Søk

1/1 Natur | Bløtdyr Bløtdyr (Mollusca) Bløtdyrene har, som navnet indikerer, ofte en myk kropp, men det er ikke alle som er bløte på overflaten. Alle har en fot, en innvollsekk og en kappe. Foten brukes av mange til bevegels (sneglene bruker den f.eks. til å komme seg bortover overflaten med). Innvollsekken inneholder de vitale organer, som f.eks. gjeller og mage. Kappen er ikke, som mange kan tro, skallet, men et cellelag som skiller ut stoffet som blir til skallet. Mange bløtdyr mangler skall, og hos muslingene er skallet noen ganger todelt, med en hengsle på midten (f.eks. blåskjell). Bløtdyrene innholder sju klasser, hvorav to finnes i ferskvann. Østensjøvannet innholder blant andre to relativt kjente representanter for disse to klassene: dammusling og stor damsnegl. Klasse Snegler (Gastropoda) Sneglene har en "krypesåle", men ikke alle snegler har et ytre hardt skall. Underklassen lungesnegl kjennetegnes ved at de mangler gjeller. Skallet hos stor damsnegl kan blir opptil 6 cm langt. Brunskogsnegler i Østensjøområdet Denne sneglen opptrer stedvis i stort antall i vårt område. Den har tidligere gått under mange navn som f.eks. iberiasnegle og mordersnegle. Arten er fremmed for norsk natur og burde ideelt sett utryddes her, men det har vist seg å være en bortimot umulig oppgave. Vi oppfordrer likevel alle til å bekjempe sneglen ved å avlive snegler i egen hage, samt de som måtte påtreffes i og rundt miljøparken. Det er viktig å merke seg at det kun er denne ene arten som skal bekjempes. De vanlige norske snegleartene må få lov å leve i fred, og man bør heller ikke drepe boakjøl-sneglen som også er en fremmed art. Grunnen til dette er at den er en naturlig fiende for brunskogsneglen. Der vi finner boakjølsnegl finner vi ofte ikke brunskogsnegl og omvendt. Vi anbefaler generelt sett ikke bruk av kjemiske eller biologiske virkemidler da det er usikkert hvilken virkning dette vil ha for øvrige arter nå og i fremtiden. Enkleste måte å avlive sneglene er ganske enkelt å dele dem i to med en hagesaks eller spade. Sneglene legger egg (20-50 stk.) fra slutten av august til slutten av september, så på denne tiden av året er det ekstra viktig å bekjempe dem. Stor damsnegl (Lymnaea stagnalis ) Brunskogsnegl (Arion vulgaris ). Foto Audun Skrindo Klasse Muslinger (Bivalvia) Familie: Kule- og ertemuslinger Art: Andemusling, vanlig dammusling eller stor ferskvannsmusling er alle navn på Anodonta anatina. Denne muslingen kan bli hele 13 cm lang. Den lever av organisk materiale i vannet som den siler gjennom indre organer i skallet. Dammusling (Anodonta anatina)

1/1 Historie | Lokalhistoriske bilder Østensjø lokalhistoriske bilder Østensjø lokalhistoriske bilder (ØLB) åpnet 10. mars 2004. Dette var et samarbeid mellom Østensjøvannets Venner, Østensjø historielag og inntil 2021 serveroperatøren Deichmanske bibliotek som som trakk seg fra samarbeidet. Etter en mellomperiode ble severen i 2023 flyttet til en felles base for historielagene i Oslo, fortsatt basert på database-programmet Omeka. Totalt er det 9 lokalhistoriske bildebaser i Oslo som det kan søkes i. I 2025 er det 3874 bilder i databasen til ØLB. Gå videre til Østensjø lokalhistoriske bildebase her.

