Søk

1/1 Historie Østensjøvannområdet har hatt mange gårder som har vært betydelige i sitt område. Noen av dem eksisterer den dag i dag, og her presenterer vi gårdenes histore. Kartet viser lokale navn og betegnelser på de forskjellige delene av miljøparken. Dette er navn som er skapt på «folkemunne» og ble brukt av de som hadde behov for nøyaktige stedangivelser i sitt daglige arbeide i området. Sitter du på informasjon som vi kan supplere med på disse sidene, tar vi mer enn gjerne imot stoff fra deg. Østensjøvannets Venner er også interessert i å komme i kontakt med folk som kjenner til flere navn og betegnelser. Send oss dine kommentarer og tips til oss: post@ostensjovannet.no Les mer om livet ved Østensjøvannet i perioden 1900-1925 i denne monografien av Haakon Tveter. Finn bilder fra Østensjøområdet i Østensjø lokalhistoriske bildedatabase. Se kart og informasjon om områdets kulturminner i Østensjø kulturkart. Her kan du lese mer om historien ved Østensjøvannet: Østensjø gård Abildsø gård Oppsal gård Bakkehavn gård Bøler gård Gravskikker Kulturlandskap

1/1 Historie Bildebasen er for tiden ikke tilgjengelig Bildebasen Østensjø lokalhistoriske bilder er for tiden ikke tilgjengelig. Det arbeides med saken. Vi beklager. I mellomtiden kan du gjerne lese mer om historien i Østensjøområdet på våre historiesider.

1/1 Natur | Naturvernhefter ELDRE BESKRIVELSER AV ØSTENSJØVANNET Østlandske naturvernforening (nå Naturvernforbundet Oslo og Akershus) ga i 1965 og 1979 ut to interessante hefter om Østensjøvannet og det biologiske mangfoldet. Mye er endret og mye er oppdaget senere, men heftene gir et godt innblikk i datidens kunnskap og forståelse. Mye er også like relevant nå som da. Heftene er tilgjengelig via Nasjonalbiblioteket for brukere med norske IP-adresser. Naturvernforbundet har i 2025 godkjent at vi gjør heftene tilgjengelige på denne måten. Les dem her:

1/1 Natur | Fugler Totaloversikt over arter som er sett ved Østensjøvannet Listen nedenfor utgjør "totalt sett gjennom alle tider". Mange av artene er svært sjeldne gjester. Antallet er nå oppe i 235 fuglearter. Det er imidlertid verdt å merke seg at antallet arter siden den faste tellingen begynte er 1991 allerede oppe i nesten 200 igjen. Legg merke til at svært sjeldne registreringer må godkjennes sjeldenhetskommité før man kan sitere registreringen andre steder. Listen er gruppert etter ordener. Kilder : Norsk rødliste 2015, Gyldendals store fugleguide, Svensson m.fl. (2010) , Norsk fugleatlas, NOF (1994), Norsk Fuglehåndbok PG. Bentz m.fl. Aschehoug (1988), Artsdatabanken m.m. Listen er basert på fugletelling 2024 (BirdLife Norge avd. Oslo og Akershus) Rødlistekategori i oversikten henviser til artens status på rødlista. Les mer om rødlistearter her. Art Vitenskapelig navn Rødliste status Orden Ringgås Branta bernicla Andefugler Kanadagås Branta canadensis Andefugler Hvitkinngås Branta leucopsis Andefugler Stripegås Anser indicus Andefugler Snøgås Anser caerulescens Andefugler Grågås Anser anser Andefugler Taigasædgås Anser fabalis EN Andefugler Kortnebbgås Anser brachyrhynchus Andefugler Tundrasædgås Anser serrirostris VU Andefugler Tundragås Anser albifrons Andefugler Dverggås Anser erythropus CR Andefugler Knoppsvane Cygnus olor Andefugler Sangsvane Cygnus cygnus Andefugler Gravand Tadorna tadorna Andefugler Mandarinand Aix galericulata Andefugler Knekkand Spatula querquedula EN Andefugler Skjeand Anas clypeata VU Andefugler Snadderand Mareca strepera NT Andefugler Brunnakke Mareca penelope Andefugler Stokkand Anas platyrhynchos Andefugler Stjertand Anas acuta VU Andefugler Krikkand Anas crecca Andefugler Taffeland Aythya ferina Andefugler Toppand Aythya fuligula Andefugler Bergand Aythya marila EN Andefugler Ærfugl Somateria mollissima VU Andefugler Sjøorre Melanitta fusca VU Andefugler Svartand Melanitta nigra VU Andefugler Havelle Clangula hyemalis NT Andefugler Kvinand Bucephala clangula Andefugler Lappfiskand Mergus albellus VU Andefugler Laksand Mergus merganser Andefugler Siland Mergus serrator Andefugler Orrfugl Tetrao tetrix Hønsefugler Fasan Phasianus colchicus Hønsefugler Vaktel Coturnix coturnix VU Hønsefugler Nattravn Caprimulgus europaeus Nattravnfugler Tårnseiler Apus apus NT Seilerfugler Gjøk Cuculus canorus NT Gjøkfugler Bydue Columba livia domestica Duefugler Skogdue Columba oenas Duefugler Ringdue Columba palumbus Duefugler Turteldue Streptopelia turtur Duefugler Tyrkerdue Streptopelia decaocto NT Duefugler Vannrikse Rallus aquaticus VU Tranefugler Åkerrikse Crex crex CR Tranefugler Myrrikse Porzana porzana EN Tranefugler Sivhøne Gallinula chloropus VU Tranefugler Sothøne