Søk

< Tilbake til oversikt Nummer 32 November 2006 Les utgaven i PDF Innholdsfortegnelse Vi gratulerer Østmarkas Venner! 2 «Humanitærbilen» 3 Forvaltningsplan med spennende perspektiv 3 BØLER FØR BYEN KOM- trekk fra gårdens historie 4 Dagligliv på Bøler i mellomkrigstiden 11 Prisutdelinger på Bydelsdagen 2006 12 Flaggermustur ved Østensjøvannet 13 Østensjø-Rusken 2005 14 Artspresentasjon - lintorskemunn, høstens siste blomstring? 15 Almanakken 2007 15 Tidlig høstis på vannet 15 Rødrev påkjørt i Østensjøveien 15 Hasselnøttene ved Tallberget 16 Lysvandring langs Alnaelva 2006 17 Krankesjön og Skrylleområdet i Skåne - ideer til Miljøparken? 18 Artspresentasjon: Maursverming på sensommeren 21 Karnappmannen - del 12 22 Østensjø ring 78- Ny busslinje rundt Østensjøvannet 25 Om hundreårsmarkeringer, fugler og litt til 26 Tresking på Abildsø gård 29 Vannprøver 32 Svartkråke - ny art for vannet 33 Ringmerkingsatlasene er klare 33 «Prøvefeltet» ved Klopptjern - et halvt år etter! 34 Våtmarksdagen 2006 35 SkoleGårds prosjektet på Abildsø Gård 36 Jens Laurits Seip Mitt Østensjøvann 37 Detaljen- rampa i nord 38 Artspresentasjon fugl - storspove 39 Forvaltningsplanens høringsforslag i sammedrag - høsten 2006 40 Flytende øyer i Titicacasjøen 50 Billedkavalkader fra Østensjødagen og Bydelsdagen 52 Forrige Neste

< Tilbake til oversikt Nummer 34 November 2007 Les utgaven i PDF Innholdsfortegnelse Leder 3 Den perfekte julegave: Almanakk for 2008 3 Stadig nye utfordringer... 3 «Den blå liste» 4 Bakkehavn - en sjokoladehistorie 6 Fra Østensjøvannet til Skullerud gård 14 Reven og hanen 15 Høstens vandring i sørenden av vannet 15 Spillet om Sarabråten 16 Østensjø Bydelspris 2007 - heder til Cathrine Senje 19 Torg og møteplasser 20 Bydelsdagen 2007 - Østensjøvannet rundt 22 Cathrines hjørne: Skolene rundt vannet 24 Østensjødagen 2007 - Bakkehavn gård tok i mot 30 Lys og asfalt 32 Søppel i bekken 32 Don Quijotes vepner 32 Grevling i Skulleruddumpa 33 Miljøtiltak - en miljøtrussel? 33 «Hundremeterskoger» - «grønne lunger» 34 Årets siste fugletur 36 Linerle hekket hos hestene 40 Trekkrekord -uten mellomlanding 41 Stor salamander i miljøparken! 42 Sauebeite på Bakkehavn i 2008 42 Lavere fartsgrense fra sommeren 2007 43 Stor snabel¬svermer - 6 år siden sist 43 Floke i utløpet 44 Nytt fra Oslo Elveforum 45 Mandarinand (Aix galericulata) - art nr 218 46 Svanene i 2007 46 Heggspinnmøll - utbruddet i 2007 47 Bogerudmyra i Stortingets spørretime 48 Vadedammens rehabilitering, snart ett år etter... 49 Sprøytesåing på vollene rundt Vadedammen 51 Ny pumpe til Vadedammen 51 Forrige Neste

< Tilbake til oversikt Nummer 44 Desember 2012 Les utgaven i PDF Innholdsfortegnelse Leder S 3 Offisiell åpning av fugleskjulet S 4 Flytting av turveien på vestsiden S7 Utvelgelse av skjøtselstiltak S 8 Mitt Østensjøvann – Maren A Esmark om Østensjøvannet S 9 Bogerud gård gjennom tidene S 11 Bydelsdagen 2012 S 12 En allsidig sokneprest med oppvekstår på Bogerud gård S 13 Småting fra naturen S 18 Hjem fra beitet på Bekkasinmyra S 19 Lav- og moseundersøkelsen S 20 Cathrines hjørne, om Bråten gård – en glemt idyll S 22 Nytt fra Oslo Elveforum S 25 Hvorfor slått på Bakkehavntoppen? S 26 Pattedyr-observasjoner – ny visning på nettsidene S 27 Sauer med røtter fra vikingtiden S 28 Bogerudmyra med nasjonalt truede våtmarkselementer S 30 Levende vassdrag 2012 – konkurranse for grunnskolen S 34 Verdens vanndag 2012 «Verden tørster fordi vi er sultne» S 35 Ny gymsal på Østensjø skole – undervisningsbyggs første passivhus S 36 Bygdeutviklingprisen til Abildsø gård S 37 Sykkelveien ved Bjørnsenskogen S 38 Alna i fakkellys – elv- og bekkemøte på Bryn S 40 Våtmarkssenteret – aktiviteter S 40 Østensjødagen 2012 S 42 Mølledammen i ny skikkelse S 43 Se kleggen i øynene S 44 Vånd – en lite kjent vegetarianer S 46 Bekjempelse av fremmede arter 2012 S 47 Østensjøvannets Venner på Facebook S 48 Forrige Neste

