Søk

< Tilbake til oversikt Nummer 52 Desember 2016 Les utgaven i PDF Innholdsfortegnelse Leder 3 Eterfabrikken: Fylkesmannen stanser utbyggingsplaner S 4 Markeringsgjerdet og den nye turveien på vestsiden av vannet S 6 Besøkssenter våtmark – nytt navn og logo S 8 Mitt Østensjøvann – Tom Haller S 10 Christinedal med Mølledammen og Østensjøbekken fredet S 13 Rødt sykkelfelt S 13 Nøklevanndemningen rehabilitert S 14 Ny vannledning fra Abildsø til Lambertseter S 16 Østensjødagen 2016 S 17 Skjøtselsarbeid i Østensjøområdet miljøpark høsten 2016 S 18 Natur- og kulturkvaliteter i Østensjøområdet miljøpark– Østensjøvannet S 20 Krigsminnesmerker 70 år S 25 Flaggermus – nattens akrobat S 26 Bydelsutvalget på befaring i Miljøparken S 27 Kanadagullris – nå nesten fra borte fra Miljøparken S 28 Pattedyr ved Østensjøvannet i 2015 og 2016 S 29 Idyll på Bakkehavn-beitet, ikke like greit på Bekkasinmyra S 32 Ny skole og nytt bad på Manglerud – adkomst skaper problemer S 33 Den store nordiske krig og oberst Wilster fra Abildsø gård S 34 Hegre og skarv S 42 Kunstverkene på Bøler t-banestasjon S 44 Gråor og svartor S 45 Det kommer an på størrelsen S 46 «Guanotrær» S 48 Forrige Neste

< Tilbake til oversikt Nummer 33 Mai 2007 Les utgaven i PDF Innholdsfortegnelse Leder 3 Isen gikk tidlig i år 3 Savner du tidligere utgaver av Sothøna? 3 Nye arter endrer vegeta¬sjonen i Miljøparken 4 Gamle ferdselsveier ved Østensjøvannet 7 Vadedammen ¬restaurert i vinter 12 5 på stien - om restaureringen av Vadedammen 14 Lengre håndløper 15 Super skøyteis i romjula 2006 15 Slått av takrør 16 Erosjon - en stor utfordring 16 På trykk 16 Æresmedlem Finn 17 Fuglerapporten 2006 17 Naturinformasjon i et rom under brua i sørenden 22 Kanadagullris - hva vet vi i dag? 24 Minnadagen på Abildsø 25 Kulturkart 25 Riving av Høyen¬hall fa¬¬brik¬ker 30 Fosfor i Østensjøvannets ¬sedi¬menter 32 Rognerudskogen 34 Karnappmannen - del 13 36 Velhusveien har skiftet navn til Helge Sollies vei. 40 Østensjøvannet i nytt nettforum 40 Cathrines hjørne- En vandring full av kunst 41 Bombevarsleren - hva er det? 46 Artspresentasjon - buskskvett 47 Om antall fuglearter og deres ¬norske navn 48 Ny rødliste på plass 50 Forrige Neste

< Tilbake til oversikt Nummer 3 September 1991 Les utgaven i PDF Innholdsfortegnelse Leder: Hva nå, Østensjøvannet – Visjon eller virkelighet 3 Selvaagbygg A/S ga opp (Abildsø) 4 Skuffende få utbedrer sine kloakkledninger 5 Verdens Naturfond avdeling Norge 6 Brann på Slåttenga 7 Nordiska Förbundet för Kulturlandskap 7 Mitt Østensjøvann: En viktig del av nærmiljøet – Hanne og Knut Skram 8 Ukentlige tellinger av fugl ved Østensjøvannet 9 Ruskenaksjon med Gamlehagen og Epleblomsten barnehage 10 Sommerfest med basar til inntekt for Østensjøvannet 