Fulica atra VU Tranefugler Gråhodesultanhøne Porphyrio poliocephalus Tranefugler Trane Grus grus Tranefugler Dvergdykker Tachybaptus ruficollis EN Dykkere Gråstrupedykker Podiceps grisegena Dykkere Toppdykker Podiceps cristatus Dykkere Horndykker Podiceps auritus VU Dykkere Svarthalsdykker Podiceps nigricollis Dykkere Tjeld Haematopus ostralegus NT Vade-, måke- og alkefugler Heilo Pluvialis apricaria NT Vade-, måke- og alkefugler Sandlo Charadrius hiaticula Vade-, måke- og alkefugler Dverglo Charadrius dubius VU Vade-, måke- og alkefugler Vipe Vanellus vanellus CR Vade-, måke- og alkefugler Småspove Numenius phaeopus NT Vade-, måke- og alkefugler Storspove Numenius arquata EN Vade-, måke- og alkefugler Lappspove Limosa lapponica Vade-, måke- og alkefugler Svarthalespove Limosa limosa CR Vade-, måke- og alkefugler Kvartbekkasin Lymnocryptes minimus Vade-, måke- og alkefugler Rugde Scolopax rusticola Vade-, måke- og alkefugler Dobbeltbekkasin Gallinago media NT Vade-, måke- og alkefugler Enkeltbekkasin Gallinago gallinago Vade-, måke- og alkefugler Polarsvømmesnipe Phalaropus fulicarius Vade-, måke- og alkefugler Svømmesnipe Phalaropus lobatus NT Vade-, måke- og alkefugler Strandsnipe Actitis hypoleucos Vade-, måke- og alkefugler Skogsnipe Tringa ochropus Vade-, måke- og alkefugler Grønnstilk Tringa glareola Vade-, måke- og alkefugler Rødstilk Tringa totanus NT Vade-, måke- og alkefugler Sotsnipe Tringa erythropus Vade-, måke- og alkefugler Gluttsnipe Tringa nebularia Vade-, måke- og alkefugler Steinvender Arenaria interpres Vade-, måke- og alkefugler Brushane Philomachus pugnax VU Vade-, måke- og alkefugler Temmincksnipe Calidris temminckii Vade-, måke- og alkefugler Myrsnipe Calidris alpina Vade-, måke- og alkefugler Dvergsnipe Calidris minuta Vade-, måke- og alkefugler Svartterne Chlidonias niger Vade-, måke- og alkefugler Hvitvingesvartterne Chlidonias leucopterus Vade-, måke- og alkefugler Rødnebbterne Sterna paradisaea Vade-, måke- og alkefugler Makrellterne Sterna hirundo EN Vade-, måke- og alkefugler Dvergmåke Hydrocoloeus minutus VU Vade-, måke- og alkefugler Krykkje Rissa tridactyla EN Vade-, måke- og alkefugler Sabinemåke Xema sabini Vade-, måke- og alkefugler Hettemåke Chroicocephalus ridibundus CR Vade-, måke- og alkefugler Svartehavsmåke Ichthyaetus melanocephalus Vade-, måke- og alkefugler Fiskemåke Larus canus VU Vade-, måke- og alkefugler Gråmåke Larus argentatus VU Vade-, måke- og alkefugler Svartbak Larus marinus Vade-, måke- og alkefugler Polarmåke Larus hyperboreus Vade-, måke- og alkefugler Sildemåke Larus fuscus Vade-, måke- og alkefugler Grønlandsmåke Larus glaucoides Vade-, måke- og alkefugler Storjo Stercorarius skua Vade-, måke- og alkefugler Alke Alca torda VU Vade-, måke- og alkefugler Lomvi Uria aalge CR Vade-, måke- og alkefugler Smålom Gavia stellata Lommer Storlom Gavia arctica Lommer Storskarv Phalacrocorax carbo NT Sulefugler Egretthegre Ardea alba Pelikan- og hegrefugler Gråhegre Ardea cinerea Pelikan- og hegrefugler Fiskeørn Pandion haliaetus VU Haukefugler Vepsevåk Pernis apivorus NT Haukefugler Kongeørn Aquila chrysaetos Haukefugler Spurvehauk Accipiter nisus Haukefugler Hønsehauk Accipiter gentilis VU Haukefugler Sivhauk Circus aeruginosus NT Haukefugler Myrhauk Circus cyaneus EN Haukefugler Enghauk Circus pygargus Haukefugler Havørn Haliaeetus albicilla Haukefugler Fjellvåk Buteo lagopus Haukefugler Musvåk Buteo buteo Haukefugler Perleugle Aegolius funereus Ugler Spurveugle Glaucidium passerinum Ugler Hornugle Asio otus Ugler Jordugle Asio flammeus Ugler Snøugle Bubo scandiacus CR Ugler Hubro Bubo bubo EN Ugler Kattugle Strix aluco Ugler Isfugl Alcedo atthis Råkefugler Vendehals Jynx torquilla Spettefugler Dvergspett Dendrocopos minor Spettefugler Flaggspett Dendrocopos major Spettefugler Hvitryggspett Dendrocopos leucotos Spettefugler Svartspett Dryocopus martius Spettefugler Grønnspett Picus viridis Spettefugler Gråspett Picus canus Spettefugler Tårnfalk Falco tinnunculus Falkefugler Dvergfalk Falco columbarius Falkefugler Lerkefalk Falco subbuteo NT Falkefugler Jaktfalk Falco rusticolus VU Falkefugler Vandrefalk Falco peregrinus Falkefugler Pirol Oriolus oriolus Spurvefugler Varsler Lanius excubitor Spurvefugler Tornskate Lanius collurio Spurvefugler Lavskrike Perisoreus infaustus Spurvefugler Nøtteskrike Garrulus glandarius Spurvefugler Skjære Pica pica Spurvefugler Nøttekråke Nucifraga caryocatactes Spurvefugler Kaie Corvus monedula Spurvefugler Kornkråke Corvus frugilegus VU Spurvefugler Svartkråke Corvus corone Spurvefugler Kråke Corvus cornix Spurvefugler Ravn Corvus corax Spurvefugler Sidensvans Bombycilla