Søk

1/1 Natur | Virvelløse dyr Virvelløse dyr Mangfoldet blant de virvelløse dyrene (invertebratene) er enormt. Det tar lang tid å sette seg inn i egenskaper og utbredelse til disse dyregruppene. Vi tar her sikte på å gjengi beskrivelser og bilder av dyr som er funnet ved Østensjøvannet. Begrepet "virvelløst dyr" henspeiler på at organismen ikke har noen ryggsøyle (ofte med forbenete virvler omkring), slik f.eks. fugl, fisk og pattedyr (du!) har. I dyreriket er det mange flere rekker med virvelløse dyr enn de som har ryggvirvler. Mange av disse rekkene kjenner du sikkert godt, mens andre har du kanskje aldri hørt om. Vi skal ikke gå igjennom alle her, men noen av rekkene blir behandlet nærmere der vi har informasjon om arter og individer ved Østensjøvannet. Først kommer de som kanskje er minst kjent for deg, mens på slutten av listen kommer de gruppene som er bedre kjent. Ringet strandblomsterflue. Foto: Michael Hundeide. Les og lær mer om insektene som lever ved Østensjøvannet Finn ut litt mer om muslinger og snegler Noen av dyrerikets rekker Leddyr med underrekkene Insekter Dagsommerfugler Krepsdyr Edderkoppdyr Edderkoppnett Svamper: små, primitive, fastsittende dyr, med uregelmessig form. Har ikke indre organer, men ett ytre lag oppstivet av forkalkede celler og et indre lag fyllt med en geléaktig masse. Representert i ferskvann med familien Spongillidae. Ferskvannssvamper sitter på stein eller planter, som brune eller grågrønne klumper. 5 arter i Norge. Nesledyr: mest kjente grupper er maneter og koraller som kun lever i sjøen. Ferskvannsarter finnes i klassen småmaneter (Hydrozoa). Sylinderformet kropp, kun to cellelag (indre og ytre) der mellomrommet er fyllt med en gele. Neslecellene, som har gitt rekken navn, inneholder små pigger (stiletter) med giftstoff som sprøytes inn i byttedyret. Dette utløses ved berøring. Artene i slektene Hydra og Chlorohydra kan bli 1-3 cm lange. Flatormer: ormer og mark som oftest flattrykt horisontalt. Mange lever som parasitter i andre større organismer. Eksempler; flimmerormer, ikter og bendelormer. Slimormer: Forekomst av ferskvannsarter i Norge er lite kjent. Hjuldyr: Flesteparten av artene i denne gruppen lever i ferskvann, fuktig jord eller mose. Opptil 1mm lange. Tross størrelsen har de en avansert struktur, hvor et av kjennetegnene er en krans av flimmerhår (cilier) foran, som både fører mat inn i munnen og driver dyret fremover i vannet. Overlever tørkeperioder ved å gå i dvale. Krassere: Ormlignende parasitter i tarmen hos virveldyr (særlig fisk). Størrelse 1-3 cm. Et av kjennetegnene er at hodet er dekket av pigger, som hjelper til å komme rundt i vertsdyret. Taglormer: Flesteparten av artene lever i ferskvann. Påfallende lik hår (f.eks. hestetagl). Kroppen dekket av et vokslignende lag (kutikula). Kan bli 30-50 cm lang. Bukhåringer: Dyrene i denne gruppen har små flimmerhår (cilier) på buksiden. Opptil 1 mm lange. Mange arter lever i ferskvann og fuktig jord. Rundormer: Langstrakte ormer, som oftest hvite eller gjennomsiktige, som er spisse i begge ender. Den enkle kroppsbygningen kan tilpasses mange levesett. Finnes i jord, vann, råtnende organisk materiale eller snylter som indre parasitt på virveldyr. Eksempler er Trikiner i kjøtt og menneskets spolorm. Noen lever inni planter, der en kjent art er potetål, som snylter røttene til potet. 15 000 arter beskrevet. Leddormer: Leddelte ormer med bløt og langstrakt kropp. Alle ledd har omtrent samme bygning. Rekken har tre klasser: flerbørstemark (bare i havet), fåbørstemark (i jord og ferskvann, bl.a. meitemark) og igler (flest arter i ferskvann). Mosdyr: Små kolonidannende dyr, som regel i havet. 7 ferskvannsarter. Små og uanselige, men veldig vanlige. Dekker som oftest blad, røtter og pinner. Bjørnedyr: Små (0,2-0,5 mm) dyr med 4 par bein og en klumpete kropp. Tåler uttørking, og kan i uttørket tilstand overleve -200°C. 60 arter kjent i Norge, men utbredelse lite kjent. Bløtdyr med blant annet klassene muslinger og snegler

1/1 Natur | Naturvernhefter ELDRE BESKRIVELSER AV ØSTENSJØVANNET Østlandske naturvernforening (nå Naturvernforbundet Oslo og Akershus) ga i 1965 og 1979 ut to interessante hefter om Østensjøvannet og det biologiske mangfoldet. Mye er endret og mye er oppdaget senere, men heftene gir et godt innblikk i datidens kunnskap og forståelse. Mye er også like relevant nå som da. Heftene er tilgjengelig via Nasjonalbiblioteket for brukere med norske IP-adresser. Naturvernforbundet har i 2025 godkjent at vi gjør heftene tilgjengelige på denne måten. Les dem her:

1/1 Natur | Amfibier Amfibier ved Østensjøvannet I Norge har vi 5 arter amfibier, og hele 4 av dem er rapportert ved vannet gjennom tidene. Alle 5 kan teoretisk forekomme ved vannet. Men kombinasjonen av at artene sjelden blir innrapportert og det faktum at alle artene har gått kraftig tilbake, er det få observasjoner av amfibier. Det snakkes om at en sjette art i Norge, damfrosken Det kan hende den er i,stand til å etablere seg i den sørøstre delen av Norge. Amfibiene er spesialtilpasset livet i vann. De kan puste direkte gjennom huden og overvintrer i dvale på bunnen av innsjøer. Norges fem arter i klassen amfibier: Orden halepadder (Caudata) liten salamander stor salamander Orden haleløse padder (Anura) vanlig frosk spissnutet frosk padde Orden ormepadder (Gymniphiona). Tropiske arter, ikke i Norge Ambibieobservasjoner Vi tar gjerne imot rapporter om amfibier som blir sett ved Østensjøvannet. Husk å legge ved beskrivelse av funnet. Send informasjonen til post@ostensjovannet.no . Her ser vi spissnutet frosk som parrer 1. mai 2003. Spissnutefrosk mellom Eterfabrikken og Bølerbekken Spissnutefrosk, foto Audun Brekke Skrindo, 6.9.2014 Heldigvis har vi naturinteresserte beboere rundt Østensjøvannet. De skjønner alle at det er lett å oppleve fine naturopplevelser i hele miljøparken. Mange er nysgjerrige på hvilke arter de møter på sine turer eller i sin egen hage. Beboere på disponentboligen ved Eterfabrikken har i sommer opplevd en omfattende forekomst av frosk og lurte på hvilken art det var. Norges to froskearter kan være vanskelig å skille fra hverandre. Derfor tok de kontakt med Østensjøvannets Venner. Biolog Audun Brekke Skrindo rykket ut og fikk sett på froskene. Det viste seg at det var den rødlistede arten spissnutefrosk. Foreningen ser med interesse på funnet og vil arbeide for å sikre at arten kan eksistere videre i området. Amfibiefunn i nyere tid viser oss at Østensjøvannet har flere viktige trekkveier enn vi har vært klar over. Spissnutefrosken forekommer i den sørlige og østre delen av landet vårt. Arten er kategorisert som «sjelden» og herpetologene antar at den kan flyttes til den mer kritiske kategorien «sårbar» ved den neste oppdateringen av IUCN s liste over truede arter. Dette skyldes antagelig at leveområdene til arten er gått tapt. Vil du lære mer? På nettsidene til Norsk zoologisk forening kan du lære mer om herptiler (amfibier og reptiler).