11 Hva vi vet om Østensjøvannet 11 ØVVs visjon: Østensjøvannet, et natur- og kultursenter 12 Skjøtselsplangruppa for Østensjøvannet 13 Fra den danske mose – til nedre Mississippi - Og fugl med mer i kveldingen ved Østensjø (Dagbladet 9.5.59) 14 Hovedhuset på Abildsø gård 16 Falch-Gruppen støttet vandrefalkprosjektet 17 Er det noe håp for meg, eller? (tanker fra Vann- og avløp) 18 Kryssord-oppgave 21 Arvingenes sider 22 Fuglearter ved Østensjøvannet 23 Plantearter ved Østensjøvannet 23 Torsdagsblomsten tildelt Østensjøvannets Venner 16. mai 24 Følgende 104 arter er observert ved Østensjøvannet i år 25 Almanakksalget 1991 25 Sothøneslipp på Rådhuset 25 Årsberetning for Østensjøvannets Venner 1990 26 Protokoll fra årsmøte 28 Årsoppgjør og revisjonsberetning pr. 31. desember 1990 29 Kryssordløsninger 30 Meldinger 31 Forrige Neste

< Tilbake til oversikt Nummer 21 Vår/sommer 2001 Les utgaven i PDF Innholdsfortegnelse Leder 3 Svein Valdem intervjuet av redaksjonen 4 Våropplevelser ved vannet 5 Flaggermus(tur) ved Østensjøvannet 6 Hvem blomster først? 8 In Memoriam - Herman Berger 9 Minnadagen 2001 10 Pensjonistgruppa 10 Omvisning på Abildsø gård 11 Svartstrupe (Saxicola torquata) gjester Østensjøvannet 12 Stæren - Årets fugl 2001 12 Gresshoppesanger ved Østensjøvannet 13 Drengestua på Søndre Østensjø 14 Fugler - Et ide- og aktivitetshefte 17 Våren ved Østensjøvannet 18 Insektene om vinteren 19 Fem fugler på en stokk 19 Karnappmannen 20 Planene for Østensjøområdet fra 1950- og 60-årene og "Representantskapet for Østensjøplanen" 24 En hilsen fra Abildsø Gård 28 Fra det gamle album 30 Verste flom i manns minne? 32 God dugnadsinnsats på Abildsø gård 35 Østensjøvannets insektfauna 36 Slora og Bakken 37 Forrige Neste

< Tilbake til oversikt Nummer 41 Juni 2011 Les utgaven i PDF Innholdsfortegnelse Forsidebilde. Smia og stabburet på Nordre Østensjø gård mai 2011. Foto Leif-Dan Birkemoe. Innholdsfortegnelse S. 2 Kolofon. S. 2 Leder. Våre verdifulle og sårbare våtmarker. Av Amund Kveim S. 3 Mitt Østensjøvann: Hans Jacob Hansteen. Fredningen av Østensjøgårdene. Av Finn A. Gulbrandsen og Leif-Dan Birkemoe. s. 4-5 Rydding av Bekkasinmyra. Av Finn A. Gulbrandsen s. 6-7 Hageanlegget på Abildsø gård. Til nytte og glede. Flere hundre år med dyrking av pryd- og nyttevekster. Av Leif-Dan Birkemoe. S. 8-11 Fugleskjul ved Smedbergbekken. Av Audun Brekke Skrindo. S. 12 Vasspest. Vannet gror ikke igjen! Av Leif-Dan Birkemoe. S. 13 Endelig kom sauene! (Beite ved Bakkehavn gård.) Av Amund Kveim. S. 14 Hva ligger i «frøbanken»? (Bekkasinmyra.) Av Leif-Dan Birkemoe. S. 14 Uvanlig lavt oksygeninnhold. Av Leif-Dan Birkemoe. S. 15 Grantre på ville veier. (Trevelt over Østensjøveien.) Av Amund Kveim. S. 15 Slått av takrør – Underlag for