garrulus Spurvefugler Svartmeis Periparus ater Spurvefugler Toppmeis Lophophanes cristatus Spurvefugler Løvmeis Poecile palustris Spurvefugler Granmeis Poecile montanus VU Spurvefugler Blåmeis Cyanistes caeruleus Spurvefugler Kjøttmeis Parus major Spurvefugler Skjeggmeis Panurus biarmicus EN Spurvefugler Trelerke Lullula arborea NT Spurvefugler Sanglerke Alauda arvensis NT Spurvefugler Topplerke Galerida cristata RE Spurvefugler Fjellerke Eremophila alpestris Spurvefugler Sandsvale Riparia riparia VU Spurvefugler Låvesvale Hirundo rustica Spurvefugler Taksvale Delichon urbicum NT Spurvefugler Amursvale Cecropis daurica Spurvefugler Stjertmeis Aegithalos caudatus Spurvefugler Bøksanger Phylloscopus sibilatrix Spurvefugler Fuglekongesanger Phylloscopus proregulus Spurvefugler Brunsanger Phylloscopus fuscatus Spurvefugler Løvsanger Phylloscopus trochilus Spurvefugler Gransanger Phylloscopus collybita Spurvefugler Trostesanger Acrocephalus arundinaceus Spurvefugler Sivsanger Acrocephalus schoenobaenus Spurvefugler Busksanger Acrocephalus dometorum Spurvefugler Rørsanger Acrocephalus scirpaceus Spurvefugler Myrsanger Acrocephalus palustris Spurvefugler Gulsanger Hippolais icterina Spurvefugler Gresshoppesanger Locustella naevia NT Spurvefugler Munk Sylvia atricapilla Spurvefugler Hagesanger Sylvia borin Spurvefugler Møller Sylvia curruca Spurvefugler Tornsanger Sylvia communis Spurvefugler Rødtoppfuglekonge Regulus ignicapilla Spurvefugler Fuglekonge Regulus regulus Spurvefugler Gjerdesmett Troglodytes troglodytes Spurvefugler Spettmeis Sitta europaea Spurvefugler Trekryper Certhia familiaris Spurvefugler Stær Sturnus vulgaris NT Spurvefugler Måltrost Turdus philomelos Spurvefugler Duetrost Turdus viscivorus Spurvefugler Rødvingetrost Turdus iliacus Spurvefugler Svarttrost Turdus merula Spurvefugler Gråtrost Turdus pilaris Spurvefugler Ringtrost Turdus torquatus Spurvefugler Gråfluesnapper Muscicapa striata Spurvefugler Rødstrupe Erithacus rubecula Spurvefugler Nattergal Luscinia luscinia NT Spurvefugler Blåstrupe Luscinia svecica Spurvefugler Dvergfluesnapper Ficedula parva Spurvefugler Svarthvit fluesnapper Ficedula hypoleuca Spurvefugler Svartrødstjert Phoenicurus ochruros EN Spurvefugler

1/1 Besøk vannet | Naturfakta Naturfakta om Østensjøvannet Norge ligger plassert i den tempererte sonen på kloden. Den kjennetegnes av stor variasjon i klima gjennom året. Østensjøvannet ligger på grensen mellom mildtemperert og kaldtemperert sone, som skilles på gjennomsnittstemperaturen i årets kaldeste måned (mellom -3°C og +18°C) Se værmelding for de nærmeste dager ! Jordens landmasser er forsøkt delt inn i ulike vegetasjonstyper avhengig av hvordan klima og geologi har påvirket et gitt område fra tidigere tider. Dette systemet trekker opp grove linjer som skal forenkle inndelingen og passe til store områder. De lavere deler av Østlandet ligger f.eks. innenfor noe som kalles "sommergrønn løvskog". Naturen i Østensjøvannet miljøpark er derimot så variert at det blir vanskelig å plassere hele området innenfor én enkelt vegetasjonstype. I miljøparken finnes både dyrket mark, sump, plener, bekker, skog og åpent berg, som alle bidrar til å skape det store biologiske mangfoldet i og ved Østensjøvannet. Vekstsesongen (den tiden plantene er i vekst) er definert med antall døgn i året hvor gjennomsnittstemperaturen er høyere eller lik 5°C. Ved Østensjøvannet er denne sesongen mellom 180 og 190 døgn. Gjennomsnittlig årstemperatur er 6-4°C Gjennomsnittlig nedbør er 760 mm Vannet ligger under den marine grense som på Østlandet er litt over 200 meter over havet. Jordsmonnet er derfor rikt på avleiringer som for mange år siden lå under havets overflate. Dette gir et rikt jordsmonn. Kilder: Google Earth og Vegetasjonsatlas for Norge, samt Vann- og avløpsetaten i Oslo

1/1 Historie | Østensjø gård Drengestua på Søndre Østensjø av antikvar Siri Hoem Når du følger middelalderveien Valborgs vei mellom de to Østensjøgårdene, går du like forbi drengestua på Søndre. Bygningen avgrenser tunet mot vest og ligger med utsikt utover vannet. Tunet er et sjeldent fint eksempel på gårdsbebyggelse i empirestil, der våningshuset, låven og drengestua utgjør en arkitektonisk helhet. Bygningene er organisert i et firkanttun, som var typisk for distriktet. Drengestua sies å være den eldste bygningen på gården. En vanlig oppfatning er at den er fra omkring år 1800, og at den tidligere var gårdens våningshus. På arkitekt Eyvind Moestues oppmålingstegninger fra 1940 står det ”Drengestue, oprindelig Hovedbygn”. Hvordan så dette våningshuset ut, og når oppsto drengestua slik vi kjenner den i dag? Jeg har ingen