< Tilbake til oversikt Nummer 48 November 2014 Les utgaven i PDF Innholdsfortegnelse Leder S 3 Miljøpris til Rustad skole S 3 Omlegging av turvei S 4 Den norske Eterfabrikk AS har flyttet S 6 Enda en Østensjøbekk S 7 Våtmarkssenteret – skifte av naturveileder S 8 Viktige våtmarker S 10 Hvor flyr svalene om høsten? S 11 Bogerudmyra S 12 Miljøbyråden på befaring S 17 Høyspentkabelen – gravearbeid i miljøparken S 18 Fremmede arter S 19 Skjøtselsarbeid i miljøparken S 20 Småting fra naturen S 23 Nytt fra Oslo Elveforum S 25 Østensjødagen 2014 S 26 Turveien utbedret S 28 Eikelunden – utvalgt naturtype S 29 Når sneglene tar overhånd S 30 Nytt avløp for Østensjøvannet S 32 Flere søppelkasser S 33 Flaggermusnatt S 33 Bryn nye senter – blågrønn korridor S 34 Mitt Østensjøvann S 37 Alna i fakkelly S 38 Fylkesmannen på befaring S 39 Kamp mot høymolen S 39 Sauer og kalver på beiteferie S 40 Living in a box – flaggermuskasser S 42 Utslipp i Ulsrudbekken S 44 Fuglenes Dag S 45 Undervisningsopplegg – lærer om bunndyr S 46 Årbok: Abildsø 1900-1945 S 47 Rustand, ny art for vannet i 2014 S 48 Forrige Neste

1/1 Kunnskap Østensjøvannets venner har samlet mye kunnskap om Østensjøvannet og området rundt. Her kan du lese mer om naturen, dyre- og plantelivet, vern av området og historien. Natur Vern Historie

1/1 Forening | Styret Styret i Østensjøvannets Venner 2025-2026 Kontakt oss: Generelle henvendelser til Østensjøvannets Venner kan sendes på e-post til: post@ostensjovannet.no Etter årsmøtet 19. mars 2025 har styret følgende sammensetning: Amund Kveim Leder amund.kveim@ostensjovannet.no Tlf. 975 44 552 Finn Arnt Gulbrandsen Nestleder Leif-Dan Birkemoe Styremedlem Tore Nesbakken Sekretær Grete Edholm Styremedlem Lise M. Johansen Styremedlem Sigrun Antonsen Styremedlem Morten Slang Varamedlem Eirik Wærner Varamedlem Tiril Andersen Varamedlem Jenny Helen Stillerud Varamedlem

< Tilbake til oversikt Nummer 56 Desember 2018 Les utgaven i PDF Innholdsfortegnelse Leder 3 Eterfabrikken 4 Flytting av turvei 5 Manglerud bad og bilvei i miljøparken 6 Stor aktivitet på Abildsø gård 7 Redningsaksjoner – sothøne og storskarv 9 70 år siden Oslo og Aker ble slått sammen 10 Tørkesommeren 2018 11 Asfaltering av parkeringsplassen 12 Turgiude – Ljanselva 12 «Guanotrær» og storskarv 13 Spor av de første menneskene ved Østensjøvannet 14 Flaggermusnatt 19 Nytt gatelys 19 Vepsen og vi 20 Engler i snøen – dikt 21 Takrør – mer enn til taktekking 22 Abildsø kunstgressbane 26 Oslo – Europas miljøhovedstad 2019 27 Alna i fakkellys 27 Mitt Østensjøvann – to generasjoner ornitologer 28 Manglende rydding i kraftgata 30 Plast og annet skrot 31 Dugnadsgjengen – kanalcruise ved Bogerudmyra 32 Sjeldne plantearter i fremgang på Bogerudmyra 34 Algeoppblomstring i Østensjøvannet 35 Beitesesongen 2018 36 Ny forvaltningsplan under arbeid 37 Natur- og kulturkvaliteter - Nordre Abildsø gård 38 Bli kjent-dag på Østensjø skole 42 Miljøpris til Abildsø skole 43 Østensjødagen 2018 44 Fremmedartslista 46 Oldtidsvei – nytt skilt 47 Plenen- vår grønne ørken 48 Liv og røre i juletreet 50 Forrige Neste