1/1 Besøk vannet Velkommen til Østensjøvannet i Oslo! Et besøk her er en flott opplevelse for både store og små. Vannet er lett tilgjengelig med buss og T-bane. Østensjøvannet og området rundt er vernet som naturreservat og miljøpark. Hjelp oss å ta vare på dette unike naturområdet og artene som lever her! Sørg for sporløs ferdsel og unngå å forstyrre fuglene. Du kan lese mer om vern og regler for området her . På Bakkehavn finner du Besøkssenter våtmark Oslo , som tilbyr lærerike utstillinger og spennende aktiviteter for familier og skoleklasser. Adkomst Turforslag Naturfakta

1/1 Historie | Oppsal gård Oppsal gård Visste du at gårdsbrukene rundt Østensjøvannet hører til den aller eldste bosettingen i Oslo-området? I denne artikkelen kan du lese mer om historien til Oppsal gård.

1/1 Natur | Edderkoppnett Edderkoppnett - forskjellige typer Blant edderkoppdyrene er det bare de ekte edderkoppene som har kjertelen som lager den fine silketråden. Det er stor forskjell på hvordan edderkoppene utnytter denne silketråden, men den mest kjente er å spre ut et nett som insekter og annet spiselig setter seg fast i når de kommer flyvende. Det er mulig å gjenkjenne forskjellige hovedtyper av slike edderkoppnett, etter hvordan de ser ut. La oss se på noen få eksempler: Klassiske nett - hjulspinnere De klassiste nettene som alle kjenner til blir laget av familien hjulspinnere (Araneidae). I denne familien finner vi den kjente korsedderkoppen. Traktnett Familien traktedderkopper (Aglenidae) lager ikke nettet på den måten at man nødvendigvis skal sette seg fast i det, men heller ledes inn til den jaktende eieren av nettet. Silketråden spinnes så tett at det blir gulv, tak og vegger i en trakt. Du finner denne typen nett oftest i forbindelse med steinurer, gjerder og andre steder hvor det er naturlig hulldannelse i terrenget. "Klusternett" Disse nettene er større assymetriske klynger, gjerne rundt en blomt eller lignende. Edderkoppen spinner ikke noen spesiell struktur, men passer på å feste trådene til forskjellige viktige strukturer i terrenget. Når byttedyr passerer kommer de enten borti selve nettet eller planten som nettet er festet til. De familiene som benytter denne teknikken kan vi blant annet finne i familiene Rovedderkopper (Pisauridae) og Theridiosomatidae. Edderkoppen kan kjenne retning og avstanden til byttet gjennom rystelsene i nettet. Den kan også vurdere byttets størrelse og bevegelser utfra de samme rystelsene. Deretter setter den avgårde hvis det virker lovende...

1/1 Besøk vannet | Naturfakta Naturfakta om Østensjøvannet Norge ligger plassert i den tempererte sonen på kloden. Den kjennetegnes av stor variasjon i klima gjennom året. Østensjøvannet ligger på grensen mellom mildtemperert og kaldtemperert sone, som skilles på gjennomsnittstemperaturen i årets kaldeste måned (mellom -3°C og +18°C) Se værmelding for de nærmeste dager ! Jordens landmasser er forsøkt delt inn i ulike vegetasjonstyper avhengig av hvordan klima og geologi har påvirket et gitt område fra tidigere tider. Dette systemet trekker opp grove linjer som skal forenkle inndelingen og passe til store områder. De lavere deler av Østlandet ligger f.eks. innenfor noe som kalles "sommergrønn løvskog". Naturen i Østensjøvannet miljøpark er derimot så variert at det blir vanskelig å plassere hele området innenfor én enkelt vegetasjonstype. I miljøparken finnes både dyrket mark, sump, plener, bekker, skog og åpent berg, som alle bidrar til å skape det store biologiske mangfoldet i og ved Østensjøvannet. Vekstsesongen (den tiden plantene er i vekst) er definert med antall døgn i året hvor gjennomsnittstemperaturen er høyere eller lik 5°C. Ved Østensjøvannet er denne sesongen mellom 180 og 190 døgn. Gjennomsnittlig årstemperatur er 6-4°C Gjennomsnittlig nedbør er 760 mm Vannet ligger under den marine grense som på Østlandet er litt over 200 meter over havet. Jordsmonnet er derfor rikt på avleiringer som for mange år siden lå under havets overflate. Dette gir et rikt jordsmonn. Kilder: Google Earth og Vegetasjonsatlas for Norge, samt Vann- og avløpsetaten i Oslo