fasit på disse spørsmålene, men det finnes opplysninger som tyder på at drengestua er fra 1840-åra, mens tre rom i første etasje stammer fra et våningshus fra slutten av 1700-tallet. De første hundre årene hadde drengestua tilnærmet samme utseende, men i 1940-åra ble den bygget om og modernisert innvendig. Bygningen var i bruk som bolig fram til slutten av 1990-åra. I dag står den tom og er i til dels dårlig forfatning, men den har potensiale til å bli en perle med historisk sus. Huset skjuler, bokstavelig talt, en spennende historie. Bak panelet ligger det gamle tømmeret, som kan gi svar på en del ubesvarte spørsmål. Høsten 2000 gjennomførte jeg et etterutdanningskurs i teknisk bygningsvern hos Byantikvaren i Oslo. Drengestua på Søndre Østensjø var studieobjekt for bygningsarkeologiske og tekniske undersøkelser. I tillegg til disse feltstudiene har jeg funnet opplysninger i Byantikvarens arkiv og i tidsskrifter. Ut over dette har jeg ikke gjort kildeundersøkelser. Når ble drengestua oppført? Apoteker Ditlev Wilhelm Falkenberg kjøpte Søndre Østensjø i 1785. Det er muligens i hans tid at den eldste delen av drengestua ble oppført, da som våningshus. I 1838 overtok Halvor Tveter, som snart oppførte eksisterende énetasjes våningshus i empirestil. Ting tyder på at han også oppførte drengestua i den formen vi kjenner den i dag. Arno Berg omtaler Søndre Østensjø i en artikkel i St. Hallvard 1933. Han har lest gamle branntakster og funnet flere interessante opplysninger. I 1755 brant alle husene på gården. Etter dette er ikke bebyggelsen kjent før i 1814, da Jørgen Young var eier. I branntaksten beskrives da et sekslaftet våningshus i to etasjer med svalgang. Sekslaftet betyr at huset har seks tømmerlengder utvendig, noe som gir to hovedrom. Dette huset nevnes også i 1838, da Halvor Tveter kjøpte gården. Våningshuset hadde seksten sprossevinduer, hvorav stua og salen hadde fire hver. Bygningen må ha vært i dårlig forfatning, siden verdien ble satt til kun 150 spesiedaler. I takst fra 1838 og 1843 nevnes ingen drengestue eller bryggerhus, men i sistnevnte takst står den gamle hovedbygningen fortsatt. Arno Bergs teori er at andre etasje i dette våningshuset ble tatt ned og restene brukt i drengestua. Den sekslaftete førsteetasjen ble bygget på til dagens åttelaftete bygning og fikk et innebygget skur i nordenden. Det er uvisst om våningshuset ble flyttet i forbindelse med ombyggingen, eller om det beholdt sitt opprinnelige sted i tunet. Det er sannsynlig at den kvadratiske laftekjernen som utgjøres av rom 2 og 3, har tilhørt det gamle våningshuset. Disse rommene har like takhøyder og samme type profilerte takbjelker. Skilleveggen mellom rommene ble sannsynligvis oppført sent på 1800-tallet, muligens i bindingsverk. Rom 2 har to typer staffpanel, som tyder på sent 1800-tall, og døra mellom rommene er i typisk sveitserstil. Rom 3 har kun etterkrigspanel som er slått rett på tømmerveggen. I begge disse rommene finnes det gammelt treverk med en brunsort overflate som antas å være nedvasket sot, trolig etter røyk fra grua. Grua, som er registret i 1940, kan ha stått på samme sted i våningshuset. Disse registreringene tyder på at rom 2/3 har vært ett åpent rom med synlige tømmervegger og bryggerhusfunksjon. Hvis hele første etasje i det gamle våningshuset ble innlemmet i drengestua, skal den gjenbrukte delen ha to hovedrom. Det innebærer at rom 1 eller rom 4 også tilhørte våningshuset. Dette er litt mindre opplagt, siden begge disse rommene har større takhøyder enn midtdelen. De ulike romhøydene i første etasje danner sprang i loftsgulvet på inntil 60 cm. Flere registreringer tyder allikevel på at rom 4 var del av det opprinnelige våningshuset. Inne i skjulet er tømmerveggen mot nord synlig, og stokkene er like i hele høyden. Gamle råteskader og slitasje tyder på at veggen har stått lenge ute. Denne ytterveggen stammer sannsynligvis fra et toetasjes hus. I første etasje er det spor etter et vindu, som er lavere enn de andre. Åpningen kan ha hatt et tofags smårutete 1700-talls vindu. Vindusåpningene ble sannsynligvis utvidet, eller fikk ny plassering, da våningshuset ble bygget om til drengestue. Hvis grua er eldre enn den nåværende drengestua, er det sannsynlig at den har stått innebygget også i bakkant. Varmen ville dermed spres inn mot bakrommet. Det er derfor sannsynlig at rom 2/3 og 4 har tilhørt det eldre våningshuset. Rom 4 har takbord med karnissprofil, og panelet er alderdommelig. Det kan være sent 1700- eller tidlig 1800-tall. Rom 1 har også takbord og panel med karnissprofiler, men her er trebordene tynnere. Jeg antar dette er elementer fra da drengestua