1/1 Historie | Østensjø gård Drengestua på Søndre Østensjø av antikvar Siri Hoem Når du følger middelalderveien Valborgs vei mellom de to Østensjøgårdene, går du like forbi drengestua på Søndre. Bygningen avgrenser tunet mot vest og ligger med utsikt utover vannet. Tunet er et sjeldent fint eksempel på gårdsbebyggelse i empirestil, der våningshuset, låven og drengestua utgjør en arkitektonisk helhet. Bygningene er organisert i et firkanttun, som var typisk for distriktet. Drengestua sies å være den eldste bygningen på gården. En vanlig oppfatning er at den er fra omkring år 1800, og at den tidligere var gårdens våningshus. På arkitekt Eyvind Moestues oppmålingstegninger fra 1940 står det ”Drengestue, oprindelig Hovedbygn”. Hvordan så dette våningshuset ut, og når oppsto drengestua slik vi kjenner den i dag? Jeg har ingen fasit på disse spørsmålene, men det finnes opplysninger som tyder på at drengestua er fra 1840-åra, mens tre rom i første etasje stammer fra et våningshus fra slutten av 1700-tallet. De første hundre årene hadde drengestua tilnærmet samme utseende, men i 1940-åra ble den bygget om og modernisert innvendig. Bygningen var i bruk som bolig fram til slutten av 1990-åra. I dag står den tom og er i til dels dårlig forfatning, men den har potensiale til å bli en perle med historisk sus. Huset skjuler, bokstavelig talt, en spennende historie. Bak panelet ligger det gamle tømmeret, som kan gi svar på en del ubesvarte spørsmål. Høsten 2000 gjennomførte jeg et etterutdanningskurs i teknisk bygningsvern hos Byantikvaren i Oslo. Drengestua på Søndre Østensjø var studieobjekt for bygningsarkeologiske og tekniske undersøkelser. I tillegg til disse feltstudiene har jeg funnet opplysninger i Byantikvarens arkiv og i tidsskrifter. Ut over dette har jeg ikke gjort kildeundersøkelser. Når ble drengestua oppført? Apoteker Ditlev Wilhelm Falkenberg kjøpte Søndre Østensjø i 1785. Det er muligens i hans tid at den eldste delen av drengestua ble oppført, da som våningshus. I 1838 overtok Halvor Tveter, som snart oppførte eksisterende énetasjes våningshus i empirestil. Ting tyder på at han også oppførte drengestua i den formen vi kjenner den i dag. Arno Berg omtaler Søndre Østensjø i en artikkel i St. Hallvard 1933. Han har lest gamle branntakster og funnet flere interessante opplysninger. I 1755 brant alle husene på gården. Etter dette er ikke bebyggelsen kjent før i 1814, da Jørgen Young var eier. I branntaksten beskrives da et sekslaftet våningshus i to etasjer med svalgang. Sekslaftet betyr at huset har seks tømmerlengder utvendig, noe som gir to hovedrom. Dette huset nevnes også i 1838, da Halvor Tveter kjøpte gården. Våningshuset hadde seksten sprossevinduer, hvorav stua og salen hadde fire hver. Bygningen må ha vært i dårlig forfatning, siden verdien ble satt til kun 150 spesiedaler. I takst fra 1838 og 1843 nevnes ingen drengestue eller bryggerhus, men i sistnevnte takst står den gamle hovedbygningen fortsatt. Arno Bergs teori er at andre etasje i dette våningshuset ble tatt ned og restene brukt i drengestua. Den sekslaftete førsteetasjen ble bygget på til dagens åttelaftete bygning og fikk et innebygget skur i nordenden. Det er uvisst om våningshuset ble flyttet i forbindelse med ombyggingen, eller om det beholdt sitt opprinnelige sted i tunet. Det er sannsynlig at den kvadratiske laftekjernen som utgjøres av rom 2 og 3, har tilhørt det gamle våningshuset. Disse rommene har like takhøyder og samme type profilerte takbjelker. Skilleveggen mellom rommene ble sannsynligvis oppført sent på 1800-tallet, muligens i bindingsverk. Rom 2 har to typer staffpanel, som tyder på sent 1800-tall, og døra mellom rommene er i typisk sveitserstil. Rom 3 har kun etterkrigspanel som er slått rett på tømmerveggen. I begge disse rommene finnes det