Søk

1/1 Historie | Kulturlandskap Østensjøvannets kulturlandskap med røtter fra yngre steinalder Midt i Oslo i landets mest urbane område ligger Østensjøvannet - denne forunderlige innsjøen som har lokket til seg generasjoner av botanikere, ornitologer, entomologer (insektsforskere) og limnologer (ferskvannsforskere). Her finner vi røtter tilbake til en av byens eldste gårdsbosetninger med en rekke kulturminner innenfor et lite område. Kan noen annen hovedstad by på maken? Kulturhistorisk bakgrunn Etter siste istid stod havet drøye 200 m over dagens nivå. Landet steg. Marine avleiringer gjorde Oslodalen og ”Oslohverfi” (Oslogrenda, middelaldernavnet på omlandet rundt Østensjøvannet) svært fruktbar. Løsfunn fra Nøstvedtkulturen(navn på en stor gruppe funn fra tiden ca. 5000-3000 f. Kr.), skafthulløks fra sen-neolittisk tid (ca. 3000 1500 f. Kr.) m.m. er funnet ved Østensjø gård. Det er derfor sannsynlig at det har vært en steinalderboplass i området. Vingårdene Skøyen (Skodvin), Abildsø (Apaldvin), Ryen (Rugvin) samt Østensjø, Oppsal og Bøler er gårder fra eldre jernalder. De kan ha blitt ryddet allerede rundt 500 e. Kr. Gårdene Haslefet, Østby og Solberg ble antakelig ryddet i Vikingtida. Manglerud, Langerud og Bogerud så dagens lys i høymiddelalderen. Den tidlige bosetningen var velsignet med veier som bandt Oslogrenda sammen. Over høydedraget ved Langerud finner vi retser av en oldtidsvei fra Enebakk. Vintertraséen av dette veifaret gikk over Langemosen ved Abildsø og videre til Oslo. En annen fersdelsåre ligger på Østsiden av Østensjøvannet. Eldgamle tørrmurer bringer veien fram i åsen under Oppsal. Denne traséen gikk gjennom Østmarka til Enebakk. Oldtidsveiene ble bundet sammen med nok et gammelt veifar over Tallbergåsen vest for Østensjøvannet. Oslogrendas 28 gravhauger langs disse ferdselsårene taler sitt tydelige språk. Kampene på Ryenberget kjenner vi fra kong Sverres saga. Langemosen nevnes i skriftlige kilder på 1200-tallet. Ribbungesnes sveitehøvding, Audun Austansjor fra Østensjø, finner vi i Håkon Håkonssons saga. Audun falt i set slag mot birkebeinerne i 1221 ved Ekornholmen i Mjøsa. Det er rimelig å anta at Østensjø var en stor og staselig gård den gang. Svartedauen i 1349 fór hardt fram i Aker. Jernaldergårdene rundt Østensjøvannet slapp merkelig nok lettere unna. På Østensjø og Abildsø gikk driften uavbrudt videre. Bøler; Oppsal og Skøyen fortsatte også, men bare med et av sine to opprinnelige bruk. Ni av grendas 16 gårder klarte seg. Etter reformasjonen i 1536 gikk Oslogrendas gårder over fra å være kirkegods til krongods. Gårdene ble etter hvert solgt til private eiere. I 1628 kjøpte Christianias borgermester Niels Toller Skøyen gård. Jørgen Pløen, trelast handler i Christiania, overtok Skøyen i 1783 og stiftsamtmann N. Emanuel de Thygeson kjøpte i 1883. Jørgen Wetlesen overtok Abildsø gård i 1845. Han startet Akershus Amts Landbruksskole, landets andre landbruksskole. Her foregikk de første systematisk forsøk med kryssing av feraser for å øke melkeproduksjonen. Minna Wetlesen etablerte i 1865 landets første husholdningsskole for piker nettopp her. Søndre og Nordre Østensjø har gjennom tidene hatt ulike eiere. Paul Thorstensen fra den kjente Colbjørnsenslekta fra Arneberg i Solør, kjøpte Østensjø gård i 1663. Den siste eier fra slekta var Anna Colbjørnsdatter