1/2 Vern | Naturreservatet Østensjøvannet naturreservat Østensjøvannet naturreservat ble opprettet i 1992. Formålet med vernet er «å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området .» Reservatet består av selve Østensjøvannet med en kantsone rundt og Bogerudmyra. Til sammen har dette et areal på 539 dekar (209 dekar land og 330 dekar vann). Store naturverdier Østensjøvannet naturreservat har store og viktige naturverdier. Det er en naturlig næringsrik innsjø som er svært rik på bunndyr. Østensjøvannet er også en av Norges rikeste innsjøer når det gjelder vann- og sumpplanter. Naturreservatet har stor betydning for fugl, særlig som raste- og hvileplass for fugler under vår- og høsttrekket. I tillegg er det hekke- og oppvekstområde for mange fuglearter, og et viktig område for flaggermus. Få mer informasjon om naturreservatet og naturverdiene i faktaark fra Naturbase. Les mer om naturen og artene i Østensjøområdet på våre natur-sider. Vernebestemmelser og regler for ferdsel Naturreservatet har sin egen forskrift med bestemmelser for området. Dette er de viktigste bestemmelsene for besøkende til Østensjøvannet: All vegetasjon i vann og på land er vernet mot skade og ødeleggelse. Dyre- og fuglelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade og ødeleggelse. Hunder skal holdes i bånd. Fiske er bare tillatt når det ligger is på vannet. Det er ikke lov å bruke robåt, kano eller noen form for motorisert ferdsel i naturreservatet. Du kan lese hele forskriften her. Visste du at Østensjøvannet naturreservat er et av Norges mest besøkte naturreservat? Det er registrert over 250 000 besøkende årlig! Det er derfor viktig at alle som ferdes i området, følger bestemmelsene i forskriften. Ikke forstyrr fuglene eller tråkk ned sårbare planter! Det er satt opp et taugjerde rundt deler av vannet, med noen åpninger der du kan komme helt ned til vannet for å nyte utsikten, ta bilder eller gå ut på isen. Holder du deg på utsiden av taugjerdet, tar du vare på plantene, fuglene og dyrene i naturreservatet. Det er Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus som er forvaltningsmyndighet for naturreservatet. Statens naturoppsyn er ansvarlig for oppsyn. Forvaltningen av området skjer i samarbeid med Oslo kommune som har ansvaret for miljøparken rundt. Østensjøvannets venner samarbeider med Statsforvalteren og kommunen, - vi sørger blant annet for skjøtsel, beiting og bekjempelse av fremmede plantearter. Les mer om forvaltningsplanen for naturreservatet og miljøparken her . Kartutsnitt fra Miljødirektoratets naturbase Forvaltning av naturreservatet Utvidelse av naturreservatet? Statsforvalteren varslet igangsetting av supplerende vern i 2024. Her foreslår de betydelige utvidelser av Østensjøvannet naturreservat. Blant annet er det foreslått å inkludere Vadedammen og Bølerbekkdalen i naturreservatet, samt en rekke andre områder rundt Østensjøvannet og Bogerudmyra. Les mer om den foreslåtte utvidelsen og se kart i denne artikkelen fra Sothøna nr 68 .