gammelt treverk med en brunsort overflate som antas å være nedvasket sot, trolig etter røyk fra grua. Grua, som er registret i 1940, kan ha stått på samme sted i våningshuset. Disse registreringene tyder på at rom 2/3 har vært ett åpent rom med synlige tømmervegger og bryggerhusfunksjon. Hvis hele første etasje i det gamle våningshuset ble innlemmet i drengestua, skal den gjenbrukte delen ha to hovedrom. Det innebærer at rom 1 eller rom 4 også tilhørte våningshuset. Dette er litt mindre opplagt, siden begge disse rommene har større takhøyder enn midtdelen. De ulike romhøydene i første etasje danner sprang i loftsgulvet på inntil 60 cm. Flere registreringer tyder allikevel på at rom 4 var del av det opprinnelige våningshuset. Inne i skjulet er tømmerveggen mot nord synlig, og stokkene er like i hele høyden. Gamle råteskader og slitasje tyder på at veggen har stått lenge ute. Denne ytterveggen stammer sannsynligvis fra et toetasjes hus. I første etasje er det spor etter et vindu, som er lavere enn de andre. Åpningen kan ha hatt et tofags smårutete 1700-talls vindu. Vindusåpningene ble sannsynligvis utvidet, eller fikk ny plassering, da våningshuset ble bygget om til drengestue. Hvis grua er eldre enn den nåværende drengestua, er det sannsynlig at den har stått innebygget også i bakkant. Varmen ville dermed spres inn mot bakrommet. Det er derfor sannsynlig at rom 2/3 og 4 har tilhørt det eldre våningshuset. Rom 4 har takbord med karnissprofil, og panelet er alderdommelig. Det kan være sent 1700- eller tidlig 1800-tall. Rom 1 har også takbord og panel med karnissprofiler, men her er trebordene tynnere. Jeg antar dette er elementer fra da drengestua fikk sin nåværende form. Ifølge takst skal dette ha skjedd etter 1843. På grunn av stilen i eksteriøret antar jeg bygningen stammer fra 1840-åra, da empirestilen fortsatt var vanlig på Akershusgårdene. Under rom 1 er det en kjeller med tykke murvegger av naturstein. Inne kan vi se spor etter en vindusåpning mot vest, men det er usikkert hva rommet har vært brukt til. Alle rommene og skjulet ble utvendig kledd med stående vekselpanel og samlet under en felles halvvalmet takform. På vestfasaden ble det påmalt to blindvinduer mot rom 4 og skjulet for å skape illusjonen av en enhetlig bygning. Dette var en utbredt skikk på 17-1800-tallet. Årsaken til at man malte slike vinduer var i hovedsak estetisk; man ønsket en enhetlig og symmetrisk fasade. Det bevarte blindvinduet på skjulet er malt med hvite rammer og sorte ”glass”. For å gjøre illusjonen perfekt, har det fått ordentlige vannbord som stikker ut fra veggen. Mot tunet er det to dører, som begge har fire liggende fyllinger. Døra til bryggerhusdelen har enkle fyllinger og to flotte bukkehornhengsler. Kanskje denne døra stammer fra det opprinnelige våningshuset? Døra til rom 1 er trolig fra 1840-åra, den har rikt dekorerte profiler og innstikkhengsler. Drengestuas opprinnelige bruk Tegningene fra 1940 viser tilnærmet opprinnelig planløsning. Drengestua var i bruk som bolig og bryggerhus. I bryggerhuset sto den store grua hvor man kokte mat og vasket klær. Denne delen av huset hadde sannsynligvis steinheller på gulvet, som vi ser antydet på tegningen fra 1940. Dette var trygt i forhold til bruk av åpen ild, og sikkert praktisk med tanke på vann- og matsøl. I rom 1 sto det opprinnelig en skillevegg som avdelte et forrom ved ytterdøra. Veggen er nylig revet, men i gulvet, veggene og taket vises umalte spor. Dette tyder på at skilleveggen ble oppført tidlig. Lignende spor sees i rom 2, hvor det har vært avdelt et kammers. Fra bryggerhuset gikk det