som overtok gården i 1730 I tiden 1811-37 var gården i Jørgen Youngs eie. I 1838 kjøpte Halvor Tveter Søndre Østensjø, og i 1868 Nordre. Han samlet derved begge Østensjøgårdene igjen. Sønnen Haakon var forvalter av Bygdøy Kongsgård i sju år, men overtok Østensjø i 1875. På 1700-tallet gikk planketransporten fra Enebakk til Christiania over Østensjøvannet. På slutten av 1800-tallet til ca. 1930 drev man isskjæring i stor stil her. Kulturlandskapet før 1900 En del av gårdene i ”Oslohverfi” ble liggende øde etter ”Svartedauen. De åpne åkerlappene etter avfolkede bruk ble nok benyttet til beitemark for krøtter fra gårder som overlevde ”Mannedauen”. De grove trekkene av det vi kan ane i dag, ble nok formet en gang i middelalderen. Svært mye av Oslogrenda er nå nedbygd. Kulturlandsskapet den gang var preget av et mønster av havnehager, åkrer, løvenger m.m. stykket opp av treklynger, åkerholmer, busker, beskårete trær, myrsumper, dammer og steingjerder. På 1800-tallet må vi regne med at dyktige jordbrukere, som Wetlesens på Abildsø og Tveter på Østensjø, sørget for endringer i landskapet. Av eldre kart ser vi at bekkefar er forandret sikkert for å bedre jordbruksvilkårene. Wetlesen drev jordbruksskole, og Tveter tok mot århundreskiftet imot elever fra Vinterlandbruksskolen. Mer moderne driftsprinsipper førte med seg en omlegging fra selvforsyningsjordbruk til handelsjordbruk i løpet av 1800-tallet. Kulturlandskapet etter 1900 Oppstykkingen av gårdene til villatomter skjøt fart rundt århundreskiftet. På Oppsal var man først ute i større omfang. Spøkefugler har i ettertid kalt Akers eldste nybyggerkoloni for hovedstadens første drabantby. Deretter skjedde det samme på Abildsø og Skøyen. Dette forårsaket store inngrep i kulturlandskapet. Haakon Tveter beskrev nybyggingen slik: ”Forresten har bebyggelsen andnu ikke nogetsteds naaet ned til vandet, hvorimod høidene paa østsiden, Skøien og Opsal-gaardene er stærkt bebygget, likesom den store nye Østensjø skole ligger ved vannets nordre ende ”. Klarere kunne det ikke sies. Kulturlandsskape i Oslogrenda hadde fått sine første alvorlige reduksjoner. For Østensjøområdets nye innbyggere var kulturlandskapet gull verdt. Almedalens praktfulle edeløvskog var i sin beste stand. Badekulper fantes i de fleste bekkene. Høyet lekte i vinden rundt begge gårdene. Krøtteret beitet og åkerriksas sang gledet forbipasserende. Nedenfor Tallberget beitet hester fra Abildsø og Manglerud og på Ryen stod åkrene gyldne. Åkerholmene fikk navn. Kruttøya ble det hetend mmidt i åkeren på Ryen, Eikelunden ved Abildsø og Ormelunden på Østensjø. Dyrkingen på jordene ved Østensjøvannet og Bogerudmyra gikk noen steder helt ned til vannkanten. Takrørsbeltene var langt mer beskjedne enn i dag. Med økende næringstilsig fra bebyggelsen skjøt veksten av våtmarks- og vannplanter fart. Tveter plantet inn nye arter i våtmarksbeltene. Fra 1950 70 fulgte så angrepene på ”Oslohverfi”s førsteklasses jordbruksareale tett. Østensjøbyen ble en realitet: Lambertseter, Oppsal, Ryen, Manglerud, Langerud, Bøler, Rustad, Bogerud og til slutt Søndre Skøyen. Den gamle ærverdige Oslogrenda rundt Østensjøvannet var nesten radert ut. Kulturlandskapet i dag Restene av ”Oslohverfi” inneholder de viktigste ladskapselementene. Østensjøvannet har et nedslagsfelt på ca. 11 km2. Innsjøen mottar