fikk sin nåværende form. Ifølge takst skal dette ha skjedd etter 1843. På grunn av stilen i eksteriøret antar jeg bygningen stammer fra 1840-åra, da empirestilen fortsatt var vanlig på Akershusgårdene. Under rom 1 er det en kjeller med tykke murvegger av naturstein. Inne kan vi se spor etter en vindusåpning mot vest, men det er usikkert hva rommet har vært brukt til. Alle rommene og skjulet ble utvendig kledd med stående vekselpanel og samlet under en felles halvvalmet takform. På vestfasaden ble det påmalt to blindvinduer mot rom 4 og skjulet for å skape illusjonen av en enhetlig bygning. Dette var en utbredt skikk på 17-1800-tallet. Årsaken til at man malte slike vinduer var i hovedsak estetisk; man ønsket en enhetlig og symmetrisk fasade. Det bevarte blindvinduet på skjulet er malt med hvite rammer og sorte ”glass”. For å gjøre illusjonen perfekt, har det fått ordentlige vannbord som stikker ut fra veggen. Mot tunet er det to dører, som begge har fire liggende fyllinger. Døra til bryggerhusdelen har enkle fyllinger og to flotte bukkehornhengsler. Kanskje denne døra stammer fra det opprinnelige våningshuset? Døra til rom 1 er trolig fra 1840-åra, den har rikt dekorerte profiler og innstikkhengsler. Drengestuas opprinnelige bruk Tegningene fra 1940 viser tilnærmet opprinnelig planløsning. Drengestua var i bruk som bolig og bryggerhus. I bryggerhuset sto den store grua hvor man kokte mat og vasket klær. Denne delen av huset hadde sannsynligvis steinheller på gulvet, som vi ser antydet på tegningen fra 1940. Dette var trygt i forhold til bruk av åpen ild, og sikkert praktisk med tanke på vann- og matsøl. I rom 1 sto det opprinnelig en skillevegg som avdelte et forrom ved ytterdøra. Veggen er nylig revet, men i gulvet, veggene og taket vises umalte spor. Dette tyder på at skilleveggen ble oppført tidlig. Lignende spor sees i rom 2, hvor det har vært avdelt et kammers. Fra bryggerhuset gikk det ei bratt loftstrapp, som fortsatt eksisterer. På tegningen fra 1940 er det inntegnet et empirevindu med to fag à tre store ruter i loftsrommetet mot sør. Dette rommet var sannsynligvis innredet på 1800-tallet, noe de gamle sveitserstilsgeriktene rundt døra tyder på. Det kan ha vært i bruk som boligrom. Over skjulet er det også avdelt et rom, men dette har tynne, trekkfulle vegger av bindingsverk og panel og kun ei enkel labankdør. Resten av loftet er åpent og kaldt, og var sannsynligvis i bruk som lager og tørkeloft. Endringer etter 1940 I 1940-åra ble det foretatt omfattende ombyggingsarbeider. Det er sannsynlig at Moestue målte opp huset nettopp fordi det skulle bygges om. Det ble etablert nye lettvegger og installert våtrom, gulvene ble foret opp, det ble slått ny panel på flere vegger, grua ble fjernet og nye loddpiper ble murt opp. Heldigvis er de nye elementene stort sett lagt utenpå de gamle. I alle hovedrommene er det funnet gammelt panel, takbord og takbjelker, og sannsynligvis ligger de opprinnelige bordgulvene under de nye. I eksteriøret ble det skiftet ut en del materialer i 1940-åra. Alle vinduene ble skiftet til nye koblete typer. Unntatt fra dette er loftsvinduet mot nord, som muligens er et 1700-talls vindu som er brukt på nytt her. I rom 4 ble blindvinduet erstattet med et ordentlig vindu. Grunnmuren ble pusset, mens den tidligere bare var kalket. Gavlfasaden mot sør har fått nytt panel utenpå det gamle, sannsynligvis på 1980-tallet. Råteskader og tanker om istandsettingen Det er umulig å gi et fullstendig bilde av skadene på bygningen, for store deler av konstruksjonen er skjult. Dette gjelder særlig tømmerveggene og gulvene. Ved å titte og stikke inn i små gliper mellom panelbord og rundt ventiler er det allikevel mulig å få et inntrykk. Nedre del av tømmerveggene har flere råteskader. Det er også sannsynlig at de gamle gulvene er skadet, siden disse ligger nær terrenget. Selve takkonstruksjonen er i god stand, men bordtaket har flere råteskader. Det er spor etter gamle taklekkasjer langs mønet, men disse er senere tettet med takpapp under teglpannene. Utvendig panel er også råteskadet, særlig i nedre del. I den regntunge høsten 2000 var panelet svært fuktig og mykt. Sannsynligvis hadde det skader også da Moestue gjorde sine registreringer i 1940, for relativt få år etter ble det satt sokkelbord på nedre del av panelet. Dette ble nok gjort for å skjule råteskadene. De største skadene er i den søndre delen ved kjellernedgangen. Her har konstruksjonen sviktet helt, og deler av kjellermuren er fjernet. Dette har ført til store setninger. I tillegg er de kraftige tømmerstokkene som ligger i etasjeskillet mot rom 1, pill råtne i endene. Her er mange