ei bratt loftstrapp, som fortsatt eksisterer. På tegningen fra 1940 er det inntegnet et empirevindu med to fag à tre store ruter i loftsrommetet mot sør. Dette rommet var sannsynligvis innredet på 1800-tallet, noe de gamle sveitserstilsgeriktene rundt døra tyder på. Det kan ha vært i bruk som boligrom. Over skjulet er det også avdelt et rom, men dette har tynne, trekkfulle vegger av bindingsverk og panel og kun ei enkel labankdør. Resten av loftet er åpent og kaldt, og var sannsynligvis i bruk som lager og tørkeloft. Endringer etter 1940 I 1940-åra ble det foretatt omfattende ombyggingsarbeider. Det er sannsynlig at Moestue målte opp huset nettopp fordi det skulle bygges om. Det ble etablert nye lettvegger og installert våtrom, gulvene ble foret opp, det ble slått ny panel på flere vegger, grua ble fjernet og nye loddpiper ble murt opp. Heldigvis er de nye elementene stort sett lagt utenpå de gamle. I alle hovedrommene er det funnet gammelt panel, takbord og takbjelker, og sannsynligvis ligger de opprinnelige bordgulvene under de nye. I eksteriøret ble det skiftet ut en del materialer i 1940-åra. Alle vinduene ble skiftet til nye koblete typer. Unntatt fra dette er loftsvinduet mot nord, som muligens er et 1700-talls vindu som er brukt på nytt her. I rom 4 ble blindvinduet erstattet med et ordentlig vindu. Grunnmuren ble pusset, mens den tidligere bare var kalket. Gavlfasaden mot sør har fått nytt panel utenpå det gamle, sannsynligvis på 1980-tallet. Råteskader og tanker om istandsettingen Det er umulig å gi et fullstendig bilde av skadene på bygningen, for store deler av konstruksjonen er skjult. Dette gjelder særlig tømmerveggene og gulvene. Ved å titte og stikke inn i små gliper mellom panelbord og rundt ventiler er det allikevel mulig å få et inntrykk. Nedre del av tømmerveggene har flere råteskader. Det er også sannsynlig at de gamle gulvene er skadet, siden disse ligger nær terrenget. Selve takkonstruksjonen er i god stand, men bordtaket har flere råteskader. Det er spor etter gamle taklekkasjer langs mønet, men disse er senere tettet med takpapp under teglpannene. Utvendig panel er også råteskadet, særlig i nedre del. I den regntunge høsten 2000 var panelet svært fuktig og mykt. Sannsynligvis hadde det skader også da Moestue gjorde sine registreringer i 1940, for relativt få år etter ble det satt sokkelbord på nedre del av panelet. Dette ble nok gjort for å skjule råteskadene. De største skadene er i den søndre delen ved kjellernedgangen. Her har konstruksjonen sviktet helt, og deler av kjellermuren er fjernet. Dette har ført til store setninger. I tillegg er de kraftige tømmerstokkene som ligger i etasjeskillet mot rom 1, pill råtne i endene. Her er mange flyvehull etter borebiller, som har gnaget ganger inne i stokkene og spist treverk, slik at veden er blitt myk som smør. Som vi ofte sier om gamle hus: Det står på viljen! Tross disse skadene er det mulig å reparere bygningen uten at det historiske preget går tapt. Store deler av utvendig panel må fornyes, men innvendig er det mulig å avdekke opprinnelige overflater i alle rommene. Selve bryggerhusdelen kan kanskje få tilbake steingulvet og de sotete tømmerveggene, slik at den opprinnelige bruken blir lesbar igjen? I forbindelse med istandsettingen vil deler av tømmerkjernen bli blottlagt, og da kan spor etter vinduer, skjøter og slitasje gi viktig informasjon om husets historie. Hva vet leserne? De teoriene som er framsatt om drengestuas alder og bruk, kan være feil. Jeg regner med at Sothøna har mange lesere som har slitt sine barnesko ved Østensjøvannet, eller som er opptatt av lokalhistorie. Det hadde vært morsomt om dere kunne bidra med kunnskap om bryggerhuset. Jeg oppfordrer derfor leserne til å komme med sine historier. Send inn kommentarer og annet til post@ostensjovannet.no