derfor store vannmengder. Dette gir gode veskstforhold for våtmarksplanter og for en rekke løvtrær og busker. Her drives ikke moderne skogsdrift og en rekke løvtræør har blitt svært gamle. Jordbruket er fortsatt i hevd på Abildsø og Østensjø gård. Bekkene går fortsatt åpne de siste hundre metrene mot Østensjøvannet omkranset av svartor og noe gråor og minner oss om at her har folk med stor sans for vår kultur- og naturarv hatt ansvaret. Landskapets utforming, skuringsstriper , rundsva og flyttblokker forteller om isens smelting i istidas siste fase. Abildsø gård troner midt i jordbrukslandskapet på en gigantisk åkerholme. Eik og hassel minner om tider med varmere klima. Almedalen, en praktfull edelløvskog i en gammel ravinedal, viser oss spennende vekster og rester etter en gammel dam. Gjennom rike ødeenger og ulike typer hagemarksskog blir vi minnet om de gamle havnehagene. Oldtidsveiene, gravhaugene, ruiner etter husmannsplassene Slora og Bakken, Abildsø og Østensjøs viktige antikvariske gårdsanlegg gir området en historisk dybde. Gamle trær, en gammel allé, overgangene mellom åker, eng, løvskog,barskog, våtmark og vann gjør at vi fortsatt har en rik og godt bevart naturstruktur ved Østensjøvannet. Den store naturvariasjon gir et svært godt tilbud til insekter og fugler. Østensjøvannet er en viktig raste- og hvileplass for fugl. Hele 209 fuglearter er observert her. Et høyt tall for et så lite område. Rådyr, rev, grevling, ekorn og pinnsvin er pattedyr du kan treffe i områdene rundt vannet. Hovedstaden har et kulturlandskap midt i byen som inneholder sjeldne kvaliteter. Svært få, om noen hovedsteder har noe lignende i byggesonen. Parsellhagene I sørøst ligger det et større område med parsellhager. Les mer om Eterjordet parsellhager Finn Gulbrandsen

1/1 Historie | Bøler gård Bøler gård I over tusen år var Bøler-området en del av den gamle Aker-bygdens kulturlandskap. Gårdsdriften opphørte først i forbindelse med drabantbyutbyggingen på 1950-tallet. I denne artikkelen fra Sothøna nr. 32 kan du lese mer om historien til Bøler gård.

1/1 Natur Naturmangfold ved Østensjøvannet Det er et enormt biologisk mangfold ved Østensjøvannet. Her finnes det mange viktige naturtyper som er leveområde for et rikt dyre- og planteliv. Innenfor miljøparken er det registrert over 3600 ulike arter! Her ser du artsantall for de viktigste artsgruppene: Insekter: 2365 arter Karplanter: 450 arter Fisk: 4 arter Fugler: 235 arter Pattedyr: 22 arter Mose: 100 arter Lav: 200 arter Sopp: 300 arter Flere av artene står på rødlista, det vil si at de er sjeldne eller truet. Les mer om dette her . 1/1 Artskart og Artsobservasjoner I Artsdatabankens Artskart kan du se alle observasjoner av arter som er registrert i Østensjøområdet. Her kan du gå direkte til et kartutsnitt med Østensjøvannet . Under "filter" i venstre meny kan du blant annet avgrense visningen til bestemte artsgrupper, rødlistekategorier eller fremmedartskategorier. Vil du bidra til å øke kunnskapen om artsmangfoldet ved Østensjøvannet? Du kan gjerne legge inn dine egne artsobservasjoner. Les mer om hvordan du gjør det her. Informasjon om artsgruppene Nettsidene er gruppert etter hvordan organismene er systematisert, dvs. ordnet etter sitt biologiske slektskap. Målet er at du skal finne informasjon om dyr, planter og andre organismer som du