1/1 Historie | Kulturlandskap Østensjøvannets kulturlandskap med røtter fra yngre steinalder Midt i Oslo i landets mest urbane område ligger Østensjøvannet - denne forunderlige innsjøen som har lokket til seg generasjoner av botanikere, ornitologer, entomologer (insektsforskere) og limnologer (ferskvannsforskere). Her finner vi røtter tilbake til en av byens eldste gårdsbosetninger med en rekke kulturminner innenfor et lite område. Kan noen annen hovedstad by på maken? Kulturhistorisk bakgrunn Etter siste istid stod havet drøye 200 m over dagens nivå. Landet steg. Marine avleiringer gjorde Oslodalen og ”Oslohverfi” (Oslogrenda, middelaldernavnet på omlandet rundt Østensjøvannet) svært fruktbar. Løsfunn fra Nøstvedtkulturen(navn på en stor gruppe funn fra tiden ca. 5000-3000 f. Kr.), skafthulløks fra sen-neolittisk tid (ca. 3000 1500 f. Kr.) m.m. er funnet ved Østensjø gård. Det er derfor sannsynlig at det har vært en steinalderboplass i området. Vingårdene Skøyen (Skodvin), Abildsø (Apaldvin), Ryen (Rugvin) samt Østensjø, Oppsal og Bøler er gårder fra eldre jernalder. De kan ha blitt ryddet allerede rundt 500 e. Kr. Gårdene Haslefet, Østby og Solberg ble antakelig ryddet i Vikingtida. Manglerud, Langerud og Bogerud så dagens lys i høymiddelalderen. Den tidlige bosetningen var velsignet med veier som bandt Oslogrenda sammen. Over høydedraget ved Langerud finner vi retser av en oldtidsvei fra Enebakk. Vintertraséen av dette veifaret gikk over Langemosen ved Abildsø og videre til Oslo. En annen fersdelsåre ligger på Østsiden av Østensjøvannet. Eldgamle tørrmurer bringer veien fram i åsen under Oppsal. Denne traséen gikk gjennom Østmarka til Enebakk. Oldtidsveiene ble bundet sammen med nok et gammelt veifar over Tallbergåsen vest for Østensjøvannet. Oslogrendas 28 gravhauger langs disse ferdselsårene taler sitt tydelige språk. Kampene på Ryenberget kjenner vi fra kong Sverres saga. Langemosen nevnes i skriftlige kilder på 1200-tallet. Ribbungesnes sveitehøvding, Audun Austansjor fra Østensjø, finner vi i Håkon Håkonssons saga. Audun falt i set slag mot birkebeinerne i 1221 ved Ekornholmen i Mjøsa. Det er rimelig å anta at Østensjø var en stor og staselig gård den gang. Svartedauen i 1349 fór hardt fram i Aker. Jernaldergårdene rundt Østensjøvannet slapp merkelig nok lettere unna. På Østensjø og Abildsø gikk driften uavbrudt videre. Bøler; Oppsal og Skøyen fortsatte også, men bare med et av sine to opprinnelige bruk. Ni av grendas 16 gårder klarte seg. Etter reformasjonen i 1536 gikk Oslogrendas gårder over fra å være kirkegods til krongods. Gårdene ble etter hvert solgt til private eiere. I 1628 kjøpte Christianias borgermester Niels Toller Skøyen gård. Jørgen Pløen, trelast handler i Christiania, overtok Skøyen i 1783 og stiftsamtmann N. Emanuel de Thygeson kjøpte i 1883. Jørgen Wetlesen overtok Abildsø gård i 1845. Han startet Akershus Amts Landbruksskole, landets andre landbruksskole. Her foregikk de første systematisk forsøk med kryssing av feraser for å øke melkeproduksjonen. Minna Wetlesen etablerte i 1865 landets første husholdningsskole for piker nettopp her. Søndre og Nordre Østensjø har gjennom tidene hatt ulike eiere. Paul Thorstensen fra den kjente Colbjørnsenslekta fra Arneberg i Solør, kjøpte Østensjø gård i 1663. Den siste eier fra slekta var Anna Colbjørnsdatter som overtok gården i 1730 I tiden 1811-37 var gården i Jørgen Youngs eie. I 1838 kjøpte Halvor Tveter Søndre Østensjø, og i 1868 Nordre. Han samlet derved begge Østensjøgårdene igjen. Sønnen Haakon var forvalter av Bygdøy Kongsgård i sju år, men overtok Østensjø i 1875. På 1700-tallet gikk planketransporten fra Enebakk til Christiania over Østensjøvannet. På slutten av 1800-tallet til ca. 1930 drev man isskjæring i stor stil her. Kulturlandskapet før 1900 En del av gårdene i ”Oslohverfi” ble liggende øde etter ”Svartedauen. De åpne åkerlappene etter avfolkede bruk ble nok benyttet til beitemark for krøtter fra gårder som overlevde ”Mannedauen”. De grove trekkene av det vi kan ane i dag, ble nok formet en gang i middelalderen. Svært mye av Oslogrenda er nå nedbygd. Kulturlandsskapet den gang var preget av et mønster av havnehager, åkrer, løvenger m.m. stykket opp av treklynger, åkerholmer, busker, beskårete trær, myrsumper, dammer og steingjerder. På 1800-tallet må vi regne med at dyktige jordbrukere, som Wetlesens på Abildsø og Tveter på Østensjø, sørget for endringer i landskapet. Av eldre kart ser vi at bekkefar er forandret sikkert for å bedre jordbruksvilkårene. Wetlesen drev jordbruksskole, og Tveter tok mot århundreskiftet imot elever fra Vinterlandbruksskolen. Mer moderne driftsprinsipper førte med seg en omlegging fra selvforsyningsjordbruk til handelsjordbruk i løpet av 1800-tallet. Kulturlandskapet etter 1900 Oppstykkingen av gårdene til villatomter skjøt fart rundt århundreskiftet. På Oppsal var man først ute i større omfang. Spøkefugler har i ettertid kalt Akers eldste nybyggerkoloni for hovedstadens første drabantby. Deretter skjedde det samme på Abildsø og Skøyen. Dette forårsaket store inngrep i kulturlandskapet. Haakon Tveter beskrev nybyggingen slik: ”Forresten har bebyggelsen andnu ikke nogetsteds naaet ned til vandet, hvorimod høidene paa østsiden, Skøien og Opsal-gaardene er stærkt bebygget, likesom den store nye Østensjø skole ligger ved vannets nordre ende ”. Klarere kunne det ikke sies. Kulturlandsskape i Oslogrenda hadde fått sine første alvorlige reduksjoner. For Østensjøområdets nye innbyggere var kulturlandskapet gull verdt. Almedalens praktfulle edeløvskog var i sin beste stand. Badekulper fantes i de fleste bekkene. Høyet lekte i vinden rundt begge gårdene. Krøtteret beitet og åkerriksas sang gledet forbipasserende. Nedenfor Tallberget beitet hester fra Abildsø og Manglerud og på Ryen stod åkrene gyldne. Åkerholmene fikk navn. Kruttøya ble det hetend mmidt i åkeren på Ryen, Eikelunden ved Abildsø og Ormelunden på Østensjø. Dyrkingen på jordene ved Østensjøvannet og Bogerudmyra gikk noen steder helt ned til vannkanten. Takrørsbeltene var langt mer beskjedne enn i dag. Med økende næringstilsig fra bebyggelsen skjøt veksten av våtmarks- og vannplanter fart. Tveter plantet inn nye arter i våtmarksbeltene. Fra 1950 70 fulgte så angrepene på ”Oslohverfi”s førsteklasses jordbruksareale tett. Østensjøbyen ble en realitet: Lambertseter, Oppsal, Ryen, Manglerud, Langerud, Bøler, Rustad, Bogerud og