< Tilbake til oversikt Nummer 13 Desember 1996 Les utgaven i PDF Innholdsfortegnelse Kjære medlem (Østensjø gårds fremtid uviss og Abildsø gård mot fredning) Hassel Gøy på landet Bydelsavisa Oslo-øst fyller 10 år Fredning av Abildsø gård Mitt Østensjøvann : Ole Bjune Østensjø gårds historie Østmarkas Venner fyller 30 år Minneord om Inger Johanne Arnesen Arvingenes side Piggsvin Varsku her : halvsnyltere på ferde ! (planter) Ny bok fra nærmiljøet ! (om Olav Nygård) Abelsø postkontor legges ned fra 1.januar 1997 Lars Ove Hansen og Morten Falck kartlegger insektlivet ved Østensjøvannet Nytt våtmarksområde nord for Østensjøvannet Forrige Neste

1/1 Besøk vannet Velkommen til Østensjøvannet i Oslo! Et besøk her er en flott opplevelse for både store og små. Vannet er lett tilgjengelig med buss og T-bane. Østensjøvannet og området rundt er vernet som naturreservat og miljøpark. Hjelp oss å ta vare på dette unike naturområdet og artene som lever her! Sørg for sporløs ferdsel og unngå å forstyrre fuglene. Du kan lese mer om vern og regler for området her . På Bakkehavn finner du Besøkssenter våtmark Oslo , som tilbyr lærerike utstillinger og spennende aktiviteter for familier og skoleklasser. Adkomst Turforslag Naturfakta

1/1 Historie | Bakkehavn gård Bakkehavn gård Bakkehavn gård har kort historie sammenlignet med de andre gårdene lokalisert i Østensjøområdet Miljøpark. Eiendommen tilhørte den sørlige del av Abildsø gård, med gårdsnummer 160, bnr. 1, helt til delingen av gården i 1875. Da kjøpte grosserer og godseier H.C.Mathiesen på Linderud av Wetlesens på Abildsø, den del av eiendommen som lå sør for Smedbergbekken, inklusive den såkalte Abildsøskogen i vest. Denne parsellen ble gitt bruksnr. 5 og etter at en gård ble bygget litt nord for Abildsø skole, kalt Søndre Abildsø. Gården ble revet på 1950-tallet for å gi plass til rekkehusene i Enebakkveien 248-254. Ved fradelingen i 1875 stod det en plass, Lopperud, litt vest for dagens bygning på Bakkehavn, rett ved Abildsø Bo- og rehabiliteringssenter. Navnet Bakkehavn dukket først opp helt på slutten av 1800-tallet. Luserund og Lopperud Eiendommen Bakkehavn ble utskilt fra Søndre Abildsø i 1892 og gitt bruksnr. 10. Kjøper var Theodor Opsahl, medeier av Søndre Bogerud gård. I dokumentet fra skylddelingsforretningen ble den nye eiendommen kalt ”Parcellen Bakkehagen”. På parsellen stod det en plass, kalt Bakken. Det er mye som taler for at denne plassen ikke er identisk med Lopperud på vestsiden av Langerudbekken som var tomtegrensen. Den tradisjonelle versjon er at det er samme plassen som skiftet eller vekslet navn mellom Lopperud og Bakken. På motsatt side av veien lå Luserud, som senere fikk navnet Multehaug. Det var ikke uvanlig at husmannsplasser fikk et litt underlig eller ufint navn, som for eksempel ved frikjøp ble endret til et mer ”vanlig” navn. I en kontrakt tinglyst i 1876 nevnes det ”tjenestehestehold” trolig knyttet til plassen Bakken, noe som kan være opphavet til havnehagen – derav navnet Bakkehavn. Sommervillaen "Bakkehavna" Olaf Larsen, fra Jørgensløkken, overtok eiendommen (brn. 10) som han kalte ”Bakkehagen”, fra sin tremenning Theodor Oppsal i skjøte datert 1897. Våningshus i sveitserstil, sidebygning, låve med fjøs og stall ble oppført av Olaf Larsen i 1897/1898. Stedet ble deretter kalt for ”Bakkehavna” som senere ble til ”Bakkehavn”. På kart fra 1915 er også varianten Bækkehavn benyttet, kanskje avledet av grensebekken vest for eiendommen. Olaf Larsens egentlige hensikt var å bygge et hus han kunne bruke om sommeren. Derfor skilte han ut en egen tomt med bruksnr. 