kan møte her. Arbeidet er en kontinuerlig prosess som er utført av ildsjeler. Du vil derfor kunne finne huller i informasjonen, men som forhåpentlig er underveis til oppdatering og retting. En annen viktig funksjon er den kontinuerlige oppdateringen av hva som er observert i området. Dette er observasjoner som er sendt inn av interesserte mennesker som ferdes i området. Foreningen er interessert i at også du sender inn observasjoner. Alt du måtte ha funnet, sett eller opplevd ved Østensjøvannet er interessant for oss. Benytt derfor vår epostadresse til å sende inn dine observasjoner: post@ostensjovannet.no Tamdyr Ved Østensjøvannet kan du også finne en del tamme dyr. Blant annet ble det i 2008 igjen innført sauer på beite ved Bakkehavn. Her kan du lese mer om tamdyr. Funnet skadet vilt? Oslo kommune har en egen oversiktsside for kontaktpunkter vedr. skadet vilt . Les Østlandske naturvernforenings hefter fra 1965 og 1979 om Østensjøvannet Her kan du lese mer om naturen og artene ved Østensjøvannet: Naturtyper Vassdrag Fugler Pattedyr Amfibier Krypdyr Fisk Virvelløse dyr/insekter Planter Lav og mose Sopp Naturfakta

1/1 Undervisning Besøkssenter våtmark Oslo (BVO) Østensjøvannets Venner står bak besøkssenterets avdeling på Bakkehavn gård ved Østensjøvannet. Senteret har også en avdeling på Lilløyplassen på Fornebu i Bærum. BVO er sammen med fem andre sentre sertifisert av Miljødirektoratet. Naturveiledning og undervisning Vi tilbyr naturveiledning og undervisning for barnehager, skoleklasser, universiteter, høyskoler og lærere. Vi tar også imot bedrifter, foreninger og andre som er interessert i å oppleve og lære mer om naturen. Hos oss kan barna lære om hva som kjennetegner de ulike årstidene, bli kjent med livet i Østensjøvannet og lære mer om hvorfor våtmarkene er så viktige og spesielle. Vi naturveileder innen naturfag og biologi, særlig om temaer knyttet til våtmark, biologisk mangfold og bærekraftig utvikling. Vår naturveiledning er undervisning forankret i skolens læreplaner og barnehagens rammeplan. Vi har ferdiglagede opplegg dere kan delta på, eller vi kan skreddersy innhold etter deres ønsker. Vi har undervisningsavtaler med Oslo og Bærum kommuner, og tar også imot grupper fra andre kommuner. Se mer om de enkelte tilbudene våre på senterets hjemmeside. Åpent for publikum Senteret er vanligvis åpent for publikum på søndager fra 12-15. I 2024 hadde vi over 13.000 besøkende. Se programmet vårt her. Besøksadresse: Enebakkveien 278B, 1187 Oslo Se adkomstmuligheter på kartet (klikk for større versjon) Les mer om Besøkssenter våtmark: Senterets hjemmeside Facebook Undervisningsressurser Østensjøvannets Venner har her samlet noen ressurser som kan brukes enten du skal besøke vannet med en barnehage, skoleklasse eller familien. Strektegninger av fugl til fargelegging for de aller minste (klikk for større versjon): Toppdykker Kanadagås Et andepar Sothøne Sivhøne Hettemåke Undervisningsopplegg for skoler , laget av lærer Finn Arnt Gulbrandsen. Trykket i GLOBUS - undervisningsmagasin (som nå er lagt ned) fra UNESCO. Undervisningshefte (4. klasse) med oppgaver innen temaene løvskog, furuskog og vann Vannhefte (7. klasse) for utedag, med oppgaver Se også Fuglevennen - barne- og ungdomsbladet til Norsk Ornitologisk forening. Vannportalen har nyttige temasider om vann og vannmiljø.