hekkende fugl. Av Leif-Dan Birkemoe. S. 16 Isfiske – magert resultat i vinter. Av Leif-Dan Birkemoe. S. 17 Skiløyper til glede og besvær. Av Leif-Dan Birkemoe. S. 17 Nøklevann og Rustad skoler har adoptert områder rundt Østensjøvannet. Av Finn A. Gulbrandsen. S. 18 Fuglerapport 2010. Side 18-22 Kanaløya klar for hettemåker. Av Leif-Dan Birkemoe. S. 23 4.trinns elever myldret ut i Miljøparken og gjorde den skinnende ren. (Ruskenaksjon) Av Liv Sommer Holmen. S. 24 Nytt fra Oslo Elveforum. Av Leif-Dan Birkemoe. S. 25 Kirkeskogen – En del av «urnaturen» i Oslo-området. Av Tor Erik Brandrud. S. 26-28 Gammel gårdsdam på Abildsø gjenskapt. Av Finn Arnt Gulbrandsen. S. 29 Flaggermus gnager ikke. Av Kari Rigstad. S. 30-31 Alnastien – Åpnet. Av Leif-Dan Birkemoe. S. 32 Biologiske sammenhenger. (Om Rune Aanderaas årsmøteforedrag.) Av Audun Brekke Skrindo. S. 33 Snøbrøyting til besvær. Av Leif-Dan Birkemoe. S. 34 Minna-Dagen 2011. (Markering av Minna Wetlesen 13. mars 2011.) S. 34 Leirfossen i Groruddalen åpnet. Av Leif-Dan Birkemoe. S. 35 Naturarven kan vi aldri erstatte, den kan vi bare ta vare på. Om truete arter og biomangfoldet i Østensjø miljøpark. Av Finn A. Gulbrandsen. S. 36-37 Bydelsdagen 2011. Av Leif-Dan Birkemoe. S. 38 Cathrines hjørne. Forfatteren Oskar Braaten – var han inspirert av livet på Oppsal? Av Cathrine Senje. S. 39-41 Et dårlig navn for et merkelig dyr. (Vårfluer.) Av Morten Falck. S. 42-43 Miljøparken på 1-2-3. (Piggsvin, bjørkevårmåler og salamander.) Av Audun Brekke Skrindo. S. 44-45 Trillekunstneren Svarttrost! (Dikt.) Av Torbjørn Vatnaland. S. 45 Befaring på Bekkasinmyra – Er den bra nok som beiteområde? Av Finn A. Gulbrandsen. S. 46 Sunne våtmarker gir sunne mennesker! (Ramsar-konvensjonen og våtmarkssentre.) Av Audun Brekke Skrindo. S. 47 Annonser. S. 49-51 Baksidebilde av vasspest og svaner. S. 52 Forrige Neste

< Tilbake til oversikt Nummer 22 Våren 2002 Les utgaven i PDF Innholdsfortegnelse Leder 3 Vårt arbeid gir resultater 3 Dugnad - opprydding rundt gravhaugene på Tallberget 4 Dugnad i vadedammen 5 Albert Nordengen 6 Uredd brusfugl 7 Ekornvarsling i Østensjøveien 7 Roald Aas 8 Østensjødagen - 26. august 2001 9 Gresshopper 10 Østensjøvannets Venner nyetablert på nettslash;stensjøvannet 24 Bildet fra høsten 2001 24 Om filmarbeidet 25 Automatisk formating 25 Dagbladets Kronikk 12. april 1961 26 Årsrapport for fugl ved Østensjøvannet, 2000 28 Hurra! De gjorde det! (Knoppsvanene hekket igjen) 38 Internasjonal oppmerksomhet rundt Østensjøvannet. 39 Minna Wetlesen-statue avduket på Abildsø skole 39 Vedtekter forØstensjøvannets Venner 40 Yggdrasil - verdenstreet. 42 Vandring langs Østensjøbekken 43 NOF-Guide 44 Et lite tilbakeblikk fra oppsynsturer ved Østensjøvannets naturreservat 45 Noen bilder å kose seg med: 47 Det Gamle Album fra nr.21 - oppdatering 47 Forrige Neste