flyvehull etter borebiller, som har gnaget ganger inne i stokkene og spist treverk, slik at veden er blitt myk som smør. Som vi ofte sier om gamle hus: Det står på viljen! Tross disse skadene er det mulig å reparere bygningen uten at det historiske preget går tapt. Store deler av utvendig panel må fornyes, men innvendig er det mulig å avdekke opprinnelige overflater i alle rommene. Selve bryggerhusdelen kan kanskje få tilbake steingulvet og de sotete tømmerveggene, slik at den opprinnelige bruken blir lesbar igjen? I forbindelse med istandsettingen vil deler av tømmerkjernen bli blottlagt, og da kan spor etter vinduer, skjøter og slitasje gi viktig informasjon om husets historie. Hva vet leserne? De teoriene som er framsatt om drengestuas alder og bruk, kan være feil. Jeg regner med at Sothøna har mange lesere som har slitt sine barnesko ved Østensjøvannet, eller som er opptatt av lokalhistorie. Det hadde vært morsomt om dere kunne bidra med kunnskap om bryggerhuset. Jeg oppfordrer derfor leserne til å komme med sine historier. Send inn kommentarer og annet til post@ostensjovannet.no

1/1 Forening | Styret Styret i Østensjøvannets Venner 2025-2026 Kontakt oss: Generelle henvendelser til Østensjøvannets Venner kan sendes på e-post til: post@ostensjovannet.no Etter årsmøtet 19. mars 2025 har styret følgende sammensetning: Amund Kveim Leder amund.kveim@ostensjovannet.no Tlf. 975 44 552 Finn Arnt Gulbrandsen Nestleder Leif-Dan Birkemoe Styremedlem Tore Nesbakken Sekretær Grete Edholm Styremedlem Lise M. Johansen Styremedlem Sigrun Antonsen Styremedlem Morten Slang Varamedlem Eirik Wærner Varamedlem Tiril Andersen Varamedlem Jenny Helen Stillerud Varamedlem

1/1 Kunnskap Østensjøvannets venner har samlet mye kunnskap om Østensjøvannet og området rundt. Her kan du lese mer om naturen, dyre- og plantelivet, vern av området og historien. Natur Vern Historie

1/1 Besøk vannet Velkommen til Østensjøvannet i Oslo! Et besøk her er en flott opplevelse for både store og små. Vannet er lett tilgjengelig med buss og T-bane. Østensjøvannet og området rundt er vernet som naturreservat og miljøpark. Hjelp oss å ta vare på dette unike naturområdet og artene som lever her! Sørg for sporløs ferdsel og unngå å forstyrre fuglene. Du kan lese mer om vern og regler for området her . På Bakkehavn finner du Besøkssenter våtmark Oslo , som tilbyr lærerike utstillinger og spennende aktiviteter for familier og skoleklasser. Adkomst Turforslag Naturfakta

1/1 Historie | Bakkehavn gård Bakkehavn gård Bakkehavn gård har kort historie sammenlignet med de andre gårdene lokalisert i Østensjøområdet Miljøpark. Eiendommen tilhørte den sørlige del av Abildsø gård, med gårdsnummer 160, bnr. 1, helt til delingen av gården i 1875. Da kjøpte grosserer og godseier H.C.Mathiesen på Linderud av Wetlesens på Abildsø, den del av eiendommen som lå sør for Smedbergbekken, inklusive den såkalte Abildsøskogen i vest. Denne parsellen ble gitt bruksnr. 5 og etter at en gård ble bygget litt nord for Abildsø skole, kalt Søndre Abildsø. Gården ble revet på 1950-tallet for å gi plass til rekkehusene i Enebakkveien 248-254. Ved fradelingen i 1875 stod det en plass, Lopperud, litt vest for dagens bygning på Bakkehavn, rett ved Abildsø Bo- og rehabiliteringssenter. Navnet Bakkehavn dukket først opp helt på slutten av 1800-tallet. Luserund og Lopperud Eiendommen Bakkehavn ble utskilt fra Søndre Abildsø i 1892 og gitt bruksnr. 10. Kjøper var Theodor Opsahl, medeier av Søndre Bogerud gård. I dokumentet fra skylddelingsforretningen ble den nye eiendommen kalt ”Parcellen Bakkehagen”. På parsellen stod det en plass, kalt Bakken. Det er mye som taler for at denne plassen ikke er identisk med Lopperud på vestsiden av Langerudbekken som var tomtegrensen. Den tradisjonelle versjon er at det er samme plassen som skiftet eller vekslet navn mellom Lopperud og Bakken. På motsatt side av veien lå Luserud, som senere fikk navnet Multehaug. Det var ikke uvanlig at husmannsplasser fikk et litt underlig eller ufint navn, som for eksempel ved frikjøp ble endret til et mer ”vanlig” navn. I en kontrakt tinglyst i 1876 nevnes det ”tjenestehestehold” trolig knyttet til plassen Bakken, noe som kan være opphavet til havnehagen – derav navnet Bakkehavn. Sommervillaen "Bakkehavna" Olaf Larsen, fra Jørgensløkken, overtok eiendommen (brn. 10) som han kalte ”Bakkehagen”, fra sin tremenning Theodor Oppsal i skjøte datert 1897. Våningshus i sveitserstil, sidebygning, låve med fjøs og stall ble oppført av Olaf Larsen i 1897/1898. Stedet ble deretter kalt for ”Bakkehavna” som senere ble til ”Bakkehavn”. På kart fra 1915 er også varianten Bækkehavn benyttet, kanskje avledet av grensebekken vest for eiendommen. Olaf Larsens egentlige hensikt var å bygge et hus han kunne bruke om sommeren. Derfor skilte han ut en egen tomt med bruksnr. 