1/1 Forening | Bli medlem Du er velkommen som medlem i venneforeningen for Østensjøvannet! Vi er snaue 3000 venner av vannet allerede, og dermed en av de større naturforeningene i Norge. En av Oslos viktigste naturperler trenger venner hver eneste dag. Vi gjør alt vi kan for å beholde naturen i området slik at det kan bli til glede for alle i Oslo, og spesielt for alle de som benytter seg aktivt av området til rekreasjon. Noen ganger fungerer vi som vaktbikkjer når myndigheter ikke er forsiktige nok i naturen, andre ganger handler det kun om å sette opp noen nye reservatskilt og atter andre ganger forteller vi om vannet til publikum på møter rundt om i Oslo. Som medlem av foreningen får du: Sothøna - vårt medlemstidsskrift som kommer to ganger i året. Se tidligere utgaver av Sothøna. Tilbud om guidede turer i området med temaer innen lokal historikk, natur, geologi også videre. Tilbud om medlemsmøter med foredrag og lysbildekåserier i et variert program. Kontakt og endringer i medlemskap: Ønsker du å avslutte ditt medlemskap, har adresseendring e.l., eller ønsker å melde inn eller stryke husstandsmedlemmer? Send en e-post til post@ostensjovannet.no . Meld deg inn her: Fornavn* Etternavn* Adresse* Postnummer* Sted* E-post Telefon Medlemstype* Hovedmedlem: 250 kr Foreninger: minimum 400 kr Firmaer og bedrifter: minimum 800 kr Oppgi navn på eventuelle husstandsmedlemmer. Hvert husstandsmedlem koster 20 kr og mottar ikke egne utgaver av Sothøna. Kommentar Send inn Personvern: Østensjøvannets Venner bruker kontaktinformasjonen fra innmeldingsskjemaet til tjenester knyttet til medlemskapet ditt, som fakturering, utsending av medlemsbladet Sothøna og annen informasjon om Østensjøvannet. Vi behandler opplysningene i tråd med personvernforordningen (GDPR). Ved avsluttet medlemskap slettes personopplysningene dine.

1/1 Besøk vannet | Turforslag Kart med lokalnavn Det er mange lokale navn på små enger, skogholt, jorder også videre. Her er et kart med de navnene som Østensjøvannets Venner opererer med i sin omtale av området. Du vil også finne mange av disse navnene i artikler i vårt tidsskrift, Sothøna, på nettsidene og andre steder. Kom gjerne med kommentarer til foreningen dersom du har noen nye navn på steder, som vi dermed kan inkludere i kartet. Turvei rundt hele vannet Turveien går langs vannet på øst- og vestsiden med unntak av partiet over Tallberget på nordvestsiden. Starter man fra nordenden og velger vestsiden møter man derfor raskt sterk stigning opp mot Manglerudhallen. Deretter er det et flatt parti før veien bratt går ned til vannet igjen. Høydeforskjellen er ca. 40 meter. Turveien er asfaltert og har belysning på det bratte stykket over Tallberget. Resten av veien er gruset. På østsiden av vannet er det et alternativ å gå Valborgs vei over Østensjø gård. En runde rundt vannet på den gruslagte/asfalterte stien er 4,5 km lang. Hvis man legger til den 1,4 km lange runden rundt Bogerudmyra, blir totalomkretsen av vannet om myra på 5,9 km. Vannet er godt skjermet mot vind fra øst og vest, men ligger åpent til for den dominerende vindretningen nord-syd. Det tar i underkant av en time å gå rundt vannet, pauser ikke medregnet. Turveien er en del av turveinettet i Oslo. Skilt markerer mulighetene for å gå videre til f.eks. Skullerud og Nøklevann i sydøst eller Svartdalsparken ved Alna i nordvest. Utsiktspunkter og turforslag til kort fuglebesøk Et kort besøk ved vannet anbefales fra sydenden. Gå langs