12 bestemt for sommervillaen. Olaf Larsen var på det tidspunkt engasjert med boligspekulasjoner i Kristiania, en virksomhet som skal ha gitt god avkastning. Fra rugdejakt til Freia sjokoladefabrik Olaf Larsen drev tidlig med produksjon av sjokolade hjemme på Jørgensløkken (på Oppsal) og var også ansatt på Bryn Chokoladefabrik (Brødrene Ottesen), etablert i 1879, i to år. I 1888 treffer han helt tilfeldig i Beverlia kolonialgrossist Fredrik Christensen på rugdejakt sammen med sin nevø Albert Hjort. De kommer i prat og det endte med at Christensen etablerte sjokoladefabrikk på Rodeløkka med Olaf Larsen som produksjonsansvarlig. Ikke minst var oppskriften på sjokolade viktig, for det var flere sjokoladefabrikker i Kristiania og konkurransen var hard. Navnet Freia ble bestemt på et møte med interessentene i det nye firmaet hjemme hos lensmann Hjort på Malerhaugen. Albert var barnebarn til lensmann Hjort. Far til Albert var på den tiden direktør på Rodeløkken Mek. Verksted, slik at dampkraft ble besørget derfra til den nye fabrikken. A/S Olaf Larsen Chokoladefabrik - ASOLA Olaf Larsen ble verksmester på Freia Chokolade Fabrikk ved etableringen i 1889. I 1892 kom Fredrik Christensen i prat med sin kunde, kaffeagent Johan Throne Holst, som han etter hvert kom på kameratslig fot med. Han fikk tilbud om å kjøpe fabrikken fordi Christensen ikke oppnådde den tiltenkte avkastning. Og som han sa, Olaf Larsen kan du stole fullt på når det gjelder det tekniske. Tilbudet ble akseptert og trønderen Johan Throne Holst overtok kontrollen, dog for det meste med lånte midler. I 1894 ble en reorganisering gjennomført og Olaf Larsen tilbød Johan Throne Holst å gå inn med kapital han hadde opparbeidet gjennom sin boligspekulasjon. Fra 1894 ble han derfor medeier og avanserte til fabrikkbestyrer fram til Freia ble omdannet til aksjeselskap i 1898. Da trakk han seg ut og etablerte samme år A/S Olaf Larsen Chokoladefabrik, som i 1930 skiftet navn til Asola – AS pluss initialene O for Olaf og LA for Larsen. Olaf Larsen døde i 1920, 53 år gammel. Sønnen Orvar Larsen (1898-1965) overtok fabrikken etter sin far. Svigerinnen til Olaf Larsen, Augusta Andresen, gift med Alf Andresen, hadde fire sønner og en datter. Den ene sønnen var operasanger Ivar F. Andresen (1896-1940) og det er initialene til operasangeren som ble varemerke: IFA-pastillen. I 1968 overtok Kiellands fabrikker ASOLA og i 1975 kjøpte Nidar opp Kiellands fabrikker, men IFA-pastillen ble med ved eierskiftene. På baksiden av dagens esker med IFA-pastiller uttaler operasanger seg om pastillens “fornemste egenskaper” datert Dresden 5. november 1930, året da sjokoladefabrikken skiftet navn. Søster og svoger overtar Bakkehavn Oppføringen av Bakkehavn fant sted rundt den tiden Olaf Larsen var medeier i Freia, etablerte egen sjokoladefabrikk og var engasjert i boligspekulasjoner som fikk en bråstopp med ”Kristianiakrakket” i 1899. Hva hans egentlige planer med gården var, bortsett fra sommervillaen, er usikkert, men det ble hans svoger, Dinius Soot Pedersen gift med Olaf Larsens søster Hanna Sofie, som kjøpte Bakkehavn i 1899. I sommervillaen eller våningshuset bodde de nye eierne, men Olaf Larsen var nok en hyppig gjest som kastet glans over det praktfulle huset. Holmsenfamilien Datter til Hanna Sofie og Dinius, Valborg, giftet seg med Rolf Kristian Holmsen fra Lofsrud og det ble disse som skulle