Adresse* Postnummer* Sted* E-post Telefon Medlemstype* Hovedmedlem: 250 kr Foreninger: minimum 400 kr Firmaer og bedrifter: minimum 800 kr Oppgi navn på eventuelle husstandsmedlemmer. Hvert husstandsmedlem koster 20 kr og mottar ikke egne utgaver av Sothøna. Kommentar Send inn Personvern: Østensjøvannets Venner bruker kontaktinformasjonen fra innmeldingsskjemaet til tjenester knyttet til medlemskapet ditt, som fakturering, utsending av medlemsbladet Sothøna og annen informasjon om Østensjøvannet. Vi behandler opplysningene i tråd med personvernforordningen (GDPR). Ved avsluttet medlemskap slettes personopplysningene dine.

1/1 Besøk vannet | Turforslag Kart med lokalnavn Det er mange lokale navn på små enger, skogholt, jorder også videre. Her er et kart med de navnene som Østensjøvannets Venner opererer med i sin omtale av området. Du vil også finne mange av disse navnene i artikler i vårt tidsskrift, Sothøna, på nettsidene og andre steder. Kom gjerne med kommentarer til foreningen dersom du har noen nye navn på steder, som vi dermed kan inkludere i kartet. Turvei rundt hele vannet Turveien går langs vannet på øst- og vestsiden med unntak av partiet over Tallberget på nordvestsiden. Starter man fra nordenden og velger vestsiden møter man derfor raskt sterk stigning opp mot Manglerudhallen. Deretter er det et flatt parti før veien bratt går ned til vannet igjen. Høydeforskjellen er ca. 40 meter. Turveien er asfaltert og har belysning på det bratte stykket over Tallberget. Resten av veien er gruset. På østsiden av vannet er det et alternativ å gå Valborgs vei over Østensjø gård. En runde rundt vannet på den gruslagte/asfalterte stien er 4,5 km lang. Hvis man legger til den 1,4 km lange runden rundt Bogerudmyra, blir totalomkretsen av vannet om myra på 5,9 km. Vannet er godt skjermet mot vind fra øst og vest, men ligger åpent til for den dominerende vindretningen nord-syd. Det tar i underkant av en time å gå rundt vannet, pauser ikke medregnet. Turveien er en del av turveinettet i Oslo. Skilt markerer mulighetene for å gå videre til f.eks. Skullerud og Nøklevann i sydøst eller Svartdalsparken ved Alna i nordvest. Utsiktspunkter og turforslag til kort fuglebesøk Et kort besøk ved vannet anbefales fra sydenden. Gå langs vestsiden og stopp gjerne først ved den 40 m lange brygga. Følg veien videre langs kanalen og frem til det åpne feltet med god utsikt nordover. Alternativt kan man gå på østsiden frem til Bølerbekkens utløp. Her er det alltid mange fugler. Bogerudmyra ligger syd for Østensjøveien. Erosjonsterskelen som demmer opp vannet ved myrområdet har en tursti med to små broer. Herfra er det også fint å se fuglelivet. Området er lagt til rette for nærkontakt med fuglene. Fra broen på Østensjøveien er det også god utsikt. Hvis du har teleskop med, og har litt tid, så vil du kanskje vite hvor det er best å stå langs vannet for å se etter fugler? Ta en titt på kartet til høyre. Der finner du noen røde prikker med piler ut fra sentrum. Dette er steder hvor du har god utsikt til områder hvor det ofte blir sett mye fugl eller sjeldenheter. Om vinteren Østensjøvannet er vanligvis islagt fra begynnelsen av november til midten av april. Er vinteren streng er det kun åpent vann under veibroen i syd og mot erosjonsterskelen ved Bogerudmyra. Høst og vår eller ved mindre streng kulde er det også åpent vann ved Bølerbekkens utløp. Turveien holdes åpen hele vinteren. Lysløypa ved Manglerudskogen/Tallberget har ikke vært preparert på flere år. Østensjøvannet har tidlig på vinteren ofte gode skøyteforhold. Etter at snøen har lagt seg er det fint å gå på ski. Vannet er derfor et greit utgangspunkt for skiturer videre inn i marka (Skullerud, Rustadsaga). Ikke tråkk ned det visne gresset og annen vegetasjon for å komme fram til vannet. Gå der det er fri adkomst. Husk at isen kan være usikker høst og vår og hele vinteren ved bekkeutløpene. Turguide Les mer om andre spennende turmuligheter i "Turguide for Oslos elver og bekker". God tur!

1/1 Natur | Krypdyr Krypdyr (reptiler) ved Østensjøvannet Krypdyrene er nok noe underrapportert fra miljøparken. Denne raske jegeren er det lett å overse, og den har som regel rukket å løpe i skjul før du er fremme der den satt. Dersom du sitter stille på varme vårdager kan det hende at du hører den rasle under løvet. Siden vi begynte å samle artsobservasjoner fra Østensjøområdet miljøpark er det kommet inn et par udokumenterte meldinger fra 2011. Men i mars 2012 var det heldigvis noen observante beboere som meldte om et individ som kom tuslende over grusgangen deres. Det viste seg å være en firfisle, som du ser bilder av her. Norges fem arter i klassen krypdyr: Orden skjellkrypdyr underorden øgler firfisle (Lacerta vivipara) stålorm (Anguis fragilis) underorden slanger hoggorm (Vipera berus) slettsnok (Coronella austriaca) buorm (Natrix natrix) Foto: Audun Brekke Skrindo

1/1 Forening | Arkiv Årsberetninger og årsmøteprotokoller for Østensjøvannets Venner: Årsberetninger 2024 2023 2022 2021/22 2020/21 2019/20 2018/19 2017/18 2016/17 2015/16 2014/15 2013/14 2012/13 2011/12 2010/11 2009/10 2008/09 2007/08 2006/07 2005/06 2004/05 2003/04 2002/03 2001/02 2000/01 Årsmøteprotokoller 2025 2024 2023 1/1

1/1 Forening Østensjøvannets Venner Foreningen ble dannet som en aksjonsgruppe i 1983, men ble i 1988 offisielt stiftet som den foreningen vi kjenner i dag. Les mer om foreningsdannelsen og omstendighetene for vern under vernets historie. Kontakt oss: E-post-adresse: post@ostensjovannet.no Postadresse: Postboks 77, Oppsal 0619 OSLO Organisasjonsnummer: 983 034 446 Vedtekter: Vedtekter oppdatert 28.03.2022 Grasrotandelen: Støtt oss med midler fra grasrotandelen fra Norsk Tipping. Bli medlem Arrangementer Dugnadsgjengen Sothøna Produkter Styret Arkiv