til slutt Søndre Skøyen. Den gamle ærverdige Oslogrenda rundt Østensjøvannet var nesten radert ut. Kulturlandskapet i dag Restene av ”Oslohverfi” inneholder de viktigste ladskapselementene. Østensjøvannet har et nedslagsfelt på ca. 11 km2. Innsjøen mottar derfor store vannmengder. Dette gir gode veskstforhold for våtmarksplanter og for en rekke løvtrær og busker. Her drives ikke moderne skogsdrift og en rekke løvtræør har blitt svært gamle. Jordbruket er fortsatt i hevd på Abildsø og Østensjø gård. Bekkene går fortsatt åpne de siste hundre metrene mot Østensjøvannet omkranset av svartor og noe gråor og minner oss om at her har folk med stor sans for vår kultur- og naturarv hatt ansvaret. Landskapets utforming, skuringsstriper , rundsva og flyttblokker forteller om isens smelting i istidas siste fase. Abildsø gård troner midt i jordbrukslandskapet på en gigantisk åkerholme. Eik og hassel minner om tider med varmere klima. Almedalen, en praktfull edelløvskog i en gammel ravinedal, viser oss spennende vekster og rester etter en gammel dam. Gjennom rike ødeenger og ulike typer hagemarksskog blir vi minnet om de gamle havnehagene. Oldtidsveiene, gravhaugene, ruiner etter husmannsplassene Slora og Bakken, Abildsø og Østensjøs viktige antikvariske gårdsanlegg gir området en historisk dybde. Gamle trær, en gammel allé, overgangene mellom åker, eng, løvskog,barskog, våtmark og vann gjør at vi fortsatt har en rik og godt bevart naturstruktur ved Østensjøvannet. Den store naturvariasjon gir et svært godt tilbud til insekter og fugler. Østensjøvannet er en viktig raste- og hvileplass for fugl. Hele 209 fuglearter er observert her. Et høyt tall for et så lite område. Rådyr, rev, grevling, ekorn og pinnsvin er pattedyr du kan treffe i områdene rundt vannet. Hovedstaden har et kulturlandskap midt i byen som inneholder sjeldne kvaliteter. Svært få, om noen hovedsteder har noe lignende i byggesonen. Parsellhagene I sørøst ligger det et større område med parsellhager. Les mer om Eterjordet parsellhager Finn Gulbrandsen

1/1 Natur | Fisk Fisk i Østensjøvannet Ved Østensjøvannet er det funnet fire fiskearter: Gjedde Abbor Mort Karuss Tips oss dersom du har dokumentasjon på funn av andre arter! Les mer om fiskemiljøet i Østensjøvannet denne rapporten , skrevet av Åge Brabrand (zoologisk museum i Oslo) i 1998. Fiske i Østensjøvannet På en av de første dagene i 2002 ble det gjort en pen fangst av en isfisker på besøk ved vannet (se bildet til høyre). To gjedder på ca. 2 kg og en abbor på ca. 400 gram ble trukket opp av vannet i løpte av et par timer. Fiskeren hadde også fått opp flere mindre abbor, men de ble sluppet ut igjen. Isfiskeren så frem til en god middag. Foto: Leif Dan Birkemoe Informasjon om fiskeartene: Gjedde (Esox lucius) Jevnstor rygg og gattfinne langt bak på kroppen, bred lang snute Gjedda kan i ekstreme tilfeller bli nesten 2m lang og veie 20 kg. Utbredt over hele Europa, og trivs i grunne vegetasjonsrike vann og elver. Kjent som en glupsk predator som spiser mange andre fiskearter. Individer som er blitt 30 år er kjent. Gjedda er utmerket matfisk, men ikke i Norge mest utnyttet til sportsfiske Abbor Abbor (Perca fluviatilis ) Høy og sammentrykt kropp, piggstråler i fremre del av ryggfinnen, rødoransje buk- og gattfinne. Kan bli 50 cm. Hannen sjelden mer enn 0.5 kg. Finnes i mesteparten av Europa og østover til Sibir. Stimfisk. Tilpasningsdyktig, finnes i både sure og næringsrike vann. Som liten spises mest plankton, og går seinere over til krepsdyr og noen ganger ørretyngel. Velsmakende matfisk og viktig sportsfisk på landsbasis. Populær hos isfiskere. Mort Mort (Rutilus rutilus) Slank høyrygget. Rød iris på øyet, butt snute med tykke lepper. Sølvgrå kropp med rødlige finner. Opptil 40 cm, og 1 kg, men vanligvis 10-20 cm) Utbredelse i det nordlige Europa og øst til det Kaspiske hav. I Norge; vanlig på østlandet nord til Tynset, vest til Drammenselva. Kan gå i brakkvann. Stimfisk som lever av insektlarver, krepsdyr, snegler og planter. Ikke viktig matfisk, men viktig som føde for gjedde. Karuss Karuss (Carassius carassius) Høy og sammentrykt, typisk karpefisk. Opptil 45 cm, 3,5 kg, men i Norge sjelden over 15 cm. Finnes i mesteparten av Europa og østover til Kina. Mange bøker nevner at forekomster i Norge er utsatt. Det foreligger derimot klare indiser på at også denne arten, som så mange andre fiskearter vi finner i Norge idag, invandret fra øst dengang Østersjøen strakk seg langt inn i dent som nå er Sverige. Arten foretrekker stille vann med rik vegetasjon. Arten tåler lavt oksygeninnhold og kan redusere aktiviteten til et minimum om vinteren, uten at den går helt over i dvale. For Østensjøvannets del, hvor det er nok oksygen, er karussen aktiv hele året. Føden består av smådyr, insekter, insektlarver og planter. Kan bli gammel (opptil 40 år). Ingen betydning som matfisk, men brukes noe til agnfisk. Kilde: Fisker (Naturen i farger), Aschehoug, 1989

1/1 Forening | Samarbeidspartnere Våre kontakter og samarbeidspartnere Skadd fugl, forurensning og uregelmessigheter: Ved oljeutslipp o.l. kontaktes Vann- og avløpsetatens døgnvakt: 23 44 09 00. Skadet vilt meldes politiet 02 800. Andre uregelmessigheter meldes kommunen via www.bymelding.no . Skadd fugl kan også meldes til Fuglehjelpen 911 65 789. Besøkssenter våtmark Oslo Nettside: https://www.vatmarkoslo.no/ Facebook: https://www.facebook.com/vatmark/ E-post: post@vatmarkoslo.no Østensjø lokalhistoriske bilder Nettside: https://ostensjo-hist.no/omeka/ E-post: post@ostensjovannet.no Oslo Elveforum Nettside: https://www.osloelveforum.org/ Facebook: https://www.facebook.com/Osloelveforum/ E-post: post@osloelveforum.no BirdLife Oslo og Akershus Nettside: https://oa.birdlife.no/ Facebook: https://www.facebook.com/oafugl/ E-post: leder@oa.birdlife.no Østensjø Historielag Nettsisde: https://www.ostensjo-hist.no/# Facebook: https://www.facebook.com/groups/708705099144493/ E-post: histlag@online.no Søndre Aker historielag Nettside: https://sondreaker.no/ E-post: styret@sondreaker.no Oslo og omland friluftsråd Nettside: https://www.osloogomlandfriluftsrad.no/ Facebook: https://www.facebook.com/Osloogomlandfriluftsrad/ E-post: oof@friluftsrad.no Abildsø gård Nettside: https://www.abildso.org/ Facebook: https://www.facebook.com/Abilds%C3%B8-G%C3%A5rd-100064482144657/ Østensjø Husflidslag Nettside: https://husflid.no/lag/oslo-regionhusflidslag/ostensjo-husflidslag/ Facebook: https://www.facebook.com/Ostensjo/ Østensjø bydel Nettside: https://www.oslo.kommune.no/bydeler/bydel-ostensjo/ Facebook: https://www.facebook.com/bydelostensjo/ Bymiljøetaten Nettside: https://www.oslo.kommune.no/etater-foretak-og-ombud/bymiljoetaten/ Facebook: https://www.facebook.com/bymiljoetaten/ E-post: postmottak@bym.oslo.kommune.no Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus Nettside: https://www.statsforvalteren.no/ostfold-buskerud-oslo-og-akershus/ Facebook: https://www.facebook.com/sfos.no/followers/ Statens naturoppsyn Nettside: https://www.miljodirektoratet.no/om-oss/miljodirektoratets-organisasjon/statens- naturoppsyn/ Vann- og avløpsetaten Nettside: https://www.oslo.kommune.no/etater-foretak-og-ombud/vann-og-avlopsetaten/ E-post: postmottak@vav.oslo.kommune.no Sabima Nettside: https://www.sabima.no/ Facebook: https://www.facebook.com/SABIMANorge/ E-post: sabima@sabima.no ADOPSJONSSKOLENE Følgende skoler har «adoptert» hver sin del av Østensjøvannet gjennom Oslo Elveforums adopsjonsprogram: Østensjø, Abildsø, Rustad, Oppsal, Manglerud, Bøler og Nøklevann. Disse, samt Høyenhall skole deltar bl.a. i foreningens årlige Ruskenaksjon.

1/1 Natur | Fremmede arter Fremmede planter ved Østensjøvannet Fremmede planter er arter som er spredt ved hjelp av menneskelig aktivitet til områder der de ikke hører naturlig hjemme. Noen av dem er en trussel mot det biologiske mangfoldet i Norge (kilde: Artsdatabanken). Ved Østensjøvannet er det blant annet disse fremmede artene som er problematiske: Blankmispel Sibirkornell Alaskakornell Fagerfredløs Hvitsteinkløver Legesteinkløver Rødhyll Platanlønn Kjempespringsfrø Russekål Hagelupin Vasspest Amerikamjølke Parkslirekne Rynkerose Kanadagullris Ullborre Kjempebjørnekjeks Edelgran Kjempebjørnekjeks Edelgran I samarbeid med Bymiljøetaten i Oslo kommune bekjemper Østensjøvannets Venner miljøparken og omegn disse artene. Dette gjøres hver sommer og vi oppfordrer alle tilå hjelpe til slik at disse artene ikke utkonkurrerer eksisterende vegetasjon. I tillegg til plantearter er det mange andre som er fremmed i norsk natur. Brunskogsnegle (tidligere feilaktig kalt iberiaskogsnegle) er vel kjent for hageeiere, og den finnes dessverre også i store mengder rundt vannet. Et annet godt kjent eksempel er kanadagås. Les mer om fremmede arter og fremmedartslista hos Artsdatabanken. Fremmede arter regnes som en av de største truslene mot biologisk mangfold, globalt, nasjonalt og lokalt her hos oss. Skal vi klare å beholde den stedegne vegetasjonen rundt vannet, må plantene bekjempes. Dette er en stor utfordring. I 2024 brukte Østensjøvannets Venner 1.100 timer på dette arbeidet. Hvordan spres artene? Spredningen er et resultat av menneskelig aktivitet. Fremmede arter har vært importert, solgt og plantet ut i norske hager. Herfra sprer de seg enten med vinden, med fugler eller ved at hageavfall dumpes i grøntområder. Derfor blir disse artene omtalt som «hagerømlinger». Forsøk på bekjempelse kan gjøre vondt verre om det ikke gjøres på riktig måte. I vårt arbeid har vi prioritert å hindre videre spredning. Etter hvert som vi har fått kontroll på dette, har vi startet med å fjerne plantene helt ved oppgraving. Et stort problem er at artene finnes i utallige hager og kan spre seg over store avstander. Vi oppfordrer derfor private grunneiere til å fjerne plantene fra egen eiendom. Generelt ber vi om at hageavfall leveres på hageavfallsmottak på Grønmo eller Haraldrud. Er man helt sikker på at det ikke inneholder fremmede arter, kan det komposteres. Fremmede arter skal legges i tette poser og kastes som restavfall. Har du fremmede arter i hagen er viktig at blomstene kastes i restavfall før de slipper frø. Vi tar gjerne mot informasjon om forekomster både på offentlig og privat grunn. Kontakt oss om du ønsker råd. Østensjøvannets Venner bekjemper de fleste nevnte artene. Bymiljøetaten tar seg av bl.a. parkslirekne, kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø, mongolspringfrø m.fl. Her kan du lese om hvorledes vi så på situasjonen i 2007 (Sothøna nr. 33) . Siden da har situasjonen forverret seg og bekjempelsen er intensivert. Mer informasjon om enkelte fremmede arter: Russekål Denne arten har vist seg å være svært vanskelig å bekjempe. En enkelt plante kan årlig produsere opptil 10.000 frø og roten kan stikke opptil 1,5 meter ned i bakken. Den er derfor vanskelig å fjerne, og det beste vi kan gjøre er å hindre den fra ytterligere spredning og la hvert enkeltindivid etter hvert dø. Planten er flerårig, men ikke eviglevende. Dersom planten har fått stå uten bekjempelse, er det en betydelig risiko for at spiredyktige frø finnes på bakken lenge etter at vi har luket. Området må derfor kontrolleres i flere år etter at bestanden tilsynelatende er borte. Les mer om russekål på Fagus. Kanadagullris Denne arten er seiglivet, men etter mange års bekjempelse er den i klar tilbakegang i vårt område. Den lar seg grave opp, men det mest effektive har vært å luke før planten setter frø. En enkeltplante kan årlig produsere opptil 10.000 frø som lett føres vekk med vinden. Vi er derfor avhengig av å bekjempe arten i en stor buffersone rundt våre naturområder. Les mer om kanadagullris på Fagus. Sibirkornell Denne arten finnes i mange hager, og den sprer seg først og fremst ved at fugl tar med seg bær , potensielt over lange avstander. Dette forklarer hvorfor vi har funnet store bestander ute på Bogerudmyra. Les mer om sibirkornell på Store Norske Leksikon. Hagelupin Dette er en pen, lettgjenkjennelig hageplante som har spredd seg mye i naturen takket være oss mennesker. Heldigvis sprer den seg bare lokalt, med mindre menneskelige tiltak innebærer flytting av frø eller jordmasser inneholdende frø. Den er også relativt lett å spa opp, men frø som allerede har falt på bakken har dessverre spireevne i flere tiår. Det er derfor tidkrevende å bekjempe forekomster. I Østensjøområdet er det nå bare i Bakkehavnområdet det er gjenstående bestander av betydning. Disse bekjempes sakte men sikkert. Les mer om arten på Fagus. Parkslirekne Denne arten er særdeles besværlig å bekjempe, og bruk av gift (glyfosat) er av og til siste utvei. Dette er ikke noe folk flest kan drive med. Det er svært få gjenværende forekomster i miljøparken. Eventuelle observasjoner kan meldes til Østensjøvannets Venner eller Oslo kommune, Bymiljøetaten. Les mer om arten på Fagus.