drive gården videre. Bakkehavn ble i familien frem til Oslo kommune kjøpte gården i 1948. De tidligere eiere drev deretter videre som forpaktere. Den siste forpakter i familien var Johan Holmsen, sønn av Valborg og Rolf Kristian Holmsen. Rett etter 2. verdenskrig ble glassverandaene i hovedhuset bygd inn og huset fikk det utseende vi kjenner i dag. Låvebrann i 1955 I 1955 brant uthusbygningen ned, men hovedhus og sidebygning ble reddet. Storfeholdet opphørte rundt 1950, gris, høns og hest henimot 1968. I 1978 flyttet Holmsenfamilien fra hovedbygningen som deretter stod tom i 1 ½ år før kommunen benyttet hovedbygningen i forbindelse med innvandrere. De siste som bodde på gården fra Holmsenfamilien, i sidebygningen, flyttet først ut midt på 1980-tallet. Galleri Bakkehavn Gård Midt på 1980-tallet flyttet Galleri Bakkehavn Gård inn, drevet av ildsjeler fra det kunstinteresserte miljø på Abildsø og Manglerud. I nær 15 år holdt de aktivt på med kunst og kultur. I denne perioden hadde også Tove Nilsen sin skrivestue på gården. Siste utstilling i Galleri Bakkehavn fant sted høsten 2000. I annen etasje flyttet Bakkehavn kvalifiseringssenter inn i 1998, men flyttet ut i 2010. Friluftsbarnehage I 2001 var Havnehagan Friluftsbarnehage på plass i nyoppusset første etasje. Manglerud bydel overtok fra Oslo kommunale boligbedrift forvaltningsansvaret for Bakkehavn gård i 1998. Etter bydelsendringene i 2004 ble det Østensjø bydel som fikk forvalteransvaret. I 2002 ble Bakkehavn gård med omkringliggende arealer inkludert i Østensjøområdet Miljøpark. Bakkehavntoppen I 1955 brant uthusbygningen ned, men hovedhus og sidebygning ble reddet. Storfeholdet opphørte rundt 1950, gris, høns og hest henimot 1968. I 1978 flyttet Holmsenfamilien fra hovedbygningen som deretter stod tom i 1 ½ år før kommunen benyttet hovedbygningen i forbindelse med innvandrere. De siste som bodde på gården fra Holmsenfamilien, i sidebygningen, flyttet først ut midt på 1980-tallet. Sauebeite Høsten 2007 og våren 2008 ble det bygget et 700 meter langt sauegjerde på området sør for bygningene. Lørdag 7. juni 2008 ble det sluppet fem søyer og 15 lam inn på enga. Det var et sommerbeiteprosjekt satt i verk av Østensjøvannets Venner med støtte fra Bydel Østensjø og Regionkontor Landbruk. Sauene kom fra en gård i Nittedal i regi av Beitepatruljen til Norges Vel. Sommerbeitet for sau fortsatte i 2009 og 2010. De to siste årene har det i en periode også beitet to hester fra samme gård som sauene. Noe av bakgrunnen for sauebeitet er at man på denne måten skal holde vegetasjonen nede, slik det var før dyreholdet opphørte for 40-50 år siden. Kulturlandskapet kan på denne måten holdes i hevd og virke historiefortellende for oss som bruker området.

< Tilbake til oversikt Nummer 18 August 1999 Les utgaven i PDF Innholdsfortegnelse Leder: Byggeprosjekt Ulsrudveien/Østensjøveien Avtale om Kulturlandskapspleie En liten prat på Abildsø gård (med Svein Valdem) Gåsebestanden ved Østensjøvannet på vei nedover Båt på Østensjøvannet Gjedde Nostalgi (om kjempegjedde) Mitt Østensjøvann: Astrid Helljesen forteller Den norske Eterfabrikk og Fagerås gård Det var fint vær i fjor sommer også! (tanker om slått og engblomster) Nabobesøk langs Østensjøvannet (tre førsteklasser fra Ekeberg skole) Vi ser på forskjellige trær: Lind De forunderlige humlefluene Vann, den livsviktige væsken - del 2 (del 3 i neste nr.) Østensjøvannets kulturfond er oppløst Nye informasjonsplakater ved Østensjøvannet Et historisk samarbeidsprosjekt mellom 4H, Park- og Idrett og ØVV (kulturlandskapspleie) Høstens aktiviteter Forrige Neste