1/1 Natur | Planter Planter ved Østensjøvannet Den store variasjonen i naturtyper i Østensjø-området miljøpark fører til et svært rikt planteliv. Her finnes et mangfold av plantearter knyttet til blant annet innsjø, våtmark, kulturlandskap og skog. Antall plantearter som er observert i området gjennom alle tider, er 543. Vi antar at det er rundt 450 ulike plantearter innenfor miljøparken i dag. Naturen er i stadig endring, slik at noen plantearter forsvinner fra området mens nye kommer til. Fremmede arter Det er flere fremmede plantearter som av forskjellige grunner forekommer i Oslos naturområder. Vi ønsker å både hindre at de sprer seg og luke de vekk. Les mer om hvilke av disse som er funnet innenfor miljøparken og hva som gjøres for å fjerne dem. Interessert i planter? Du finner mer informasjon om møter og aktiviteter innen botanikk hos Norsk botanisk forening. Totalliste med plantearter Vi har sammenstilt en liste over alle plantearter som finnes innenfor Østensjøområdet miljøpark. Listen er ajourført fram til 2019. Den bygger på de botaniske undersøkelsene som har funnet sted ved Østensjøvannet, ikke minst Jan Wesenbergs omfattende undersøkelse fra 1995. I tillegg er det langt inn registreringer fra Artsdatabankens artskart. Finner du arter ved Østensjøvannet som ikke er nevnt her eller har fine plantebilder, ser vi frem til å få rapport fra deg: post@ostensjovannet.no Her kan du laste ned ulike deler av plantelisten: I. Innledning II. Oversikt over karplantefamilier III. Arter i snelle-, ormtunge-, einstape-, småburkne-, storburkne-, stortegl-, hengeving-, sisselrot-, furu-, pile-, pors-, bjørke-, hassel-, bøk-, alme-, nesle-, slirekne-, melde-, nellik-, nøkkerose- og hornbladfamilien IV. Arter i soleie-, berberis-, valmue-, korsblomst-, soldogg-, bergknapp-, sildre-, hortensia-, rips- og rosefamilien V. Arter i erteblomst-, gjøkesyre-, storkenebb-, vortemelk-, lønne-, springfrø-, spolebusk-, trollhegg-, linde-, tysbast-, perikum-, fiol-, kattehale-, mjølke-, kornell-, skjermplante-, vintergrønn-, lyng-, nøkleblom-, bukkeblad-, svalerot- og maurefamilien VI. Arter i oliventre-, vindel-, rublad-, leppeblomst-, snylterot-, kjempe-, søtvier-, maskeblomst-, blærerot-, moskusurt-, kaprifol-, vendelrot-, kardeborre- og klokkefamilien VII. Arter i kurvplante-,vassgro-, froskebitt-, sivblom-, sauløk-, tjønnaks-, dunkjevle-, piggknopp-, kalmusrot-, firblad-, lilje-, sverdlilje-, myrkongle-, løk-, hyasint-, konvall-, asparges-, orkide- og sivfamilien VIII. Arter i siv-, starr- og grasfamilien De som er interessert, kan laste ned en litt mer detaljert versjon av Jan Wesenbergs rapport med kommentarer om stedsforekomst til artene, her.