12 bestemt for sommervillaen. Olaf Larsen var på det tidspunkt engasjert med boligspekulasjoner i Kristiania, en virksomhet som skal ha gitt god avkastning. Fra rugdejakt til Freia sjokoladefabrik Olaf Larsen drev tidlig med produksjon av sjokolade hjemme på Jørgensløkken (på Oppsal) og var også ansatt på Bryn Chokoladefabrik (Brødrene Ottesen), etablert i 1879, i to år. I 1888 treffer han helt tilfeldig i Beverlia kolonialgrossist Fredrik Christensen på rugdejakt sammen med sin nevø Albert Hjort. De kommer i prat og det endte med at Christensen etablerte sjokoladefabrikk på Rodeløkka med Olaf Larsen som produksjonsansvarlig. Ikke minst var oppskriften på sjokolade viktig, for det var flere sjokoladefabrikker i Kristiania og konkurransen var hard. Navnet Freia ble bestemt på et møte med interessentene i det nye firmaet hjemme hos lensmann Hjort på Malerhaugen. Albert var barnebarn til lensmann Hjort. Far til Albert var på den tiden direktør på Rodeløkken Mek. Verksted, slik at dampkraft ble besørget derfra til den nye fabrikken. A/S Olaf Larsen Chokoladefabrik - ASOLA Olaf Larsen ble verksmester på Freia Chokolade Fabrikk ved etableringen i 1889. I 1892 kom Fredrik Christensen i prat med sin kunde, kaffeagent Johan Throne Holst, som han etter hvert kom på kameratslig fot med. Han fikk tilbud om å kjøpe fabrikken fordi Christensen ikke oppnådde den tiltenkte avkastning. Og som han sa, Olaf Larsen kan du stole fullt på når det gjelder det tekniske. Tilbudet ble akseptert og trønderen Johan Throne Holst overtok kontrollen, dog for det meste med lånte midler. I 1894 ble en reorganisering gjennomført og Olaf Larsen tilbød Johan Throne Holst å gå inn med kapital han hadde opparbeidet gjennom sin boligspekulasjon. Fra 1894 ble han derfor medeier og avanserte til fabrikkbestyrer fram til Freia ble omdannet til aksjeselskap i 1898. Da trakk han seg ut og etablerte samme år A/S Olaf Larsen Chokoladefabrik, som i 1930 skiftet navn til Asola – AS pluss initialene O for Olaf og LA for Larsen. Olaf Larsen døde i 1920, 53 år gammel. Sønnen Orvar Larsen (1898-1965) overtok fabrikken etter sin far. Svigerinnen til Olaf Larsen, Augusta Andresen, gift med Alf Andresen, hadde fire sønner og en datter. Den ene sønnen var operasanger Ivar F. Andresen (1896-1940) og det er initialene til operasangeren som ble varemerke: IFA-pastillen. I 1968 overtok Kiellands fabrikker ASOLA og i 1975 kjøpte Nidar opp Kiellands fabrikker, men IFA-pastillen ble med ved eierskiftene. På baksiden av dagens esker med IFA-pastiller uttaler operasanger seg om pastillens “fornemste egenskaper” datert Dresden 5. november 1930, året da sjokoladefabrikken skiftet navn. Søster og svoger overtar Bakkehavn Oppføringen av Bakkehavn fant sted rundt den tiden Olaf Larsen var medeier i Freia, etablerte egen sjokoladefabrikk og var engasjert i boligspekulasjoner som fikk en bråstopp med ”Kristianiakrakket” i 1899. Hva hans egentlige planer med gården var, bortsett fra sommervillaen, er usikkert, men det ble hans svoger, Dinius Soot Pedersen gift med Olaf Larsens søster Hanna Sofie, som kjøpte Bakkehavn i 1899. I sommervillaen eller våningshuset bodde de nye eierne, men Olaf Larsen var nok en hyppig gjest som kastet glans over det praktfulle huset. Holmsenfamilien Datter til Hanna Sofie og Dinius, Valborg, giftet seg med Rolf Kristian Holmsen fra Lofsrud og det ble disse som skulle drive gården videre. Bakkehavn ble i familien frem til Oslo kommune kjøpte gården i 1948. De tidligere eiere drev deretter videre som forpaktere. Den siste forpakter i familien var Johan Holmsen, sønn av Valborg og Rolf Kristian Holmsen. Rett etter 2. verdenskrig ble glassverandaene i hovedhuset bygd inn og huset fikk det utseende vi kjenner i dag. Låvebrann i 1955 I 1955 brant uthusbygningen ned, men hovedhus og sidebygning ble reddet. Storfeholdet opphørte rundt 1950, gris, høns og hest henimot 1968. I 1978 flyttet Holmsenfamilien fra hovedbygningen som deretter stod tom i 1 ½ år før kommunen benyttet hovedbygningen i forbindelse med innvandrere. De siste som bodde på gården fra Holmsenfamilien, i sidebygningen, flyttet først ut midt på 1980-tallet. Galleri Bakkehavn Gård Midt på 1980-tallet flyttet Galleri Bakkehavn Gård inn, drevet av ildsjeler fra det kunstinteresserte miljø på Abildsø og Manglerud. I nær 15 år holdt de aktivt på med kunst og kultur. I denne perioden hadde også Tove Nilsen sin skrivestue på gården. Siste utstilling i Galleri Bakkehavn