vestsiden og stopp gjerne først ved den 40 m lange brygga. Følg veien videre langs kanalen og frem til det åpne feltet med god utsikt nordover. Alternativt kan man gå på østsiden frem til Bølerbekkens utløp. Her er det alltid mange fugler. Bogerudmyra ligger syd for Østensjøveien. Erosjonsterskelen som demmer opp vannet ved myrområdet har en tursti med to små broer. Herfra er det også fint å se fuglelivet. Området er lagt til rette for nærkontakt med fuglene. Fra broen på Østensjøveien er det også god utsikt. Hvis du har teleskop med, og har litt tid, så vil du kanskje vite hvor det er best å stå langs vannet for å se etter fugler? Ta en titt på kartet til høyre. Der finner du noen røde prikker med piler ut fra sentrum. Dette er steder hvor du har god utsikt til områder hvor det ofte blir sett mye fugl eller sjeldenheter. Om vinteren Østensjøvannet er vanligvis islagt fra begynnelsen av november til midten av april. Er vinteren streng er det kun åpent vann under veibroen i syd og mot erosjonsterskelen ved Bogerudmyra. Høst og vår eller ved mindre streng kulde er det også åpent vann ved Bølerbekkens utløp. Turveien holdes åpen hele vinteren. Lysløypa ved Manglerudskogen/Tallberget har ikke vært preparert på flere år. Østensjøvannet har tidlig på vinteren ofte gode skøyteforhold. Etter at snøen har lagt seg er det fint å gå på ski. Vannet er derfor et greit utgangspunkt for skiturer videre inn i marka (Skullerud, Rustadsaga). Ikke tråkk ned det visne gresset og annen vegetasjon for å komme fram til vannet. Gå der det er fri adkomst. Husk at isen kan være usikker høst og vår og hele vinteren ved bekkeutløpene. Turguide Les mer om andre spennende turmuligheter i "Turguide for Oslos elver og bekker". God tur!

1/1 Natur | Krypdyr Krypdyr (reptiler) ved Østensjøvannet Krypdyrene er nok noe underrapportert fra miljøparken. Denne raske jegeren er det lett å overse, og den har som regel rukket å løpe i skjul før du er fremme der den satt. Dersom du sitter stille på varme vårdager kan det hende at du hører den rasle under løvet. Siden vi begynte å samle artsobservasjoner fra Østensjøområdet miljøpark er det kommet inn et par udokumenterte meldinger fra 2011. Men i mars 2012 var det heldigvis noen observante beboere som meldte om et individ som kom tuslende over grusgangen deres. Det viste seg å være en firfisle, som du ser bilder av her. Norges fem arter i klassen krypdyr: Orden skjellkrypdyr underorden øgler firfisle (Lacerta vivipara) stålorm (Anguis fragilis) underorden slanger hoggorm (Vipera berus) slettsnok (Coronella austriaca) buorm (Natrix natrix) Foto: Audun Brekke Skrindo

1/1 Forening | Arkiv Årsberetninger og årsmøteprotokoller for Østensjøvannets Venner: Årsberetninger 2024 2023 2022 2021/22 2020/21 2019/20 2018/19 2017/18 2016/17 2015/16 2014/15 2013/14 2012/13 2011/12 2010/11 2009/10 2008/09 2007/08 2006/07 2005/06 2004/05 2003/04 2002/03 2001/02 2000/01 Årsmøteprotokoller 2025 2024 2023 1/1

1/1 Forening Østensjøvannets Venner Foreningen ble dannet som en aksjonsgruppe i 1983, men ble i 1988 offisielt stiftet som den foreningen vi kjenner i dag. Les mer om foreningsdannelsen og omstendighetene for vern under vernets historie. Kontakt oss: E-post-adresse: post@ostensjovannet.no Postadresse: Postboks 77, Oppsal 0619 OSLO Organisasjonsnummer: 983 034 446 Vedtekter: Vedtekter oppdatert 28.03.2022 Grasrotandelen: Støtt oss med midler fra grasrotandelen fra Norsk Tipping. Bli medlem Arrangementer Dugnadsgjengen Sothøna Produkter Styret Arkiv