1/1 Besøk vannet | Adkomst Hvordan finner jeg fram til Østensjøvannet? Østensjøvannet ligger veldig nært Oslo sentrum. Hvis man drar en rett strek fra Oslo S til Vadedammen i nordenden av vannet blir streken bare 4,6 km lang. Fra Oslo sentrum Hvis du kommer fra Oslo sentrum er den raskeste adkomsten å ta T-bane nummer 3 (Mortensrud) som passerer fra nord til sør på østsiden av vannet. Vannet er langt, og du kan benytte alle de fire holdeplassene Skøyenåsen, Oppsal, Bøler og Bogerud til ankomstpunkter, avhengig av om du vil starte fra nord eller fra syd ved vannet. Fra Skøyenåsen T-banestasjon går du Haakon Tveters vei rett ned til vannets nordende. Fra Oppsal følger du Oppsalveien til Østensjø gård. Fra Bøler følger du General Ruges vei/Eterveien, men det finnes også en snarvei forbi Bøler kirke. Fra Bogerud stasjon kan du følge Bogerudveien som svinger ned mot Bogerudmyra i sør. Flere stier fører ned mot miljøparken fra denne veien. Adkomst på vestsiden I nordvest kan du ankomme med T-bane 4 (Bergkrystallen), men til fots er det et stykke å gå til du er på Tallberget. Busslinje 70 går fra Vika i Oslo sentrum og til Skullerud. De mest aktuelle holdeplassene er antagelig Smedberg eller Abildsø. Fra Smedberg er det 5 minutter å gå forbi Abildsø ILs fotballbaner. Fra Abildsø skole er det også 5 minutter langs Østensjøveien til du kommer til sydenden av vannet. Rundtur i området Østensjøvannet ligger midt i bydelen og har fått sin egen bussrute som går rundt vannet. Bussruten Østensjø ring (78A/B) er tegnet inn på kartet (blått) og den går hver halvtime i begge retninger. Med denne bussen kommer du rett til områdets mest sentrale møteplasser. Oppdaterte rutetider Gjør et søk på www.ruter.no for å finne raskeste og beste veien til området. Bil Parkeringsplassen er skiltet og godt synlig i sydenden av Østensjøvannet med innkjøring fra Østensjøveien. OBS! Les parkeringsbestemmelsene nøye på stedet. Koordinater for bruk av GPS Østensjøvannets geografiske koordinater er 59° 53' og 7" N og 10° 49' 42,5" Ø. (et punkt midt ut på vannet). Angitt i UTMkoordinater er det samme punktet 32VPM023400. Noen koordinater som tar deg direkte til spesielle steder i miljøparken... brua i sørenden, med fin utsikt nordover: N 59° 52.879' E 010° 49.925' bra utsiktspunkt på vestsiden av vannet: N 59° 53.216' E 010° 49.558' vadedammen, god utsikt mot sør: N 59° 53.848' E 010°49.847' Innstillingene som gir disse koordinatene er a) format=hddd°mm.mmm', b) kartdatum=WGS 84 og c) nordreferansen=magnetisk nord. Legg inn punktene på din GPS og finn frem.

1/1 Natur | Krypdyr Krypdyr (reptiler) ved Østensjøvannet Krypdyrene er nok noe underrapportert fra miljøparken. Denne raske jegeren er det lett å overse, og den har som regel rukket å løpe i skjul før du er fremme der den satt. Dersom du sitter stille på varme vårdager kan det hende at du hører den rasle under løvet. Siden vi begynte å samle artsobservasjoner fra Østensjøområdet miljøpark er det kommet inn et par udokumenterte meldinger fra 2011. Men i mars 2012 var det heldigvis noen observante beboere som meldte om et individ som kom tuslende over grusgangen deres. Det viste seg å være en firfisle, som du ser bilder av her. Norges fem arter i klassen krypdyr: Orden skjellkrypdyr underorden øgler firfisle (Lacerta vivipara) stålorm (Anguis fragilis) underorden slanger hoggorm (Vipera berus) slettsnok (Coronella austriaca) buorm (Natrix natrix) Foto: Audun Brekke Skrindo