fant sted høsten 2000. I annen etasje flyttet Bakkehavn kvalifiseringssenter inn i 1998, men flyttet ut i 2010. Friluftsbarnehage I 2001 var Havnehagan Friluftsbarnehage på plass i nyoppusset første etasje. Manglerud bydel overtok fra Oslo kommunale boligbedrift forvaltningsansvaret for Bakkehavn gård i 1998. Etter bydelsendringene i 2004 ble det Østensjø bydel som fikk forvalteransvaret. I 2002 ble Bakkehavn gård med omkringliggende arealer inkludert i Østensjøområdet Miljøpark. Bakkehavntoppen I 1955 brant uthusbygningen ned, men hovedhus og sidebygning ble reddet. Storfeholdet opphørte rundt 1950, gris, høns og hest henimot 1968. I 1978 flyttet Holmsenfamilien fra hovedbygningen som deretter stod tom i 1 ½ år før kommunen benyttet hovedbygningen i forbindelse med innvandrere. De siste som bodde på gården fra Holmsenfamilien, i sidebygningen, flyttet først ut midt på 1980-tallet. Sauebeite Høsten 2007 og våren 2008 ble det bygget et 700 meter langt sauegjerde på området sør for bygningene. Lørdag 7. juni 2008 ble det sluppet fem søyer og 15 lam inn på enga. Det var et sommerbeiteprosjekt satt i verk av Østensjøvannets Venner med støtte fra Bydel Østensjø og Regionkontor Landbruk. Sauene kom fra en gård i Nittedal i regi av Beitepatruljen til Norges Vel. Sommerbeitet for sau fortsatte i 2009 og 2010. De to siste årene har det i en periode også beitet to hester fra samme gård som sauene. Noe av bakgrunnen for sauebeitet er at man på denne måten skal holde vegetasjonen nede, slik det var før dyreholdet opphørte for 40-50 år siden. Kulturlandskapet kan på denne måten holdes i hevd og virke historiefortellende for oss som bruker området.

1/1 Natur | Lav og mose Lav og mose ved Østensjøvannet Østensjøvannet er en av naturperlene innenfor Oslos byggesone. Vannet er mest kjent for det rike fuglelivet og selve vannet er vernet som naturreservat. Også i kantsonene rundt vannet og omegnen rundt for øvrig finnes ulike artsrike naturtyper. Botaniske undersøkelser er foretatt tidligere i området og karplantefloraen er godt kjent, men ingen undersøkelser med vekt på moser og lav er så langt publisert. For å få bedre kjennskap til dette artsmangfoldet fikk Østensjøvannets Venner i 2010 utarbeidet en liste over moser og lav ved Østensjøvannet. Arbeidet ble utført av Harald Bratli og Reidar Haugan. Det er registrert 246 lavarter og 117 mosearter rundt Østensjøvannet. Interessert i å lære mer om dette? Last ned rapporten om lav og mose . Har du bilder av lav og mose som du vil supplere oss med, tar vi gjerne imot en e-postbeskjed om det. Send oss en melding på post@ostensjovannet.no

1/1 Natur | Pattedyr Pattedyr ved Østensjøvannet Pattedyr er vanskeligere å oppdage enn mange av de andre dyregruppene. Under foreligger listen over de innrapporterte funn av pattedyr ved Østensjøvannet som er sendt inn til artsobservasjoner.no . Gå inn på nettsiden deres for å se på kartet hvor de ulike artene er observert. Når du er registrert bruker i denne portalen legger du inn dine observasjoner selv. Husk å koble observasjonen til prosjektet «Østensjøvannet i Oslo» som utføres underveis i registreringen. Dersom du observerer noe og ikke vil legge det inn i artsobservasjoner kan du sende det til post@ostensjovannet.no , så kan vi hjelpe til med å legge det inn for deg. Rødrev på turveien på østsiden av vannet, 2010. Foto: Hanne Kamilla Kveim Flaggermus Visste du at Østensjøvannet er kjent for sin forekomst av flaggermus, og at området er et av de bedre stedene for flaggermus i Norge? Norsk Zoologisk forening plasserte i 2002 ut flaggermuskasser hvor dyrene kan ha et sted å hvile og overnatte. Noen har kanskje lurt på hvordan fugler skal kunne utnytte de litt snodige kassene som er hengt opp ved Østensjøvannet. Svaret er altså at kassene er tiltenkt flaggermus og ikke fugler. Du finner mer informasjon om flaggermus hos Norsk Zoologisk Forening Artsliste for pattedyr ved Østensjøvannet Du kan lese mer om rødlista og rødlistestatus her . Art Vitenskapelig navn Rødlistestatus Info Piggsvin Erinaceus europeus NT Krattspissmus Sorex araneus Vannflaggermus Myotis daubentoni Skimmelflaggermus Vespertilio murinus NT Nordflaggermus Eptesicus nilssonii VU Storflaggermus Nyctalus noctula EN Dvergflaggermus Pipistrellus pygmeaus Hare Lepus timidus NT Sørhare Lepus europaeus Ekorn Sciurus vulgaris Liten skogmus Apodemus sylvaticus Fakta Rotte Rattus norvegicus Vånd Arvicola terrestris Rødrev Vulpes vulpes Fakta Grevling Meles meles Mink Mustela lutreola Ilder Mustela putorius VU Røyskatt Mustela erminea Snømus Mustela nivalis Elg Alces alces Fakta Rådyr Capreolus capreolus Fakta Bever Castor fiber