1/1 Natur | Sopp Ny norsk skjermsopp, Plúteus aurantiorugósus , funnet i Oslo Gro Gulden Vekstssesongen 2002 var enestående lang og varm i Sør-Norge. Sommervarmen satte inn allerede tidlig i april og holdt seg til langt ut i september. Slik våren og forsommeren utviklet seg, med skiftende nedbør og varme, hadde jeg store forhåpninger til høstsesongen. Soppmycelene hadde hatt særdeles fine forhold for å vokse seg kraftige i starten av sesongen og ville gi rik ”fruktsetting” på høsten regnet jeg med. Men høsten ble for tørr og soppsesongen heller dårlig, bortsett fra en kort periode på senhøsten. Slike særpregede år gir imidlertid ofte overraskelser og i år dukket flere nye arter for landet opp. Interiør fra Almedalen, med substrat for Plúteus aurantiorugósus. Tenk å finne et knippe av intenst oransjerøde - skarlagensrøde sopper på en stubbe. Man kunne tro man var i tropene! Funnet ble gjort av Arve Græsdal ved Østensjøvannet i Oslo i oktober 2002. Beskrivelsen nedenfor bygger på det ferske materialet jeg fikk overlevert. Fotografiene er tatt av Arve Græsdal. Den vakre soppen fins avbildet i en av våre eldre sopphåndbøker under navnet Plúteus coccíneus (Soppflora av M. Lange, norsk utg. ved F.-E. Eckblad, fra 1964). ”Skarlagenskjermsopp” – parallelt til danskenes Skarlagen-skærmhat – foreslås som norsk navn. Plúteus aurantiorugósus, Oslo, i Almedalen ved Østensjøvann, 6 oktober 2002, leg. A. Græsdal. Beskrivelse Hatt: 2-4 cm bred, først konisk til konveks, til slutt ± plan med oppbøyd kant, overflaten matt, med alderen litt oppsprukket og ruglet-året i partier mot kanten, sterkt og livlig oransjerød - skarlagensrød, litt mørkere i sentrum enn i kanten. Skiver: frie, tette, opp til 7 mm høye, hvite med snev av gult, eggen ± erodert og gul. Stilk: 3,5-4 cm høy, 4-7 mm tykk, jevntykk eller litt tykkere nedover, tett, silkefibret, øverst hvit til gulaktig, nedre halvdel ± oransje, tydelig blekere enn hatten. Kjøtt: tynt i hatten, med svak, ubestemmelig lukt og mild smak. Sporer: 5,5-6,2 x 4,0-4,7 µm, bredt ellipsoide til subglobose. Basidier: 4-sporete, ca 27,3 x 7,8 µm. Cystider: i eggen og på skiveflatene, i eggen (cheilocystidene) mest kølle- til pæreformede, 30-70 mµ lange, 8-35 µm brede; på flatene (pleurocystidene) oftest mer ventrikose med kort, butt hals (utriforme - lageniforme), 30-58 x 10-20 µm, i eggen med ± gult innhold. Hatthud : av kølle- til pæreformede celler med gult innhold (i KOH). Hyfer uten bøyler. Funnet i Oslo: Almedalen ved Østensjøvann, nedre Østensjø gård, frodig bekkedal med mye alm og innslag av bjørk, ask, gran og noen få eiker (fig. 2); i knippe på råtne rester av nedre stammedeler etter en almelåg, 6. oktober 2002. På samme vedrester vokste også skrukkeøre (Auriculária mesentérica ) og vedtraktsopp (Clitócybe lignátilis ) og på samme lokalitet også punktfotskjermsopp (Plúteus podospíleus ). Utbredelse og økologi Plúteus aurantiorugósus er bedre kjent lenger syd i Europa, men synes å være sjelden over alt. I Norden er den tidligere kjent fra Danmark og Syd-Sverige, hvor den har noen få kjente voksesteder nord til Bohuslän og Västergötland. Arten er også kjent i Nord-Amerika og Øst-Asia. Den vokser på døde eller levende løvtrær (alm, ask, lønn, poppel). Den er rødlistet i Danmark, Nederland, Polen og Tyskland. Der den forekommer i Nederland er det særlig på styvede almer og på popler i parker og langs veier. Noe mer om skjermsopper