1/1 Natur | Tamdyr Tamme dyr i Østensjøområdet miljøpark Den naturen du opplever rundt Østensjøvannet er et resultat av både menneskenes rydding og drift av naturen, men også mange tamme dyrs iherdige beiteinnsats. Når den intensive husdyrdriften opphører, starter naturens gjenerobring. Gjengroingen starter, og samfunnet blir nødt til å gjøre et valg om hvordan landskapet skal se ut. Ved Østensjøvannet har vi klart å gjeninnføre beiting på mange arealer. Hester, kyr og sauer beiter ved vannet idag. Dette gjør at engene opprettholdes og vi kan nyte blomsterenger og summende insekter og åpne områder som ellers raskt ville blitt buskas og utilgjengelig. Det er hestebeite flere steder i miljøparken, på Abildsø gård og i området rundt krysset Østensjøveien/Eterveien. Østensjøvannets Venner har lagt ned et betydelig arbeid i å rydde Bekkasinmyra, området mellom turveien og vannet nedenfor Østensjø gård. Her har vi i mange år hatt sauebeie. På Bakkehavn er det storfebeite, etter at vi noen år hadde sau her. Oksen Buste på jobb ved Østensjøvannet Hester på beite Sauebeite i miljøparken Skotsk høylandsfe Eksempel på vårslepp, på Bakkehavn 2008 Fem søyer og ti lam ble lørdag 7. juni sluppet på enga ved Bakkehavn Gård. Det tok ikke lange stunden før en viss skepsis til det nye området var overvunnet og det saftige grønne gresset tatt i besittelse. Agronom Lise Nicoline Hartviksen fra Søndre Nesgutu gård i Nittedal leverte sauene som ble grundig attestert friske av veterinær Kjetil Hamnes fra Mattilsynet som nøye sjekket besetningen. Sauer som flyttes til sommerbeite i et annet fylke trenger spesiell oppmerksomhet fra veterinær. Gjerde er satt opp i en lengde av 700 meter og forsynt med 12V elektrisk gjerdetrå i nedkant rundt hele området for å hindre hunder i å trenge seg inn. Lise ga dugnadsgruppen i Østensjøvannets Venner skryt for godt utført arbeid. Rundt 250 dugnadstimer har det tatt å få gjerde i stand til sauene kunne ta det i bruk. De fem søyene er gitt navnene Fauna, Flora, Sigrid, Snuppa og ?. Sammen med de ti lammene er det mer enn nok fór for hele sommeren på de 20-25 dekar i skråningen ned mot Abildsø- bo og rehabiliteringssenter som vil ha beiteområdet som en del av sin sansehage. For naturbarnehagen vil beiteområdet inngå som del av kulturlandskapet som på denne måten for naturlig skjøtsel. Vegetasjonen holdes nede, et overordnet mål med beiteprosjektet. Da lemmene på tilhengeren ble felt ned, breket sauene og var med ett litt usikre på hva de nå gikk i møte. Det gikk ikke lenge før den første sauen passerte grinda som førte inn til beiteområdet. Når den første sauen var kommet inn på beiteområdet fulgte de andre raskt etter. Straks satte flokken kurs gjennom enga på vei mot et skyggefullt sted. Barna fulgte spent etter saueflokken som straks tok fatt på beitingen. Sauene viste seg uredde og ville gjerne ha kontakt med barn. Flokken vimset litt rundt mens barna så på. Det er snart 50 år siden sist det var dyr på Bakkehavn. Sauene mot Abildsø- bo og rehabiliteringssenter. Veterinær Kjetil Hamnes fra Mattilsynet (til v.) sjekker at alle papirer til dyreeier Lise Nicoline Hartvigsen er i orden. Amund Kveim, leder i ØVV, holder godt om et av lammene. På hans venstre side, tidligere leder av Østensjø bydelsutvalg, Arnfinn Aabø, og helt til venstre, Hans, en av beboerne i området som hilste tiltaket med glede. Til høyre saueeier Lise Nicoline Hartvigsen.