1/1 Natur | Fugler Fugler ved Østensjøvannet Fugler utgjør et av de mest markante biologiske særtrekk ved Østensjøvannet. Det er sett 235 fuglearter her. Mange ornitologer i Osloområdet er stadig innom for å registrere. I tillegg startet i 1991 en fast registrering av forekomsten av fugl. Annenhver helg (fra midten av mars til slutten av oktober) telles antall individer så godt det lar seg gjøre. Dette for å kunne overvåke trender i utviklingen av populasjonene. Dersom du ikke allerede er en innsender av fugleobservasjoner til nofo.no vil vi gjerne høre fra deg om dine fugleobservasjoner til post@ostensjovannet.no . Krikkand. Foto: Svein Walther Hiis Sivhøne. Foto: Jenny Helen Stillerud Les generell artikkel om fuglelivet ved Østensjøvannet av Finn Gulbrandsen og Audun Brekke Skrindo (2002) Se totalliste over fuglearter som er sett ved Østensjøvannet gjennom tidene Området og fuglelivet beskrevet for snart 50 år siden. Les fuglerapporten fra 1978. Ressurser for fugleinteresserte Ser du en ringmerket fugl og undrer på hvor den har vært eller hva den har opplevd? Rapportér funnet og få tilbakemelding om akkurat den fuglen . Her bør du stå for å se mye fugl Hvor er Østensjøvannets arter om vinteren ? Last ned kortfattet oversikt fra et tidligere foredrag. Skal du registre fugler ved Østensjøvannet kan du laste ned vårt fugleregistreringsark (pdf) og skrive det ut på din egen printer. Skal du guide noen engelsktalende eller bare vil ha en liste med norsk, engelsk og vitenskapelig navn på vannets totalliste kan du laste ned en liste her. Vil du vite mer om fugleinfluensa? Se informasjon hos Mattilsynet og Veterinærinstituttet. Fugleregistreringer 2024: Fugletelling 2023: Fugletelling 2022: Fugletelling 2021: Fugletelling 2020: Fugletelling 2019: Fugletelling 2017: Sluttrapport 2016: Sluttrapport 2015: Sluttrapport 2014: Sluttrapport Fuglelinker Oversikt over alle observasjoner av fugl ved Østensjøvannet (registrert hos BirdLife Oslo og Akershus) BirdLife Oslo og Akershus, inkludert seneste observasjoner i hele fylket BirdLife Norge

1/2 Vern Vern av Østensjøområdet - naturreservat og miljøpark Østensjøområdet har store natur-, kultur- og friluftslivsverdier. Selve Østensjøvannet med kantsone og Bogerudmyra er vernet som naturreservat. I tillegg er et større område rundt vannet regulert som Østensjøområdet miljøpark. Det er mange interesser og aktører knyttet til Østensjøvannet. Et godt samarbeid og aktiv forvaltning er viktig for å ivareta dette verdifulle området. Du kan også bidra med hensynsfull ferdsel når du besøker Østensjøvannet, og kanskje vil du melde deg inn i Østensjøvannets Venner og støtte vår innsats i området? På disse sidene kan du lære mer om vern av området: Naturreservatet Miljøparken Vernets historie

1/1 Forening | Vårt arbeid Kort om vårt arbeid Østensjøvannets Venner har siden 1983 arbeidet for varig vern og forsvarlig skjøtsel av natur- og kulturlandskapet rundt vannet. Dette gjøres i form av informasjonsarbeid og opinionsdannende virksomhet. Foreningen er medlemsbasert og gir ut magasinet Sothøna. Styret følger planprosesser og avgir høringsuttalelser. Styret har løpende kontakt med forvaltningsmyndighetene, særlig Statsforvalteren og Bymiljøetaten. Det er også mye kontakt med politikere. Foreningen har som følge av vår store lokale kompetanse bl.a. vært invitert til å delta i utarbeidelsen av Forvaltningsplanen for området, og arbeidet med å utvide både miljøparken og naturreservatet. Foreningen står, sammen med Lilløyplassen naturhus og Sabima, bak Besøkssenter våtmark Oslo. Dette er ett av seks nasjonalt autoriserte slike sentre. På avdelingen på Bakkehavn gård, rett sør for vannet, tas det årlig imot tusenvis av skole- og barnehagebarn. Det holdes også åpent for aktivitetsdager på søndager. Dugnadsgjengen utfører en rekke skjøtselstiltak i felt, på oppdrag fra Bymiljøetaten og Statsforvalteren. Mye arbeid legges i bekjempelse av fremmede arter. Arbeidet er å anse som et supplement til de offentlige tiltakene. Hvert år organiseres en Rusken-aksjon der elever fra alle grunnskolene i området deltar. Mye arbeid legges i å presentere områdets verdier på hjemmesider og Facebook. Foreningen står sammen med historielaget bak Østensjø Lokalhistoriske bilder. Østensjøvannets Venner er en del av Oslo Elveforum, som arbeider for byens vassdrag. Dugnadsgjengen i arbeid. Foto: Leif-Dan Birkemoe.