Bortsett fra noen få vanlig arter som vanlig skjermsopp (Plúteus cervínus ) og kantskjermsopp (P. tricuspidátus) er det påvist ca 15 relativt sjeldne arter av skjermsopper her i landet. De aller fleste er knyttet til frodige løvskogshabitater på muld- og leirjord og ikke sjelden vokser flere arter på samme sted. De fleste er grå, brune eller hvite. Ingen andre ligner på ”skarlagenskjermsopp” - fargen er helt unik innen slekten, men vi har en vakkert gul art som heter gul skjermsopp (Plúteus leonínus ), som er funnet et tyvetalls ganger på Øst- og Sørlandet. Punktfotskjermsoppen (P. podospíleus ), som ble funnet sammen med ”skarlagenskjermsoppen”, har bare vært påvist fire steder tidligere: i Buskerud, Oslo og Østfold, men er kanskje heller oversett enn sjelden. Den hører til en gruppe av små, grå til brune skjermsopper med matt, cellulær hatthud, som ikke er helt enkle å skille fra hverandre. Typisk for punktfotskjermsoppen er at den har mer eller mindre av små, mørke skjell nederst på stilken. English summary Plúteus aurantiorugósus (Trog) Sacc. is reported for the fist time in Norway, from Oslo. The locality is a small river valley with rich stands of elm (Ulmus glabra ) mixed with birch (Bétula péndula/pubéscens) , ash (Fráxinus excélsior ), some spruce (Pícea ábies ) and a few oaks (Quercus robur/petraéa ).

1/1 Forening | Produkter Vil du støtte arbeidet vårt i Østensjøvannet miljøpark? Vi selger både en vakker og lærerik bok om Østensjøvannet og en flott T-skjorte! Østensjøboka Jørn Areklett Omre/Norske naturfotografer (NN) og Finn Arnt Gulbrandsen (tekst) har begge bodd mesteparten av sitt liv nær Østensjøvannet og brukt tusenvis av timer i området. Jørn nesten alltid med sitt trofaste fotoutstyr. Som man vil se, er han en særdeles dyktig fotograf med stor kjærlighet til vannet. Amund Kveim, leder av Østensjøvannets Venner, og Leif-Dan Birkemoe, redaktør av Sothøna, bidrar også i boka. Flott gave til familiemedlemmer, venner og forretningsforbindelser. KJØP BOKA og lær hvorfor vannet og naturen rundt i vårt nærmiljø er et naturdokument av internasjonal klasse! Boka er på over 200 sider og koster kun 375 kr. Bestill boka på post@ostensjovannet.no . Venneforeningen tar kontakt for overlevering. Ved postforsendelse kommer porto i tillegg. Den kan også kjøpes på «Østensjø Havn», Skullerudstua, Sørensen Sport, Norli Bryn, Norli Bøler, Norli Sentrum, Norli Oslo City, ARK Oppsal, ARK Tveita, ARK Manglerud og ARK Lambertseter. T-skjorte Østensjøvannets Venner har fått nye T-skjorter. Motivet er et stolt svanepar med sine 7 små barn mellom seg. Foreningens logo er også med. T-skjortene kan kjøpes på foreningens arrangementer for kr. 150. Kan også bestilles ved mail til post@ostensjovannet.no . Ved forsendelse kommer porto i tillegg. T-skjortene finnes i størrelsene 7-8 og 9-11 år, S, M, L, XL, og XXL.

1/1 Historie | Lokalhistoriske bilder Østensjø lokalhistoriske bilder Østensjø lokalhistoriske bilder (ØLB) åpnet 10. mars 2004. Dette var et samarbeid mellom Østensjøvannets Venner, Østensjø historielag og inntil 2021 serveroperatøren Deichmanske bibliotek som som trakk seg fra samarbeidet. Etter en mellomperiode ble severen i 2023 flyttet til en felles base for historielagene i Oslo, fortsatt basert på database-programmet Omeka. Totalt er det 9 lokalhistoriske bildebaser i Oslo som det kan søkes i. I 2025 er det 3874 bilder i databasen til ØLB. Gå videre til Østensjø lokalhistoriske bildebase her.