1/1 Natur | Fugler Totaloversikt over arter som er sett ved Østensjøvannet Listen nedenfor utgjør "totalt sett gjennom alle tider". Mange av artene er svært sjeldne gjester. Antallet er nå oppe i 235 fuglearter. Det er imidlertid verdt å merke seg at antallet arter siden den faste tellingen begynte er 1991 allerede oppe i nesten 200 igjen. Legg merke til at svært sjeldne registreringer må godkjennes sjeldenhetskommité før man kan sitere registreringen andre steder. Listen er gruppert etter ordener. Kilder : Norsk rødliste 2015, Gyldendals store fugleguide, Svensson m.fl. (2010) , Norsk fugleatlas, NOF (1994), Norsk Fuglehåndbok PG. Bentz m.fl. Aschehoug (1988), Artsdatabanken m.m. Listen er basert på fugletelling 2024 (BirdLife Norge avd. Oslo og Akershus) Rødlistekategori i oversikten henviser til artens status på rødlista. Les mer om rødlistearter her. Art Vitenskapelig navn Rødliste status Orden Ringgås Branta bernicla Andefugler Kanadagås Branta canadensis Andefugler Hvitkinngås Branta leucopsis Andefugler Stripegås Anser indicus Andefugler Snøgås Anser caerulescens Andefugler Grågås Anser anser Andefugler Taigasædgås Anser fabalis EN Andefugler Kortnebbgås Anser brachyrhynchus Andefugler Tundrasædgås Anser serrirostris VU Andefugler Tundragås Anser albifrons Andefugler Dverggås Anser erythropus CR Andefugler Knoppsvane Cygnus olor Andefugler Sangsvane Cygnus cygnus Andefugler Gravand Tadorna tadorna Andefugler Mandarinand Aix galericulata Andefugler Knekkand Spatula querquedula EN Andefugler Skjeand Anas clypeata VU Andefugler Snadderand Mareca strepera NT Andefugler Brunnakke Mareca penelope Andefugler Stokkand Anas platyrhynchos Andefugler Stjertand Anas acuta VU Andefugler Krikkand Anas crecca Andefugler Taffeland Aythya ferina Andefugler Toppand Aythya fuligula Andefugler Bergand Aythya marila EN Andefugler Ærfugl Somateria mollissima VU Andefugler Sjøorre Melanitta fusca VU Andefugler Svartand Melanitta nigra VU Andefugler Havelle Clangula hyemalis NT Andefugler Kvinand Bucephala clangula Andefugler Lappfiskand Mergus albellus VU Andefugler Laksand Mergus merganser Andefugler Siland Mergus serrator Andefugler Orrfugl Tetrao tetrix Hønsefugler Fasan Phasianus colchicus Hønsefugler Vaktel Coturnix coturnix VU Hønsefugler Nattravn Caprimulgus europaeus Nattravnfugler Tårnseiler Apus apus NT Seilerfugler Gjøk Cuculus canorus NT Gjøkfugler Bydue Columba livia domestica Duefugler Skogdue Columba oenas Duefugler Ringdue Columba palumbus Duefugler Turteldue Streptopelia turtur Duefugler Tyrkerdue Streptopelia decaocto NT Duefugler Vannrikse Rallus aquaticus VU Tranefugler Åkerrikse Crex crex CR Tranefugler Myrrikse Porzana porzana EN Tranefugler Sivhøne Gallinula chloropus VU Tranefugler Sothøne Fulica atra VU Tranefugler Gråhodesultanhøne Porphyrio poliocephalus Tranefugler Trane Grus grus Tranefugler Dvergdykker Tachybaptus ruficollis EN Dykkere Gråstrupedykker Podiceps grisegena Dykkere Toppdykker Podiceps cristatus Dykkere Horndykker Podiceps auritus VU Dykkere Svarthalsdykker Podiceps nigricollis Dykkere Tjeld Haematopus ostralegus NT Vade-, måke- og alkefugler Heilo Pluvialis apricaria NT Vade-, måke- og alkefugler Sandlo Charadrius hiaticula Vade-, måke- og alkefugler Dverglo Charadrius dubius VU Vade-, måke- og alkefugler Vipe Vanellus vanellus CR Vade-, måke- og alkefugler Småspove Numenius phaeopus NT Vade-, måke- og alkefugler Storspove Numenius arquata EN Vade-, måke- og alkefugler Lappspove Limosa lapponica Vade-, måke- og alkefugler Svarthalespove Limosa limosa CR Vade-, måke- og alkefugler Kvartbekkasin Lymnocryptes minimus Vade-, måke- og alkefugler Rugde Scolopax rusticola Vade-, måke- og alkefugler Dobbeltbekkasin Gallinago media NT Vade-, måke- og alkefugler Enkeltbekkasin Gallinago gallinago Vade-, måke- og alkefugler Polarsvømmesnipe Phalaropus fulicarius Vade-, måke- og alkefugler Svømmesnipe Phalaropus lobatus NT Vade-, måke- og alkefugler Strandsnipe Actitis hypoleucos Vade-, måke- og alkefugler Skogsnipe Tringa ochropus Vade-, måke- og alkefugler Grønnstilk Tringa glareola Vade-, måke- og alkefugler Rødstilk Tringa totanus NT Vade-, måke- og alkefugler Sotsnipe Tringa erythropus Vade-, måke- og alkefugler Gluttsnipe Tringa nebularia Vade-, måke- og alkefugler Steinvender Arenaria interpres Vade-, måke- og alkefugler Brushane Philomachus pugnax VU Vade-, måke- og alkefugler Temmincksnipe Calidris temminckii Vade-, måke- og alkefugler Myrsnipe Calidris alpina Vade-, måke- og alkefugler Dvergsnipe Calidris minuta Vade-, måke- og alkefugler Svartterne Chlidonias niger Vade-, måke- og alkefugler Hvitvingesvartterne Chlidonias leucopterus Vade-, måke- og alkefugler Rødnebbterne Sterna paradisaea Vade-, måke- og alkefugler Makrellterne Sterna hirundo EN Vade-, måke- og alkefugler Dvergmåke Hydrocoloeus minutus VU Vade-, måke- og alkefugler Krykkje Rissa tridactyla EN Vade-, måke- og alkefugler Sabinemåke Xema sabini Vade-, måke- og alkefugler Hettemåke Chroicocephalus ridibundus CR Vade-, måke- og alkefugler Svartehavsmåke Ichthyaetus melanocephalus Vade-, måke- og alkefugler Fiskemåke Larus canus VU Vade-, måke- og alkefugler Gråmåke Larus argentatus VU Vade-, måke- og alkefugler Svartbak Larus marinus Vade-, måke- og alkefugler Polarmåke Larus hyperboreus Vade-, måke- og alkefugler Sildemåke Larus fuscus Vade-, måke- og alkefugler Grønlandsmåke Larus glaucoides Vade-, måke- og alkefugler Storjo Stercorarius skua