1/1 Forening | Samarbeidspartnere Våre kontakter og samarbeidspartnere Skadd fugl, forurensning og uregelmessigheter: Ved oljeutslipp o.l. kontaktes Vann- og avløpsetatens døgnvakt: 23 44 09 00. Skadet vilt meldes politiet 02 800. Andre uregelmessigheter meldes kommunen via www.bymelding.no . Skadd fugl kan også meldes til Fuglehjelpen 911 65 789. Besøkssenter våtmark Oslo Nettside: https://www.vatmarkoslo.no/ Facebook: https://www.facebook.com/vatmark/ E-post: post@vatmarkoslo.no Østensjø lokalhistoriske bilder Nettside: https://ostensjo-hist.no/omeka/ E-post: post@ostensjovannet.no Oslo Elveforum Nettside: https://www.osloelveforum.org/ Facebook: https://www.facebook.com/Osloelveforum/ E-post: post@osloelveforum.no BirdLife Oslo og Akershus Nettside: https://oa.birdlife.no/ Facebook: https://www.facebook.com/oafugl/ E-post: leder@oa.birdlife.no Østensjø Historielag Nettsisde: https://www.ostensjo-hist.no/# Facebook: https://www.facebook.com/groups/708705099144493/ E-post: histlag@online.no Søndre Aker historielag Nettside: https://sondreaker.no/ E-post: styret@sondreaker.no Oslo og omland friluftsråd Nettside: https://www.osloogomlandfriluftsrad.no/ Facebook: https://www.facebook.com/Osloogomlandfriluftsrad/ E-post: oof@friluftsrad.no Abildsø gård Nettside: https://www.abildso.org/ Facebook: https://www.facebook.com/Abilds%C3%B8-G%C3%A5rd-100064482144657/ Østensjø Husflidslag Nettside: https://husflid.no/lag/oslo-regionhusflidslag/ostensjo-husflidslag/ Facebook: https://www.facebook.com/Ostensjo/ Østensjø bydel Nettside: https://www.oslo.kommune.no/bydeler/bydel-ostensjo/ Facebook: https://www.facebook.com/bydelostensjo/ Bymiljøetaten Nettside: https://www.oslo.kommune.no/etater-foretak-og-ombud/bymiljoetaten/ Facebook: https://www.facebook.com/bymiljoetaten/ E-post: postmottak@bym.oslo.kommune.no Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus Nettside: https://www.statsforvalteren.no/ostfold-buskerud-oslo-og-akershus/ Facebook: https://www.facebook.com/sfos.no/followers/ Statens naturoppsyn Nettside: https://www.miljodirektoratet.no/om-oss/miljodirektoratets-organisasjon/statens- naturoppsyn/ Vann- og avløpsetaten Nettside: https://www.oslo.kommune.no/etater-foretak-og-ombud/vann-og-avlopsetaten/ E-post: postmottak@vav.oslo.kommune.no Sabima Nettside: https://www.sabima.no/ Facebook: https://www.facebook.com/SABIMANorge/ E-post: sabima@sabima.no ADOPSJONSSKOLENE Følgende skoler har «adoptert» hver sin del av Østensjøvannet gjennom Oslo Elveforums adopsjonsprogram: Østensjø, Abildsø, Rustad, Oppsal, Manglerud, Bøler og Nøklevann. Disse, samt Høyenhall skole deltar bl.a. i foreningens årlige Ruskenaksjon.

< Tilbake til oversikt Nummer 63 Juni 2022 Les utgaven i PDF Innholdsfortegnelse Leder 3 Rødstilk – årets fugl 3 Besøkssenteret – autorisert for fem nye år 4 Restaurering av vadedammen 5 Dugnadsgjengen våren 2022 6 Manglende politisk vilje og dårlig forvaltning 9 Nytt fra Oslo Elveforum 11 Et 800 års minne – Audun Østensjø og sjøslaget ved Ekornholmen i Mjøsa 12 Kanadagullris til plage og nytte 16 Rusken er i gang! 17 Fuglerapport 2021 18 Ta handa mi 19 Steinras 20 Naturens vippepunkter i miljøparken 21 Furua ved vannet 24 Gjennom kameralinsen 26 Akermuseet – museet som forsvant 28 Bok om Østensjøvannet til foreningens 40 års jubileum i 2023 31 Aktivitet på isen 31 Mitt Østensjøvann 32 Blomsterfluer og ande «nye» insektfunn ved Østensjøvannet 34 Nekrolog: Karsten Sølve Nilsen 36 Sjelden plante høyt over Låveveien 37 27 nye arter gjort kjent i 2021 38 Fiskeartene i Østensjøvannet 42 Bøler, Bogerud og fangstanlegget på Stallerudåsen 44 Bryns mange broer 46 Østensjø lokalhistoriske bilder 47 Skorpionene ved Østensjøvannet 48 Ikke lag stier 49 Forrige Neste

< Tilbake til oversikt Nummer 60 Desember 2020 Les utgaven i PDF Innholdsfortegnelse Leder 3 Bogerudveien 15 – blokker i skogkanten 4 Eterfabrikken – Nye muligheter vurderes 5 Veisalting – bruk av formiat 6 Spuntkonstruksjonen nord i Bogerudmyra 7 Miljøvernminister Sveinung Rotevatn på besøk 8 Svovelkjuka 9 På sporet etter Anna Colbjørnsdatter og Jonas Ramus 10 Plattinger ved vannet 13 Mitt Østensjøvann – oppvekst på Østensjø gård 14 Rødrev – det allsidige rovdyret 16 Alna vitae – produsert av Arcus 17 Hallvard-kumlokk i Miljøparken 18 Georg Rosenbusch og leiren «Rosenbusch» 20 Regn – dikt 21 Sjøli, artsrik blomstereng 22 Beitesesongen 2020 24 Kommunens «Bymelding» 25 Fotografen Jørn Areklett Omre – presentasjon 26 Høstpløying og avrenning fra jordene 28 Mandarinand ved Østensjøvannet 29 Nye arter ved Østensjøvannet i 2019 og 2020 30 Låveveien 70 og Godliabekken 33 Kollaps i hettemåkekolonien i 2020 34 Høst 35 Uttak av grantrær – større artsmangfold 36 Den stygge andungen 38 Kartlegging av plantene på øyene i Østensjøvannet 41 Dugnadene høsten 2020 42 Istervier – vinterprydet «bomullstre» 44 Stort utbyggningspress rundt vannet 45 Nytt fra Oslo Elveforum – Overvannshåndtering 46 Kvalt toppdykker 47 Mer kunnskap om Alnavassdraget 48 Nye Rustad skole 49 «Beltestein 13» - grensestein fra 1878 50 Brenneriruinen på Abildsø gård 51 Forrige Neste

< Tilbake til oversikt Nummer 57 Juni 2019 Les utgaven i PDF Innholdsfortegnelse Leder 3 Eterfabrikken – utbygningsplanen avvist 4 Viktige politiske vedtak 5 Årsmøte og Sothøne-prisen 6 Insekter – Østensjøvannets små superhelter 7 Høyblokker i Låveveien – hva med Godliabekken? 11 Nødvendig turveiomlegging ved Bølerbekken 12 Turguide – til Oslos bekker, elver og Østensjøvannet 13 Rydding i Smedbergbekken 14 Miljøhovedstaden 15 Omgangsskolelæreren som ble godseier 16 Flisens fordeler 21 «Bekkjesongen» - om Olav Nygard 22 Honningpoplene ringbarket 23 Natur- og kulturkvaliteter på Søndre og Nordre Østensjø gård 24 St Halvards-medaljen til to elvevoktere 28 Årsmøte i Oslo Elveforum 29 Bjeller på tamkatter 29 Fuglene i Østensjøområdet miljøpark 2018 30 Vårsang – dikt av HP 31 Mitt Østensjøvann – intervju med Audun Brekke Skrindo 32 Oppsal i støpeskjeen 36 Inngrep i miljøparken – bit for bit 37 Dugnadene vinteren og våren 2019 38 Gummigranulat på Abildsøfeltet 40 Blokker i Bogerudveien 41 Nyoppdagete arter i miljøparken 42 «Grønn hverdag» på Bryn senter 44 Snødeponi og søppel ved Bølerbekken 45 Egretthegre – ny art for Østensjøvannet 46 Gjenbruksstasjonen på Ryen 47 Havørn – sjelden fugl over Østensjøvannet 47 Torvmasser fra Abildsømyra til Hovinbekken 48 «Havnesjef» i Østensjøvannet? 49 Ruskens «unge øyne» 49 Sammen for vannet 50 Forrige Neste