Vade-, måke- og alkefugler Alke Alca torda VU Vade-, måke- og alkefugler Lomvi Uria aalge CR Vade-, måke- og alkefugler Smålom Gavia stellata Lommer Storlom Gavia arctica Lommer Storskarv Phalacrocorax carbo NT Sulefugler Egretthegre Ardea alba Pelikan- og hegrefugler Gråhegre Ardea cinerea Pelikan- og hegrefugler Fiskeørn Pandion haliaetus VU Haukefugler Vepsevåk Pernis apivorus NT Haukefugler Kongeørn Aquila chrysaetos Haukefugler Spurvehauk Accipiter nisus Haukefugler Hønsehauk Accipiter gentilis VU Haukefugler Sivhauk Circus aeruginosus NT Haukefugler Myrhauk Circus cyaneus EN Haukefugler Enghauk Circus pygargus Haukefugler Havørn Haliaeetus albicilla Haukefugler Fjellvåk Buteo lagopus Haukefugler Musvåk Buteo buteo Haukefugler Perleugle Aegolius funereus Ugler Spurveugle Glaucidium passerinum Ugler Hornugle Asio otus Ugler Jordugle Asio flammeus Ugler Snøugle Bubo scandiacus CR Ugler Hubro Bubo bubo EN Ugler Kattugle Strix aluco Ugler Isfugl Alcedo atthis Råkefugler Vendehals Jynx torquilla Spettefugler Dvergspett Dendrocopos minor Spettefugler Flaggspett Dendrocopos major Spettefugler Hvitryggspett Dendrocopos leucotos Spettefugler Svartspett Dryocopus martius Spettefugler Grønnspett Picus viridis Spettefugler Gråspett Picus canus Spettefugler Tårnfalk Falco tinnunculus Falkefugler Dvergfalk Falco columbarius Falkefugler Lerkefalk Falco subbuteo NT Falkefugler Jaktfalk Falco rusticolus VU Falkefugler Vandrefalk Falco peregrinus Falkefugler Pirol Oriolus oriolus Spurvefugler Varsler Lanius excubitor Spurvefugler Tornskate Lanius collurio Spurvefugler Lavskrike Perisoreus infaustus Spurvefugler Nøtteskrike Garrulus glandarius Spurvefugler Skjære Pica pica Spurvefugler Nøttekråke Nucifraga caryocatactes Spurvefugler Kaie Corvus monedula Spurvefugler Kornkråke Corvus frugilegus VU Spurvefugler Svartkråke Corvus corone Spurvefugler Kråke Corvus cornix Spurvefugler Ravn Corvus corax Spurvefugler Sidensvans Bombycilla garrulus Spurvefugler Svartmeis Periparus ater Spurvefugler Toppmeis Lophophanes cristatus Spurvefugler Løvmeis Poecile palustris Spurvefugler Granmeis Poecile montanus VU Spurvefugler Blåmeis Cyanistes caeruleus Spurvefugler Kjøttmeis Parus major Spurvefugler Skjeggmeis Panurus biarmicus EN Spurvefugler Trelerke Lullula arborea NT Spurvefugler Sanglerke Alauda arvensis NT Spurvefugler Topplerke Galerida cristata RE Spurvefugler Fjellerke Eremophila alpestris Spurvefugler Sandsvale Riparia riparia VU Spurvefugler Låvesvale Hirundo rustica Spurvefugler Taksvale Delichon urbicum NT Spurvefugler Amursvale Cecropis daurica Spurvefugler Stjertmeis Aegithalos caudatus Spurvefugler Bøksanger Phylloscopus sibilatrix Spurvefugler Fuglekongesanger Phylloscopus proregulus Spurvefugler Brunsanger Phylloscopus fuscatus Spurvefugler Løvsanger Phylloscopus trochilus Spurvefugler Gransanger Phylloscopus collybita Spurvefugler Trostesanger Acrocephalus arundinaceus Spurvefugler Sivsanger Acrocephalus schoenobaenus Spurvefugler Busksanger Acrocephalus dometorum Spurvefugler Rørsanger Acrocephalus scirpaceus Spurvefugler Myrsanger Acrocephalus palustris Spurvefugler Gulsanger Hippolais icterina Spurvefugler Gresshoppesanger Locustella naevia NT Spurvefugler Munk Sylvia atricapilla Spurvefugler Hagesanger Sylvia borin Spurvefugler Møller Sylvia curruca Spurvefugler Tornsanger Sylvia communis Spurvefugler Rødtoppfuglekonge Regulus ignicapilla Spurvefugler Fuglekonge Regulus regulus Spurvefugler Gjerdesmett Troglodytes troglodytes Spurvefugler Spettmeis Sitta europaea Spurvefugler Trekryper Certhia familiaris Spurvefugler Stær Sturnus vulgaris NT Spurvefugler Måltrost Turdus philomelos Spurvefugler Duetrost Turdus viscivorus Spurvefugler Rødvingetrost Turdus iliacus Spurvefugler Svarttrost Turdus merula Spurvefugler Gråtrost Turdus pilaris Spurvefugler Ringtrost Turdus torquatus Spurvefugler Gråfluesnapper Muscicapa striata Spurvefugler Rødstrupe Erithacus rubecula Spurvefugler Nattergal Luscinia luscinia NT Spurvefugler Blåstrupe Luscinia svecica Spurvefugler Dvergfluesnapper Ficedula parva Spurvefugler Svarthvit fluesnapper Ficedula hypoleuca Spurvefugler Svartrødstjert Phoenicurus ochruros EN Spurvefugler

1/1 Natur | Lav og mose Lav og mose ved Østensjøvannet Østensjøvannet er en av naturperlene innenfor Oslos byggesone. Vannet er mest kjent for det rike fuglelivet og selve vannet er vernet som naturreservat. Også i kantsonene rundt vannet og omegnen rundt for øvrig finnes ulike artsrike naturtyper. Botaniske undersøkelser er foretatt tidligere i området og karplantefloraen er godt kjent, men ingen undersøkelser med vekt på moser og lav er så langt publisert. For å få bedre kjennskap til dette artsmangfoldet fikk Østensjøvannets Venner i 2010 utarbeidet en liste over moser og lav ved Østensjøvannet. Arbeidet ble utført av Harald Bratli og Reidar Haugan. Det er registrert 246 lavarter og 117 mosearter rundt Østensjøvannet. Interessert i å lære mer om dette? Last ned rapporten om lav og mose . Har du bilder av lav og mose som du vil supplere oss med, tar vi gjerne imot en e-postbeskjed om det. Send oss en melding på post@ostensjovannet.no

1/1 Historie | Kulturkart Østensjø kulturkart Dette kartet ble utarbeidet sammen med Østensjø Historielag tilbake i 2007. Det er for tiden under oppdatering. Kartet viser 55 objekter av kulturell interesse i Østensjø bydel. Kartet ligger p.t. på historielagets sider: Gå videre til Østensjø kulturkart her.