1/1 Natur | Vassdrag Vassdraget Østensjøvannet og Bogerudmyra er en del av Alna-vassdraget. Svært mye av Oslos elver og bekker ble på 1800- og 1900-tallet dessverre lagt i rør. Avløpet fra Østensjøvannet i Alna er ved Bryn jernbanestasjon. De mange store og små tilløpsbekkene kommer fra hele nedbørsfeltet som er på 12 kvadratkilometer, fra Brannfjell i vest til Østmarksetra i øst, og fra Godlia i nord til Skullerud i sør. På NVE’s hjemmesider kan man se vannets nedbørsfelt. Zoom inn, klikk på nordenden av vannet. I dialogboksen som kommer opp velger man «2» ned til høyre. På dette kartet kan du se de historiske bekkeløpene. Zoom inn på området du ønsker å se. Åpne bekker er markert i blått, rørlagte bekker i rødt. Mange av bekkene er lagt i rør, og det er et langsiktig mål både for Østensjøvannets Venner og Oslo kommune å få bekkene opp i dagen. Kommunene har laget et eget styringsdokument som skal bidra til dette arbeidet. Dokumentet og mer om Oslos elver og bekker finner du på Oslo Elveforums hjemmesider og på Oslo kommunes side om elver og bekker. Les mer om bekkene: Bølerbekken Smedbergbekken Ulsrudbekken Langerudbekken Godliabekken Bogerudbekken Manglerudbekken Rustadbekken Grønlibekken Østensjøbekken Utsnitt fra NVEs temakart: Østensjøvannets nedbørsfelt Bølerbekken Bekken har sine nordligste kilder en noen små myrdrag i Østmarka øst for Trasop. Øst for krysset Eftasåsen/Hellerudveien passerer bekken unnarennet til den gamle Bjartbakken, Espen Bredesens gamle hjemmebane. Videre får den tilførsel fra Skøyenputten. Der oppe er det en gammel demning fra slutten av 1800-tallet som skulle bidra til å regulere vannføringen til Bryn mølle. Fra markagrensen, omtrent ved Østmarkveien, forsvinner bekken ned i rør. Fra Ulsrudvann kommer en sidebekk ned Beverlia. Dette stedsnavnet viser at her har nok beveren holdt til i gammel tid. Der Haraløkka idrettsanlegg er i dag, lå det tidligere et lite vann, kalt Bølerputten og Holteputten (etter den gamle plassen Holtet like ved). Putten ble gjenfylt, men bekken derfra ligger fortsatt i bakken og kommer ned mellom Ulsrud og Bøler skole der den møter Bølerbekken. Det var også en mindre sidebekk omtrent der Bølerlia går i dag. Det er denne, og litt overvann, vi ser komme opp i dagen ved p-plassen til Bøler kirke. Nede i skråningen nedenfor kirke, kommer hovedløpet opp i dagen øst for Eterveien. Da Den norske Eterfabrikk ble anlagt i 1900 ble det hentet kjølevann til produksjonsprosessen herfra. Etter å ha krysset Eterveien stuper bekken ned Bølerfossen. Åkernavnet Kvernjordet like ved forteller oss at det har vært kvern her i gammel tid. Ut over stedsnavnet har vi hverken dokumentasjon eller rester av kvernen, så den kan neppe ha vært stor. Bølerbekken er en av Østensjøvannets to viktigste tilløpsbekker, og den har potensiale for bekkeåpning mesteparten av strekningen fra markagrensen til Bøler kirke. Bølerbekken renner stille ut mot Østensjøvannet etter å ha passert under broen i Valborgs vei. Fra høyre kommer det inn en liten sidebekk kalt Smiejordebekken. Bølerfossen Smedbergbekken Bekken har navn etter husmannsplassen Smedberg under Abildsø gård. Hovedløpet går fra Abildsømyra og østover langs Smedbergveien, krysser Enebakkveien og går åpen videre ned langs nordsiden av Abildsøfeltet og munner ut i vannet der det nå er bygget en fugleobservasjonsbu. Fra Abildsømyra er det i hovedsak to sideløp. I sør går bekken langs E-6, vannskillet (mot Ljanselva) er omtrent ved Skeidar. Den går gjennom Bjørnsensskogen (oppkalt etter eieren av Multehaug), krysser Lambertseterveien ved CircleK og videre gjennom Abildsømyra. Både Bjørnsenskogen og Abildsømyra er fine våtmarksområder som er viktige randsoner for Østensjøvannet. I nord ligger bekken i rør langs E6. Flere steder, både i nord og sør, kommer små sidebekker fra Lambertseterplatået. Nede ved Smedberveien kommer en sidebekk fra Manglerudområdet i rør under jordene på Abildsø gård. Myrdragene som lå der E6 nå går, fra Ryen til Skulleruddumpa ble tidligere kalt Langemosen, og er nevnt allerede i sagatiden som innfartsåre til Oslo. Fra turveibroen er det fin sikt til der Smedbergbekken renner ut i Østensjøvannet. Fugleobservasjonsbua ligger på høyre side av bekken. Ulsrudbekken Denne bekken har sine kilder på Oppsalplatået, der stedsnavnet Fuglemyra enda er kjent. Den ligger i sin helhet i rør ned til der den har krysset Østmarkveien. Derfra går den åpen ca. 150 meter sørvestover til den kommer ned til T-banelinjen. Derfra ligger bekken i rør i den bratte dalen mellom Bøler/Ulsrud og Oppsal. Etter å ha passert under Østensjøveien rett nordvest for Nordre Østensjø gård, går den åpen ned Almedalen, over jordene og ut i Østensjøvannet. I Almedalen er det en gammel dam. Bilde: Ulsrudbekken går gjennom gjennom Almedalen etter at den har passert dammen rett nedenfor Østensjøveien. Langerudbekken Denne bekken har sine kilder opp mot Langerud gård, og ligger i rør under Løvsetdalen. Rett nord for Bakkehavn er bekken hentet opp i dagen, men den følger nok ikke sitt opprinnelige løp. Bekken er lagt i slyng med rensedammer på sletten, før den munner ut i Bogerudmyra. Herfra går vannet videre til Østensjøvannet. Bildet fra 1950 viser Langerudbekken i søkket i Løvsetdalen. Nord for Bakkehavn er bekken hentet opp i dagen. Bekken er lagt i slyng med rensedammer på sletten nedenfor Bakkehavn. Godliabekken Vannskillet i nord er i området ved Godlia T-banestasjon. Bekken ligger i sin helhet i rør, langs Låveveien til Håkon Tveters vei og videre under Østensjøveien. Bekken har åpningspotensiale og burde ideelt sett munne ut i Vadedammen, en kunstig anlagt dam rett nord for Østensjøvannet. Fra gammelt av hadde bekken sitt utløp i vannet omtrent midt på nordenden, der man ser en kulvert i vannkanten. Pr. nå er vannet fremdeles så forurenset av vannet styres ned i kulverten som fører vannet fra Østensjøvannet ned til Alna. Bekken har åpningspotensiale. Bilde: Bekken ligger i sin helhet i rør, eller som her i kulvert, utenfor Låveveien 27. Bildet er tatt ifm. graving i 2025 til spillvannsledningen som ikke har noen forbindelse med bekken. Bogerudbekken Denne rørlagte bekken gikk nordover langs jordene til Bogerud gård. Den gikk så vestover, og kommer i dag opp i dagen i skogkanten ved et lite friområde på vestsiden av Bogerudveien. Herfra går den ned lia og renner ut i Bogerudmyra. Bilde: I skogkanten ved et lite friområde på vestsiden av Bogerudveien kommer bekken opp i dagen. Vannføringen varierer og renner ned i lia og ut i Bogerudmyra. Manglerudbekken Denne lille bekken har sine kilder i området Manglerud skole og idrettsanlegget. Den går åpen er kort stykke før den munner ut i Østensjøvannets nordvestre hjørne. Bilde: Manglerudbekken renner på det siste stykket, etter å ha krysset under turveien til Manglerud, bratt ned lia til Østensjøvannet. Rustadbekken I sør har bekken to løp, det ene langs turveien fra Skullerud skole, og det andre i senkningen fra Skullerud T-banestasjon. Ved Rustad skole i Paal Bergs vei møtes de to løpene, og bekken går deretter over Rustadfeltet til den munner ut i sørenden av Bogerudmyra. Bekken går så å si hele veien i rør, med unntak av det vestre løpet som er åpent noen meter sørvest for skolen. Bekken har åpningspotensiale. Rustadbekken går over Rustadfeltet og renner ut i sørenden av Bogerudmyra. Rustadbekken ble delvis åpnet i 2004 ved anlegg av kunstgress på Rustadfeltet. Grønlibekken Denne lille bekken er i sin helhet lagt i rør. Den har navn etter husmannsplassen Grønlia under Skøyen gård. Bekken har sitt utløp i Østensjøvannet rett sør for vannets nordøstre hjørne. Bilde: For noen år siden ble overvannsrøret med Grønlibekken spylt på østsiden av Grønlibakken etter kryssing av Østensjøveien rett ved utløpet i Østensjøvannet. Østensjøbekken Dette er den gamle utløpsbekken fra Østensjøvannet. Fra vannet ligger den i rør nordover til den har passert de to turveiene ved Vadedammens vestside. Deretter går den i flatt lende nordover det området som fra gammelt ble kalt Slora. Plassen Slora lå ved turveien opp mot Manglerud. Bekken passerer unnarennet til den gamle hoppbakken Rognerudbakken og renner videre nordover på østsiden av Granhekkveien. Etter å ha passert under Harry Fetts vei er bekken rørlagt et kort stykke før den munner ut i mølledammen ved Christinedal. Her dannet dammen grunnlag for ulik industriell virksomhet. Fra Mølledammen ligger bekken i rør ned til Alna ved Bryn jernbanestasjon. Den har også en sidebekk som kommer ned fra området opp mot Høyenhall skole. Denne ligger i sin helhet i rør. Fra 1960-tallet har hovedvannføringen fra Østensjøvannet gått gjennom en tunnel fra Østensjøvannets nordvestre hjørne. Den gamle utløpsbekken fra Østensjøvannet renner rolig med liten vannføring nordover mot Granhekkveien. Damhuset i nordvestre hjørne ble bygget i forbindelse med ny damluke i 2015 for hovedvannføringen fra Østensjøvannet i tunnel.

1/1 Natur | Edderkoppnett Edderkoppnett - forskjellige typer Blant edderkoppdyrene er det bare de ekte edderkoppene som har kjertelen som lager den fine silketråden. Det er stor forskjell på hvordan edderkoppene utnytter denne silketråden, men den mest kjente er å spre ut et nett som insekter og annet spiselig setter seg fast i når de kommer flyvende. Det er mulig å gjenkjenne forskjellige hovedtyper av slike edderkoppnett, etter hvordan de ser ut. La oss se på noen få eksempler: Klassiske nett - hjulspinnere De klassiste nettene som alle kjenner til blir laget av familien hjulspinnere (Araneidae). I denne familien finner vi den kjente korsedderkoppen. Traktnett Familien traktedderkopper (Aglenidae) lager ikke nettet på den måten at man nødvendigvis skal sette seg fast i det, men heller ledes inn til den jaktende eieren av nettet. Silketråden spinnes så tett at det blir gulv, tak og vegger i en trakt. Du finner denne typen nett oftest i forbindelse med steinurer, gjerder og andre steder hvor det er naturlig hulldannelse i terrenget. "Klusternett" Disse nettene er større assymetriske klynger, gjerne rundt en blomt eller lignende. Edderkoppen spinner ikke noen spesiell struktur, men passer på å feste trådene til forskjellige viktige strukturer i terrenget. Når byttedyr passerer kommer de enten borti selve nettet eller planten som nettet er festet til. De familiene som benytter denne teknikken kan vi blant annet finne i familiene Rovedderkopper (Pisauridae) og Theridiosomatidae. Edderkoppen kan kjenne retning og avstanden til byttet gjennom rystelsene i nettet. Den kan også vurdere byttets størrelse og bevegelser utfra de samme rystelsene. Deretter setter den avgårde hvis det virker lovende...